Er det noen som har flyttet fra byen til landet og trives?

Vi er ganske urbane, har bodd i USA og Australia, og mange år i Oslo og Tr.heim. Nå leker vi med tanken på å bygge hus på landet. Med så mange barn må vi ha et stort nok hus som vi kan trives i, og de vokser ikke på trær i byen. Spesielt ikke med nok soverom.

Det som bekymrer meg er at barna kanskje få lang skolevei, og ikke kommer til å ha venner i nærmeste omkrets.

Hva er deres tanker om dette?

En venninne av meg har gjort det. Hun var en skikkelig byjente og vi hadde aldri trodd at hun skulle flytte på landet og trives med det. Men det gjorde hun. Hun fant seg mann fra landet og da var det gjort. Hun stortrives med det.

Jeg har gjort det og overlevd med glans. Endte opp med 50 meter skolevei og totalt 6 2005-barn i gaten.

Det er forskjell på "landet", altså. Man trenger ikke å flytte kilometervis fra folk selv om man flytter ut i provinsen.

Venninnen min flyttet til Hadeland i Oppland. Det er skikkelig på landet men det er veldig fint der altså.

Jeg bor på landet, og vi har det fint her. 🙂
Vi skal overta gården til svigerforeldrene mine, men den ligger veldig sentralt i bygda. Det er gangavstand til butikker, skole, samfunnshus og alt vi måtte trenge. Det tar kanskje 10 min å gå til skolen, i normalt tempo. Storebror kan finne på å bruke en time, siden han finner så mye morsomt å studere på veien.

Poenget mitt er at det går fint an å finne seg hus på landet, uten at det nødvendigvis ligger langt utenfor allfarvei.
Her vi bor tar det ca 1 time å kjøre inn til Bergen.

Veronal skrev:

Jeg har gjort det og overlevd med glans. Endte opp med 50 meter skolevei og totalt 6 2005-barn i gaten.

Det er forskjell på "landet", altså. Man trenger ikke å flytte kilometervis fra folk selv om man flytter ut i provinsen.

Nei, men vi tenker LANDET. Ser for oss en stor tomt, masse boltreplass, nær marka osv.

Vi kan ikke flytte for langt heller. Begge jobber i byen, men drømmer om å kunne redusere stillingen etterhvert.

MissS skrev:

Vi kan ikke flytte for langt heller. Begge jobber i byen, men drømmer om å kunne redusere stillingen etterhvert.

Er det på landet utenfor Trondhjem da eller?

Om dere vil trives avhenger jo litt av hvor "øde" dere tenker å flytte, hva er det dere bruker i byen nå som dere ikke får der (på daglig, ukentlig basis) og hvilke andre fordeler/ulemper kan dere veie opp mot hverandre.
Er man urban, så tror jeg ofte det er mer tanken som er skremmende, enn selve det å bo utenfor byen .

Jeg bor på landet. Halvtime å kjøre til sentrum, stor tomt med plass til masse barn og kaniner og hva du nå har, seks minutter å rusle til marka, badevann fem minutter unna og bare rene, skjære idyllen. Billig er det også der.

Elsker stedet, landet og det hele. Ungene har 800 meter å gå til skolen, gangvei hele veien.

Vi bor skikkelig på landet. Altså; ingen naboer i sikte, men likevel er det bare et par kilometer ned til grenda, hvor det er nærbutikk, skole og barnehage. Vi bor jo på gård da, og har god plass, masse frihet og jeg synes det er herlig å ikke ha noen tett innpå. Nå har jeg aldri vært et utpreget bymenneske da, men har bodd i byggefelt osv tidligere, og må si jeg trives bedre slik vi bor nå.


Vi trives godt med å bo slik, og ungene lider absolutt ingen nød. De får skolebuss de første årene hvertfall, og vi kjører jo uansett forbi på vei til jobb så henting og levering er jo greit.

Vi har ofte unger på besøk, og ungene besøker andre. Vi må såklart planlegge litt mer, og avtale, men jeg synes det har sine fordeler også. De må kjøres til aktiviteter, men det må de jo stort sett uansett ung alder.

Vi flyttet fra byen til "landet" (ikke LANDET, atså) utenfor Trondheim, og stortrives. Mye mer oversiktig lokalmiljø, liten skole, aktivt og inkluderende lokalmiljø osv. Samtidig har vi god bussforbindelse inn til byen og dermed alt av byliv innen rekkevidde når vi måtte ønske det. Vi solgte nedslitt 80 kvm blokkleilighet og kjøpte splitter nytt 140 kvm rekkehus, og gikk i pluss. Det var i stor grad motivasjonen vår; å få bedre plass og samtidig høyne bostandarden uten å gå konkurs.

... jeg antar at du ikke vil høre fra oss som er vokst opp på landet og er sjeleglad for å ha kommet seg til byen og biter seg fast her med nebb og klør?

