Er barnepass litt "annenrangs oppdrag" i forbindelse med flytting?

Dette handler jo ikke om flyttehjelp og hva som er annenrangs oppdrag, men om ungenes forhold til besteforeldrene. Jeg skjønner godt at det er sårt at de ikke virker å være særlig interessert. Kanskje de ikke føler at de "kan" dem og er usikre på hvordan man skal omgås dem? De har jo hatt barn selv, så jeg antar at de vet noen grunnleggende ting hvertfall.

Kan mannen din snakke med dem og si fra at dere gjerne ønsker at ungene skal få ha dem som besteforeldre som er mer tilstede? Spørre om hva som gjør at de trekker seg, liksom, eller at de ikke deltar mer. Har ungene andre besteforeldre? Det er jo trist, men det er ingen menneskerett å ha gode og deltakende besteforeldre dessverre.

allium skrev:

Jeg hadde flyttet omtrent hva som helst heller enn å passe tre små barn. Jeg liker ikke andres barn.

Dette synes jeg er en pussig ting å si. Fordi: Hvis jeg tilbyr meg å hjelpe noen, så er det faktisk fordi jeg ønsker å hjelpe dem - ikke fordi jeg nødvendigvis har så lyst til å utføre selve arbeidet.

Appelsin skrev:

Det er forresten snakk om å passe to barn. Han der minste setter jeg ikke bort til noen.

Besteforeldre. Eneste barnebarna, som de møter 1-3 ganger i året.

Leit å lese, Appelsin. Det er deres tap.

Når det er besteforeldre så syns jeg det er utrolig trist at de ikke vil passe barnebarna.

For min egen del så bærer jeg heller piano enn å passe unger. Det er ikke det at jeg ikke hadde passet unger om jeg hadde blitt spurt om det, men jeg hadde vært misunnelig på de som bar møbler.

Nå må dere ikke bli så forståelsesfulle at jeg begynner å sippe her.
I hvert fall er jeg veldig glad for at mine foreldre ikke er sånn. Jeg vokste opp med én besteforelder og synes jo at mine barn er utrolig heldige som har alle fire i god behold.

Mannen min blir trist av dette. Jeg har ønsket at han skulle ta temaet opp med dem på en ordentlig måte gjennom flere år, men han er veldig konfliktsky og jeg tror neppe det kommer til å skje noengang og jeg blir vel nesten nødt til å respektere det.
Og så bør vi antakelig på ett eller annet tidspunkt slutte å bli skuffet eller overrasket over dette. Det er jo ikke slik at de har endret holdning over tid og jeg har heller ingen grunn til å tro at det bunner i en spesifikk årsak som vi har mulighet til å påvirke.

him skrev:

Leit å lese, Appelsin. Det er deres tap.

Ja! Det er det virkelig!

Hadde gladelig passet barnebarn i en slik situasjon.

Så leit
Er de vant til å passe barna alene, uten dere rundt dere og i deres hus/der dere bor og ikke der de selv er kjent? Det kan være det rett og sltt høres litt overveldende ut når det ikke er hjemme hos dem selv, og de ikke kan være i det huset barna bor i til vanlig

Edit: etter å ha lest litt lengre ut i tråden, den samtalen du gjengir hadde jeg som Katta tolket som at ja vi trenger egentlig ikke noe hjelp, men hvis dere til nød må komme kan dere jo ..eh, øh, ta med barna ut elns. (aka noe vi egentlig ikke trenger hjelp til men finner på i farta for å sysselsette dere)

Men er ikke hjelp hjelp da? Som i at alle monner drar?

Og det er da ikke alltid så lett for eldre, spesielt om de ikke kjenner barnebarna sine veldig godt, å skulle hoppe inn og passe dem. Jeg tror nok jeg kommer til å bli en sånn bestemor som heller hjelper til økonomisk og tar dem med på spesielle ting, fremfor å passe når det er omgangssyke eller oppbevaring som er problemet. :ærlig: Det er lite som gjør meg så svett som andres unger, spesielt når foreldrene er nøye på hvordan ungene skal ha det og ikke lar meg gjøre ting på min måte når jeg passer. Og jeg har virkelig ikke "tante-talent"...

