Hvilken bok gråter du av?

Jeg leser mye og alt jeg kommer over, og noen ganger kan jeg gråte mine modige tårer over de rareste bøker.
Feks da

Vis spoiler

rektor Humlesnurr dør

i Harry Potter(helt sant..)

Anne Karin Elstads: Hjem-moren hennes dør da hun er 12 år, jeg leste den på sengen og hulket meg igjennom seansen(utslitt når jeg skulle slukke lyset)

PS: Jeg elsker deg! Cecelia Ahern-kjøpte den på flyplassen på vei til langhelg i Paris, det ble tårevått det også.

Andre ganger reagerer jeg ikke spesielt, kommer nok an på dagshumøret:

Komo

Hvem bok?

Jeg gråt da jeg leste Falketårnet av Erik Fosnes Hansen.

(Og kan en modde endre overskriften???)

Ok :Hvilken bok

komo

Sist sett gråtende over The Kite Runner, av Khaled Husseini. Ellers gråter jeg både titt og ofte over bøker.

Det finnes en spoiler-tag nå - bruk den om dere kommer med avslørende ting fra bøker dere har lest, i tilfelle noen har tenkt å lese dem?

http://www.foreldreportalen.no/forum/showpost.php?p=68349&postcount=15

Den siste boka jeg husker å ha blitt sterkt berørt av er Tore Renbergs roman Kompani Orheim. Sluttsekvensen.

Drageløperen må jeg bare få lest.

Jeg gråt av "Suzanne`s diary for Nicholas" av James Patterson.
Mulig det var fordi jeg var høygravid da jeg leste den, jeg pleier vanligvis ikke å gråte av bøker.

Jeg gråter ganske ofte av bøker (og filmer), jeg gråt f.eks. også

Vis spoiler

da Dumbledore døde. Eller døde han nå EGENTLIG?

Den siste boka jeg gråt over, var The Remains of the Day. Ellers var det kanskje spesielt minneverdig da jeg leste Kristin Lavransdatter for første gang som fjortenåring, og lå oppe hele natta og leste ut siste bind, inkludert en halv times KRAMPEGRÅT over

Vis spoiler

Erlends dødsleie

kl. 03.30. (Jeg måtte gråte litt forrige gang jeg leste det også.)

Jeg husker jeg gråt av "Getting over it" av Anna Maxted. Og av "Broene i Madison County" av Robert James Waller.

Kommer ikke på flere i farten, men jeg er ganske lettrørt, så det er nok en del.

Ulysses, ikke den egentlige, men ishavskolonneberetningen til Alistair MacLean.

Griner hver gang, samme hvor platt språket er.

alfaCharlie skrev:

Ulysses, ikke den egentlige, men ishavskolonneberetningen til Alistair MacLean.

Ja, den har jeg lest og grått over mange ganger også (begynner å bli lenge siden nå). Samme gjelder Siste båt fra Singapore ... (Har visst en greie for krigsdramaer.)

Jeg gråter av nesten alle bøker. :sippedokke:

En av de første:
Tatt av vinden.

Kasia skrev:

Jeg gråter av nesten alle bøker. :sippedokke:

Jeg gråter i hvert fall av de fleste noenlunde alvorlige bøker jeg virkelig liker. Og jeg simpelthen elsker en god sippings.

Jeg hulket

Vis spoiler

da Dumbledore døde

(men håper som Tinetoff at vi møter ham igjen) - jeg satt på barsel og leste slutten av boken, og er glad alle andre sov akkurat da - følte meg rimelig hysterisk

En bok som virkelig ga meg en klump i magen var: "Veien til Karlsvogna" av Jon Magnus. Det er en dagbok om kjærlighet og kreft! En sann historie som er virkelig gripende!

Jeg leser svært lite bøker, utenom pensumbøker.
Sagaen om Isfolket tryllet fram mang en tåre i 15/16 årsalderen

Kasia skrev:

Jeg gråter av nesten alle bøker. :sippedokke:

Jeg trekkes mot slike "sippe-bøker" jeg..

Kan anbefafle "Idas dans" av hele mitt hjerte. Det er en nær og fantastisk skrevet bok av en dame med etternavn Chorwin(?). Den handler om hennes datter Ida på 18 år som får kreft, og det er denne mammaens tanker og beskrivelse av denne tiden.
Huff, jeg sipper nesten bare ved tanken på den boka..