MissS skrev:

Nei, men vi tenker LANDET. Ser for oss en stor tomt, masse boltreplass, nær marka osv.

Er det et krav at dere skal bo øde? Hva er stor tomt, da?

Her jeg bor (som ikke er aktuelt for deg, men bare for sammenlikningsen skyld) ligger tomtene på 1 mål, man bor på markagrensen og man har masse friareal (både marka, lekeplasser, fotballbaner osv.).

Lykken skrev:

Er det på landet utenfor Trondhjem da eller?

Om dere vil trives avhenger jo litt av hvor "øde" dere tenker å flytte, hva er det dere bruker i byen nå som dere ikke får der (på daglig, ukentlig basis) og hvilke andre fordeler/ulemper kan dere veie opp mot hverandre.
Er man urban, så tror jeg ofte det er mer tanken som er skremmende, enn selve det å bo utenfor byen .

Utenfor Tr.heim, ja. Vi så på en tomt utenfor byen for noen mnd siden, men der fikk jeg litt klaus rett og slett.

Fordeler:

*Hus med nok soverom og plass til alle
*Hage og uteplass vi kan kose oss på uten ha dele med naboen
*Ikke mye farting til byen = mindre pengebruk på cafe osv
*stillheten og roen jeg savner i byen
*kunne la de større ungene leke ute uten tilsyn (kan ikke det her pga meget smal og trafikkert vei, samt trikkeskinne helt inntil tomta).
*kort vei til marka

Ulemper:
*lengere reisevei til jobb
*mulig bomvei (planer om det visstnok)
*må ha to biler
*lengere reisevei til venner (men vi må jo uansett i bilen, så 20 min til eller fra spiller ikke så stor rolle)
*redd for at det blir langt til ungenes venner, at vi ender opp med å måtte kjøre de mye
*mulig lang skolevei
*langt til nærmeste latte. (men den kan jeg jo lage selv på Nespresson min )

Ja, det var det jeg kom på nå.

Hvor utenfor Trondheim, da, MissS? Prikk??

ming skrev:

Vi flyttet fra byen til "landet" (ikke LANDET, atså) utenfor Trondheim, og stortrives. Mye mer oversiktig lokalmiljø, liten skole, aktivt og inkluderende lokalmiljø osv. Samtidig har vi god bussforbindelse inn til byen og dermed alt av byliv innen rekkevidde når vi måtte ønske det. Vi solgte nedslitt 80 kvm blokkleilighet og kjøpte splitter nytt 140 kvm rekkehus, og gikk i pluss. Det var i stor grad motivasjonen vår; å få bedre plass og samtidig høyne bostandarden uten å gå konkurs.

Lurer fælt på hvor dette er!

Scarlett skrev:

... jeg antar at du ikke vil høre fra oss som er vokst opp på landet og er sjeleglad for å ha kommet seg til byen og biter seg fast her med nebb og klør?

Veronal skrev:

Er det et krav at dere skal bo øde? Hva er stor tomt, da?

Her jeg bor (som ikke er aktuelt for deg, men bare for sammenlikningsen skyld) ligger tomtene på 1 mål, man bor på markagrensen og man har masse friareal (både marka, lekeplasser, fotballbaner osv.).

Neida, vi må ikke bo øde altså. Men jeg vet ikke om jeg har så lyst til å bo i byggefelt heller. Da forsvinner litt av sjarmen vi ønsker.

Hvilke områder er aktuelle for dere da?
Jeg er selv oppvokst i byen og har bodd lenge i kort avstand til en by, sånn litt på "landet". Men nå har vi virkelig flyttet på LANDET. Vi har 1 mål med tomt, stort hus, skole og butikk 500m unna. Nærmeste by er fortsatt bare 15 min unna, så vi har ikke bosatt oss helt inni skauen.

Vi trives kjempegodt vi da. 🙂

ming skrev:

Hvor utenfor Trondheim, da, MissS? Prikk??

Hvor vi ser? Overalt. Jeg er stortsett åpen for alt, det samme er mannen.

Eller mener du hvor vi så på tomt? Hva het det da? Dragsten var det, ja.

Mex skrev:

Hvilke områder er aktuelle for dere da?
Jeg er selv oppvokst i byen og har bodd lenge i kort avstand til en by, sånn litt på "landet". Men nå har vi virkelig flyttet på LANDET. Vi har 1 mål med tomt, stort hus, skole og butikk 500m unna. Nærmeste by er fortsatt bare 15 min unna, så vi har ikke bosatt oss helt inni skauen.

Vi trives kjempegodt vi da. 🙂

Noe sånt jeg ser for meg.

MissS skrev:

Hvor vi ser? Overalt. Jeg er stortsett åpen for alt, det samme er mannen.

Eller mener du hvor vi så på tomt? Hva het det da? Dragsten var det, ja.

Det er LANDET, ja ... Hører at folk trives godt der, men skjønner absolutt hvorfor du fikk klaus-følelse, da, ja.