Jeg mener ikke dette som kommentar til HI, men mer på generelt grunnlag. Jeg hadde tenkt at det er hyggelig å få tilbud om hjelp, og satset på at de kom mer på banen relasjonsmessig når barnebarna blir eldre og mindre skumle.

Eg trur ikkje det er automatikk i at besteforeldre har eit behov for å tilbringe tid med barnebarn. Det er ikkje alle som likar barn eingong. Besteforeldre eller ei. Det er trist og leit, upraktisk og sårande. Og ein kan godt seie at det er deira tap, men eg er ikkje så sikker på at denne typen besteforeldre filosoferer så mykje over nett dette. Det som er provoserande med desse er at dei veldig gjerne snakkar om og skryter over barnebarna.

Eg hadde også heller sjaua enn å passe barn, sånn i utgangspunktet. Og det handlar om at eg korkje har barnetekke eller tolmodighet.

Men du og mannen din har lov å tykje dette er sårt, Appelsin. Virkelig!

Og så trur eg det er viktig å ta ein ny runde med dei der du i klartekst forklarar kva dei kan hjelpe til med. Gi dei alternativ, liksom. Det er fullt forståelig at det beste hadde vore om dei kunne gi dei to eldste ein slags ferie eller tilbud medan flyttinga pågår. Men om dei ikkje er så gira på det, så kan dei kanskje stille opp med noko anna. Feks. sjauing? Og er dei klar over at det berre er dei to eldste, at det ikkje inkluderer minsten?

Bergensis skrev:

Eg trur ikkje det er automatikk i at besteforeldre har eit behov for å tilbringe tid med barnebarn. Det er ikkje alle som likar barn eingong. Besteforeldre eller ei. Det er trist og leit, upraktisk og sårande. Og ein kan godt seie at det er deira tap, men eg er ikkje så sikker på at denne typen besteforeldre filosoferer så mykje over nett dette. Det som er provoserande med desse er at dei veldig gjerne snakkar om og skryter over barnebarna.

Eg hadde også heller sjaua enn å passe barn, sånn i utgangspunktet. Og det handlar om at eg korkje har barnetekke eller tolmodighet.

Men du og mannen din har lov å tykje dette er sårt, Appelsin. Virkelig!

Og så trur eg det er viktig å ta ein ny runde med dei der du i klartekst forklarar kva dei kan hjelpe til med. Gi dei alternativ, liksom. Det er fullt forståelig at det beste hadde vore om dei kunne gi dei to eldste ein slags ferie eller tilbud medan flyttinga pågår. Men om dei ikkje er så gira på det, så kan dei kanskje stille opp med noko anna. Feks. sjauing? Og er dei klar over at det berre er dei to eldste, at det ikkje inkluderer minsten?

Og ikke minst legger ut i det vide og brede om hvor mye de gjør sammen med barnebarna sine til alle utenforstående.

Det er sårt, men det er deres tap. Det blir ingen barnebarn som kommer og besøker dem på gamlehjemmet. Relasjoner må bygges når det er små. En annen ting er at jeg ikke kan forstå at besteforeldre (som faktisk er foreldrene til en av foreldrene) ikke ønsker å avlaste litt innimellom. Jeg har fullt av barn på jobb og kan sikkert tenke meg å slappe av fra barnestyr når jeg ikke er på jobb, men når barna mine får barn så vil jeg jo avlaste dem litt. Jeg har selv opplevd absolutt ingen avlastning nå i åtte år, og det er faktisk litt frustrerende - selv om vi klarer oss.

oslo78 skrev:

Det er sårt, men det er deres tap. Det blir ingen barnebarn som kommer og besøker dem på gamlehjemmet. Relasjoner må bygges når det er små.

Nettopp. Og dette går ikkje berre på barnebarnas relasjon og forpliktelse overfor besteforeldre. Dette går også på barnas forhold til foreldrene. Dei kan ikkje forvente særleg engasjement frå oss når dei blir gamle. Dei har "svikta" i den perioden me trengde hjelp og støtte. Da kjenner ikkje eg noko behov for å stille opp med praktisk hjelp og støtte tilbake når dei blir gamle.

