Nå har pompen måtte være inne noen dager pga streptokokker, det har vært jul med stillesitting og eting, og i det hele tatt.
Så i dag når solen skinte så fint, og pompen var nede hos svigers en tur, så tenkte mor i huset at hun ville teste skiløypene som svoger har laget utenfor her. Lange flotte skiløyper har han kjørt opp.
Så jeg smurte etter beste evne, og gikk ut med motet på topp. Vel, formen fant jeg fort ut at ikke holdt like godt som ønsket om å få seg en skikkelig treningsøkt. Og kaldt var det, og det kjente jeg i lungene. Jeg hadde godt feste, men ikke like god glid gitt. Så jeg gikk ikke skrekkelig langt. Men et par km ble det nok.
Jeg snudde et stykke oppi her, og tok fatt på turen hjem igjen. Så skulle jeg altså ned en bakke. En ganske lang, og visstnok en ganske bratt bakke også. Det burde jeg jo visst, for jeg gikk den samme bakken opp noen minutter tidligere.
Nå hadde jeg visst ganske god glid likevel. 😮 Vel, akkurat der farten var høyest, der hadde min kjære svoger laget en sving. Og innen jeg forsto at det ikke kom til å gå bra var det for sent. Sporet svingte, mine ski fortsatte rett frem. Og vips så tok jeg en rundans og landet med hodet først i snøen.
Resultat nå noen timer etter. En relativt grei hevelse rundt hele ytterkanten av høyre øye. Blått og fint. En veldig vond skulder. Klarer ikke å gre meg en gang, og sliter med å dra opp buksa. Og et stk verkende ankel. 🙄
Blir ikke noe mer ski på meg i 2012 i hvertfall.
Ikke så lett å få et bilde som yter rettferdighet til hverken kulen eller fargen men..
Det siste bildet er det pompen som har tatt. Lettere uklart mobilbilde.