Hva er ditt yndlingsord?

Dette er morsomt å si (det er en by): Ougadougou
Også dette: Onomatepoetikon

"sånn midt på 3", det er det ungen min på 10 år svarte da jeg spurte om maten var god.....

Ord som jeg ikke takler er "på en måte" og skal noen gjøre det enda værre blir det "på måte", jeg blir omtrent aggresiv!!!

Ord som samober sier jeg bruke mye er "ikke helt A-4", når jeg skal forklare ting som ikke er helt alminneligt.

Mine yndlingsord er engelske.

Jag simpelthen digger "despicable" (forkastelig), særlig sånn som daffy duck sier det.

Også "inevitable" (uunngåelig), det er et herlig ord.

"Jävlar"
"Månebedotten"
"Inkompetente fittekjerring" 😱

Eller dippedutt, når jeg ikke kommer på hva noe heter :skjer forøvrig ofte:

Har jeg yndlingsord, tro? Jeg liker iallefall "donanere". Det var en venninde som skapte det i en diskusjon, og ble skrekkelig fornærmet da jeg holdt på å le meg fordervet. Jeg syns det var helt glimrende og veldig beskrivende og har adoptert det som mitt eget.

Når jeg tenker meg om så bruker jeg veldig ofte "skrekkelig" og "glimrende" som adjektiver.

safran skrev:

Når jeg tenker meg om så bruker jeg veldig ofte "skrekkelig" og "glimrende" som adjektiver.

Det er brukbare ord, ja! Ord/uttrykk jeg bruker ofte, er "superbra" og "skrekk og gru". For tiden.

Dings brukes litt for altfor mye her. Et nytt ord jeg har lært meg er fattigmannsbimbo. Det er er en flott fornærmelse.

Jeg liker ikke utfordringer. Det brukes hele tiden i jobben min. Det er nemlig forbudt å snakke om problemer.

"Rævdeilig"

Det har jeg lært av Kif

Vissvas, sporenstreks og grusefull er skikkelige godord!
Jeg liker veldig godt et par engelske ord og, som oblivian, eternety og mushroom.

Ellers så bruker vi "happetittentuja" veldig ofte her i huset for tiden.

Mille skrev:

Vissvas, sporenstreks og grusefull er skikkelige godord!
Jeg liker veldig godt et par engelske ord og, som oblivian, eternety og mushroom.

Visvas, må det visst være. 🙂 (Jeg tror jeg har sett vissvass også, men det tror visst ikke ordbøkene mine.) Og oblivion og eternity. :flisespikker:

Mille skrev:

Ellers så bruker vi "happetittentuja" veldig ofte her i huset for tiden.

Det var derimot helt riktig stavet.

Jeg synes krakilsk er et herlig ord å si, men det er jo litt dialektavhengig da.

Og så liker jeg pekyranes og månebedotten. Bergensdialekten har så mange flotte ord!

Skilpadda skrev:

Visvas, må det visst være. 🙂 (Jeg tror jeg har sett vissvass også, men det tror visst ikke ordbøkene mine.) Og oblivion og eternity. :flisespikker:
Det var derimot helt riktig stavet.

Oi, jeg må ha vært trøtt når jeg skrev! Makan til flaue feil og da! *kjempeflau* Skal prøve å ikke la det gjenta seg o store flisespikker! *tilber*

Jeg synes forstavelsen bæl(tjukk l)- er fin; bælbra, bælfint m.fl.

Det må være sufficant Ja, og månebedotten.

Ryli skrev:

Jeg synes forstavelsen bæl(tjukk l)- er fin; bælbra, bælfint m.fl.

Bæljåt er et flott ord! Det passer for alt som er så Harry at Harry ikke lenger dekker.

Nenne skrev:

Bæljåt er et flott ord! Det passer for alt som er så Harry at Harry ikke lenger dekker.

Jåt? 😕 Det ordet har jeg aldri hørt før. Er det et lokalt uttrykk?

Har egentlig ikke noen faste yndlingsord, men sier ofte "Fuck" ganske høyt når jeg kjører bil og noen foran meg kjører megasakte, og jeg har dårlig tid!

Dialekta på hjemstedet mitt (som vi flyttet til da jeg var 11) har mange fantastiske ord som jeg har adoptert (selv om jeg ikke adopterte hele dialekta). Særlig skjellsord. 'Blæmkjæks' og 'mårhuggu' er to gode eksempler. Jeg liker også det lokale ordet 'rovletøyr' fra hjemstedet til samboeren min (lyden av det altså, er ganske likegyldig til betydningen, det er ikke et ord jeg har bruk for ofte).

'Karavole' er også et godt og dekkende trøndersk/nordmørsk uttrykk. Om en person som er harry og brautende. Regner med det er i slekt med Nennes 'bæljåt'.

Også liker jeg det hedmarkske 'gosj' for godteri.


Et ord jeg overhodet ikke liker er 'spektakulært'