Hvilke verdier er viktige for deg i din hverdag?

Det spørsmålet fikk jeg når jeg var på rehabiliteringsopphold nå. Det var utfordrende å svare på, men ga meg også noen aha-opplevelser.

Hvordan vil dere svare på et slikt spørsmål?

Jeg har tenkt gjennom en del ting i forhold til barna i hvert fall. Jeg vil at vi som familie har tid til hverandre. Tid til å snakke om inntrykkene vi har fått i løpet av dagen. Lytte til barna. Le sammen, ha det morsomt sammen, ha fine opplevelser sammen. Vise hverandre respekt, ikke krangle og kjefte. Være rause med hverandre, ikke minst i forhold til mannen. Skal man leve sammen et langt liv må må man være tolerante og rause.

Jeg er for tiden delvis på jobbjakt, og en ting jeg er opptatt av der, er å finne en meningsfylt jobb. At mitt arbeid der bidrar positivt til samfunnet og folkehelsen, og ikke bare til f.eks. firmaets inntjening.

Respekt for hverandre er viktig for meg. I det innebærer også høflighet. At vi evner å "se" hverandre selv om ord ikke blir sagt. Ha empati. Ang høflighet så tenker jeg at det må komme naturlig og at vi som foreldre går foran som et godt eksempel. Jeg har aldri sagt til mine jenter at de skal takke. Det gjør de helt av seg selv. Bry seg en gang for mye enn for lite.
Respekt for andre innebærer også å ta hensyn.
Det er nok endel flere ting men jeg er midt i oppussing av storesøsters rom og tar en liten pause.

Tid til hverandre. Både for oss som familie, men også tid til andre. Vi ønsker oss en inkluderende hverdag, der vi ikke bare inviterer folk hjem når huset er helgevasket og ryddet. Hverdagsgjester er jo noe av det koseligste som fins.

Tid og respekt er to viktige ting for meg også. Samarbeid, der vi kan gjøre ting i huset, slik at hverdagen blir lettere.

For meg er det viktig at vi kan ha minst et felles måltid hver dag, der vi snakker sammen og er sosiale sammen.

Dette er en type spørsmål jeg synes er vanskelig å svare på. Litt sånn at en er enig med siste taler og redd for å ikke være like glup.

Ikke bli gal, ikke bli skilt og ikke bli min mor.

Jeg synes spørsmålet er formulert slik at jeg egentlig ikke skjønner hva slags svar man tenker seg. Med "verdier" tenker jeg på ting som "integritet" og "respekt" og "omsorg", men det er vanskelig å svare på hvilke av disse som er viktige i hverdagen. (Jeg synes jo alle er viktige i hverdagen; det er ikke sånn at jeg synes noen verdier er viktige i hverdagen, mens andre bare er viktige av og til.) Eller er det egentlig spørsmål om hva som er viktig i hverdagen? For i så fall ville jeg kanskje svare "tid med familien", "ro for meg selv", "samvær med venner" og "en interessant jobb", men ingen av de tingene er jo verdier, så jeg er ikke helt sikker på om det er det du spør etter.

Tid, at ungene føler seg hørt og sett. Respekt, respekt for seg selv og for andre. Toleranse.

(Og så er jeg enig i skilpaddas innvendinger og tenker at spørsmålet kanskje er "Hva er verdifullt for deg" fremfor "Hvilke verdier er viktige"?)

Respekt var det første som datt ned i hodet mitt da jeg leste overskriften.
Respekt for andre, men også for seg selv.
Kardemommebyloven er kanskje banal, men den er god. Hadde alle tenkt som den, ville det vært en fredeligere verden.

Det er viktig for meg å ha tid sammen med barna og ha ro sammen med dem. Det oppsummerer store deler av livet mitt.
Lengre nede på listen er det viktig å ha tid sammen med mannen min fritt for snakk om praktiske ting, kontakt med venner og god, sunn mat.
Alt annet er luksus!

