1. En ateist forbinder jeg med en person som har tatt et valg om at hun/han ikke tror på en gudeskikkelse.
2. Når jeg leser kristen, tenker jeg i to baner. Jeg tenker litt på hvordan vi f.eks. i Norge blir skjært over en kam, da vi tilhører den kristne kultur. Ergo kunne man fort puttet meg og mine i den båsen.
En kristen er for meg mer et menneske som igjen har tatt et personlig valg, og akseptert Jesus som sin- og verdens frelser for den saks skyld. En kristen ser på Jesus som Guds sønn.
3. En muslim... Igjen kjenner jeg hvor lett det blir å putte mennesker i bås - tenke på kvinner med hijab etc. Etter å ha jobbet med endel mennesker av muslimsk tro, har jeg skjønt at det også er store forskjeller fra kultur til kultur hvordan islam praktiseres. Jeg kjenner jeg blir lei meg på muslimers vegne når troen deres blir forbundet med terrorisme, og får lyst til å rope at ikke alle muslimer er terrorister, og at ikke alle muslimer er ute etter å gjøre Norge og den vestlige verden til regimer under Islam.
4. Budhismen er jeg veldig nyssgjerrig på, for jeg innrømmer glatt at jeg kan fint lite om det livssynet. Jeg tror de tror på reinkarnasjon, og at budhismen er opptatt av menneskeverd og sameksistens.
5. Jøde. Her er jeg veldig opptatt av at man må skille en person som er jøde fra den israelske stat.
Man kan være dypt uenig med hva slags politikk Israel fører, men man bør ikke hate jøder av den grunn.
6. Jehovas vitne... akk ja... En av årsakene til at jeg aldri åpnet døra da det ringte på når jeg var alene hjemme da jeg var yngre , men gikk ut på terrassen for å sjekke hvem det var. Det var lettere å avvise JV fra "oven." Jeg kjenner fint lite til JV som trosretning - sikkert fordi jeg aldri gadd å slippe dem inn over terskelen. Jeg husker jeg syntes synd på barna som ikke fikk feire fødselsdag og julaften da jeg var mindre. Nå tenker jeg vel mer at de sikkert har andre fester og høytider, og at det nok er mindre stigmatiserende å ikke feire jul/bursdag i dag, da mange andre barn - av andre trosretninger - heller ikke gjør dette. (I hvertfall på steder hvor det er større grad av innvandring, jeg vet ikke hvordan dette vil være på et sted som i hovedsak er etnisk "kristent" norsk.)
7. En misjonær... og nok en gang kommer jeg tilbake til JV, og grunnen til at jeg ikke slipper dem inn...
Jeg har ikke sansen for folk som vil selge meg sin tro.
Jeg er vokst opp i et kristent hjem, men i et hjem hvor min tro/mangel på tro, var min egen sak, og ingen andres.
"Mitt forhold til Vår Herre, skal jeg ta opp med ham den dagen jeg møter ham, og ikke på bedehuset med emisæren og naboene" som min salige oldemor visstnok uttrykte, da hun fikk pes på bygda fordi hun var den eneste som ikke møtte opp på bedehusmøtene.
Tror jeg hadde likt min oldemor.
Inagh
62k innlegg