Og berre sånn i tilfelle nokon kjenner meg og familien, så gjelder dette ikkje meg/oss. Det er generelle betraktningar. Her "virkar" tre av fire besteforeldre. Innanfor rimelighetens grenser.

Jeg ser at alle svarene i tråden gjenspeiler det første jeg tenkte da jeg leste hovedinnlegget her: Her er det snakk om personlige preferanser (kanskje bortsett fra når det gjelder besteforeldre og andre som i min verden burde ha en personlig interesse i barna). Noen liker barn, andre ikke.

Selv er jeg sånn litt midt i mellom kjenner jeg. Vi har jo ikke barn selv enda (som kjent), men kjenner likevel litt igjen det enkelte sier her om at man ikke nødvendigvis liker andres barn så godt som sine egne barn. Nå er jo alle barn teknisk sett "andres barn" for meg, men jeg har likevel noen barn rundt meg som faller inn under kategorien "mine barn": Min svigerinnes barn, mine gudsønner, de aller fleste av mine nære venners barn osv. Skulle jeg være komfortabel med å passe dem måtte de være i kategorien "mine" barn, og aller viktigst: Det må være slik at både jeg og barna har et slikt forhold til hverandre som gjør at de hører på meg, og at vi trives med hverandre. Å passe barn som bare gråter hele tiden fordi de er utrygge med meg er bare slitsomt og fælt. 🙁

Når så det viser seg å dreie seg om besteforeldre blir jeg bare lei meg. Jeg hadde selv et fantastisk forhold til alle mine besteforeldre på tross av at de ikke bodde på samme sted som meg og jeg bare så dem i sommerferien, og jeg unner alle barn og besteforeldre å ha det slik. Det er veldig synd både for barna og disse besteforeldrene at dette ikke fungerer synes jeg. Barnebarn er jo liksom "livets dessert", hvor man bare kan ha kosen og slippe all oppdragelsen og hvor det nærmest er påbudt å skjemme barna bort og slikt. Synd at ikke disse besteforeldrene føler det sånn. 🙁

Jeg synes at dere bør be de komme for å hjelpe å rydde i kjelleren eller noe sånt. Så får i det minste barnebarna sett de litt til middag eller noe.

Bergensis skrev:

Nettopp. Og dette går ikkje berre på barnebarnas relasjon og forpliktelse overfor besteforeldre. Dette går også på barnas forhold til foreldrene. Dei kan ikkje forvente særleg engasjement frå oss når dei blir gamle. Dei har "svikta" i den perioden me trengde hjelp og støtte. Da kjenner ikkje eg noko behov for å stille opp med praktisk hjelp og støtte tilbake når dei blir gamle.

Og berre sånn i tilfelle nokon kjenner meg og familien, så gjelder dette ikkje meg/oss. Det er generelle betraktningar. Her "virkar" tre av fire besteforeldre. Innanfor rimelighetens grenser.

Jeg føler det akkurat sånn overfor svigers. Men jeg er jo såpass samvittighetsfull at jeg sikkert stiller opp likevel... Kanskje jeg skal bevege meg over i tråden om hvordan ta vare på seg selv og sette grenser igjen.:o

Konfliktsky eller ikke.
Mannen din bør kunne fortelle på en positiv måte at det hadde vært kjempehjelpsomt!!! om de kunne være barnevakt sånn at dere fikk pakket ut i ro og fred.

tink skrev:

Konfliktsky eller ikke.
Mannen din bør kunne fortelle på en positiv måte at det hadde vært kjempehjelpsomt!!! om de kunne være barnevakt sånn at dere fikk pakket ut i ro og fred.

Jeg driver og bearbeider as we speak.


Elise og den som skrev noe om sjauing. Sjauing - det er å lempe esker og møbler, eller?
Det skal nemlig foregå lørdag-mandag, med en rekke frivillig involverte. Svigers kunne komme tirsdag.
Jeg synes det blir for teit å dikte opp en "viktig" oppgave til dem, når vi vitterlig har en oppgave som vi synes er viktig nok.