Jeg sliter med å klare tenke på hva som er verdifullt for meg - helt konkret, og det at det hele tiden overskygger ting jeg skulle ønske var bedre. Om noen skjønner opplegget. Istedet for å være glad over at vi er en fin familie, med friske medlemmer, fint hus, bra økonomi, glade barn, gode venner og nær familie - så bruker jeg for mye energi på å være misfornøyd med min egen helse, min egen (ikke eksisterende) jobbsituasjon, det at barna aldri sover, alt jeg har lyst på som vi likevel ikke har råd til og den evige følelsen over å ikke være god nok som forelder etc. Jeg skulle ønske jeg faktisk klarte å verdesette det jeg allerede har mer! Slå meg til ro og være fornøyd.

Ungene er aller viktigst her. De trenger tid sammen med oss foreldre, og det skal de få. Jeg ble tilbudt å jobbe 100% igjen, men har sagt at jeg stiller 80% Jeg MÅ ha en dag fri i uken for å kunne være en bedre mor og en bedre kollega. Går jeg på autopilot ender jeg opp som ei fæl megge som skjeller ut alt og alle. Jeg er ingen supermor som klarer full jobb, 2 unger, mann offshore, hus, hjem osv dessverre.

Necesario skrev:

Jeg sliter med å klare tenke på hva som er verdifullt for meg - helt konkret, og det at det hele tiden overskygger ting jeg skulle ønske var bedre. Om noen skjønner opplegget. Istedet for å være glad over at vi er en fin familie, med friske medlemmer, fint hus, bra økonomi, glade barn, gode venner og nær familie - så bruker jeg for mye energi på å være misfornøyd med min egen helse, min egen (ikke eksisterende) jobbsituasjon, det at barna aldri sover, alt jeg har lyst på som vi likevel ikke har råd til og den evige følelsen over å ikke være god nok som forelder etc. Jeg skulle ønske jeg faktisk klarte å verdesette det jeg allerede har mer! Slå meg til ro og være fornøyd.

Dette trenger jeg også bli flinkere til ..., å sette mer pris på det man faktisk har!

Det første jeg tenkte da jeg leste overskriften var barna mine

Necesario skrev:

Jeg sliter med å klare tenke på hva som er verdifullt for meg - helt konkret, og det at det hele tiden overskygger ting jeg skulle ønske var bedre. Om noen skjønner opplegget. Istedet for å være glad over at vi er en fin familie, med friske medlemmer, fint hus, bra økonomi, glade barn, gode venner og nær familie - så bruker jeg for mye energi på å være misfornøyd med min egen helse, min egen (ikke eksisterende) jobbsituasjon, det at barna aldri sover, alt jeg har lyst på som vi likevel ikke har råd til og den evige følelsen over å ikke være god nok som forelder etc. Jeg skulle ønske jeg faktisk klarte å verdesette det jeg allerede har mer! Slå meg til ro og være fornøyd.

Dette tror jeg er kjempeviktig! Jeg føler jeg har stort forbedringspotensiale her. Staid den trangen til å ha det man ikke har....huff!

Vanskelig spørsmål ja. Har ingen kloke svar. Jeg tenker ofte på at jeg vil at barna min, og oss som familie, skal ha det bra. Hvis nå det kan kvalifisere som en verdi. Kjærlighet på en måte.

De verdiene som er viktig for meg og som jeg har fokus på, både for meg selv og poden er empati, ærlighet og nøysomhet. Jeg mener at det er egenskaper som er positive både for meg selv og de som er rundt meg.

Hverdagsgledene, det at vi har et godt og varmt hus å bo i, at vi har tid til alltid å spise frokost og middag sammen, at vi har ei heilt frisk flott jente, at jeg har en smill mann, at vi har familie som vi er glade i...Det er verdier jeg setter høyt og som vi er bevisste på.

Hvilke verdier, det blir mange fine ord.
Men hva som er viktig for oss: at failien fungerer i hverdagens kaos. At vi "ser" ungene, selv om det er hektisk, at vi av og til tar oss pauser fra hverdagen. At vi har det koslig sammen, har tid til hverandre, får til alenetid med hver unge.
Og at vi setter pris på hvor bra vi har det. Vi er glade i hverandre og har det veldig bra sammen(mannen og jeg), vi har 3 flotte barn, ett hus vi trives i, ett fint nærmiljø, og vi har gode venner og en fin familie. Vi har begge jobber og god økonomi.