Aldersgrense på julegaver?

Jeg har bare to tantebarn, på hhv. 21 og 26. Jeg sluttet delvis med bursdagsgaver da de ble 18 (de får hvis vi feirer sammen, men jeg sender ikke), men gir fortsatt julegaver. Hadde jeg hatt veldig mange, hadde situasjonen sikkert vært annerledes.

Vi slutter med familieselskaper i anledning bursdager for barn når de er konfirmert, og julegaver når barna er 18 (det er snakk om besteforeldre/ tanter og onkler som bor i nærheten, typ søndagskaffe). Noen har et familieselskap når barnet fyller 18, ellers er det bare runde dager deretter.

Voksne man er sammen med på julaften får symbolske gaver (dvs noen mindre ting som ikke koster så mye, typ sokker, dusjsåpe, en bok og den slags). Barn som har fylt 18 kommer i den kategorien.

Syrinx skrev:

I min verden slutter man ikke å gi gaver.

Ikke i min heller.

Jeg har bare en niese og en bonusnevø. Niesa mi får i alle fall til jeg sier takk for meg i denne verdenen. Min bonusnevø får så lenge vi feirer jul sammen, om det tar slutt får vi se hva jeg gjør.

Jeg gir bursdagsgave kun til niesa mi, der vippser jeg som regel noen kroner.

I mannens familie er det ikke tradisjon for å gi gaver til voksne, så der slutter alt når de er 18.
I min familie slutter man aldri å gi gaver, så her må jeg dessverre fortsatt kjøpe gaver til min voksne fetter, gamle onkel og alle andre. Verst for de andre, egentlig, siden jeg har flest barn

Me slutta å få fra våre tanter og onklar da me var i 40-åra.

Me gir framleis gåver til våre totat 5 nieser og nevøar, sjølv om eldste snart er 19. Kjem ikkje til å slutte med det første. Men om siste barneprodusent i familen skulle få 5-6 barn på rappen, så er det mulig me må revurdere. Det er jo eit spørsmål om økonomi også.

Kjøper ikkje julegåve til søsken lengre.

Jeg kjøper for øvrig til broren min også.

Vi fikk fra tanter og onkler til vi var 18, det ble avtalt i familien.

Stompa skrev:

Jeg har bare to tantebarn, på hhv. 21 og 26. Jeg sluttet delvis med bursdagsgaver da de ble 18 (de får hvis vi feirer sammen, men jeg sender ikke), men gir fortsatt julegaver. Hadde jeg hatt veldig mange, hadde situasjonen sikkert vært annerledes.

Nokså likt som her. De to eldste tantebarna (barna til eks sin søster) er i 20-årene. De fikk ikke bursdagsgave dette året (første gang de ikke fikk, kun en hilsen i posten), men kommer til å få en liten julegave, kanskje kinogavekort el.

Jeg har fire nieser. De to andre er min bror sine døtre. Eldste er 16 og yngste er 13.

polarjenta skrev:

Jeg kjøper for øvrig til broren min også.

Jeg også. Har kun en bror. Vi kommer aldri til å slutte med det.

Jeg gir til mine (to) nieser og nevøer. Vi har mye kontakt. De er voksne og får gaver - og det kommer jeg til å fortsette med.
Mannen har sånn ca noen hundre nieser og nevøer, som vi sjelden ser - der gir vi kun til de to som er barn fortsatt.

jeg synes forøvrig det er en uting når det bare er barn som får gaver til jul. I vår familie vasser barna i pakker, så jeg synes ikke nødvendigvis at det er barna som alltid skal prioriteres. Jeg synes det er hyggelig å feire jul når alle får noe, og ingen utsettes for regelrette pakkeras.

Egentlig er dette et spørsmål om hvor lang en strikk er.

I Heltens familie ga vi til hans besteforeldre så lenge de levde, de andre hadde vi ikke særlig kontakt med så det ville blitt veldig rart. På min side gikk det gradvis over fra julepresanger til førjulspresanger av hjemmelagde greier (marmelader, kryddernøtter, eggelikør og alt mulig annet), fra de av oss som har fått laget slikt når vi møtes til juletreplukking siste søndagen før julaften. Ingen av oss har nevøer eller nieser på denne siden av Atlanter'n. Venners barn fikk til de flytta hjemmefra.

Bare ett tantebarn her og hun nok alltid få bursdags- og julegave fra oss

Jeg er tante til tre, og tror ikke jeg kommer til å slutte å gi gaver. Men hadde familien vært større hadde jeg nok sluttet på et eller annet tidspunkt.

Vi er veldig få, så gir til alle. Mannen har to søsken uten barn, jeg har to søsken der det er totalt to barn. Ingen mine, dine blant verken oss eller foreldre.

Mine foreldre og leddet der var mye større så de sluttet ved konfirmasjon.

I min verden slutter man ikke.

Jeg har ikke sluttet enda. Eldste tantebarnet er 19, og har sitt første år som student, og trenger derfor mer nå enn hun har gjort de siste årene. Nest eldste er 18. Begge disse har yngre brødre, på hhv 16 og 15. Jeg hadde ikke greid å kjøpe gave bare til guttene og ikke til storesøstrene deres. Jeg har ingen plan for når jeg skal slutte med å kjøpe gave til dem. Det må i tilfelle fases litt gradvis ut en god stund etter at alle har blitt voksne, så jeg slipper å kjøpe til noen, men ikke til alle, og slik at mine søsken samtidig kan slutte å kjøpe til mine barn (som er yngre enn deres). Det føles ikke naturlig på en lang stund enda i alle fall.

Vi slutter ikke, men gir gave rundt 5-600,- og det er både bursdag og julegave.

Alle, utenom et av våre tante/onkelbarn, er nå voksne. Og så har vi noen fine filletante barn også da. De er fortsatt barn.

I fjor var både 23-åringen og 22-åringen i full jobb, da slutta jeg å gi dem julegaver. I år veit jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, for småsøstrene på 19 og 20 jobber i år (skal studere neste år), men hvis jeg ikke gir dem gaver nå så får de jo færre gaver i sum.

Vi stopper ved konfirmasjonsalder på den eine sida av slekta (stor slekt) og har ingen plan om å stoppe på den andre sida (lita slekt). I den store slekta gir vi gåver til vaksne som ikkje har barn, på den andre sida får du vaksne gåver (sjølv om dei har barn).

Unntak om ein feirer saman, då gir vi gåve til dei vi feirer med.