Jeg er relativt stødig på ski

Svogeren min er en sånn en som elsker alt som kan dure og gå. Og en av disse durende duppedingsene han har, er en sånn sak som lager fiiiine skiløyper.
Nå har pompen måtte være inne noen dager pga streptokokker, det har vært jul med stillesitting og eting, og i det hele tatt.
Så i dag når solen skinte så fint, og pompen var nede hos svigers en tur, så tenkte mor i huset at hun ville teste skiløypene som svoger har laget utenfor her. Lange flotte skiløyper har han kjørt opp.



Så jeg smurte etter beste evne, og gikk ut med motet på topp. Vel, formen fant jeg fort ut at ikke holdt like godt som ønsket om å få seg en skikkelig treningsøkt. Og kaldt var det, og det kjente jeg i lungene. Jeg hadde godt feste, men ikke like god glid gitt. Så jeg gikk ikke skrekkelig langt. Men et par km ble det nok.

Jeg snudde et stykke oppi her, og tok fatt på turen hjem igjen. Så skulle jeg altså ned en bakke. En ganske lang, og visstnok en ganske bratt bakke også. Det burde jeg jo visst, for jeg gikk den samme bakken opp noen minutter tidligere. Jeg tenkte at jeg skulle stå i sporet, for det var så hardt ved siden av, der man kan skøyte. Jeg ville ikke fått skrenset noe særlig likevel. Så jeg prøvde å bremse litt med stavene.

Nå hadde jeg visst ganske god glid likevel. 😮 Vel, akkurat der farten var høyest, der hadde min kjære svoger laget en sving. Og innen jeg forsto at det ikke kom til å gå bra var det for sent. Sporet svingte, mine ski fortsatte rett frem. Og vips så tok jeg en rundans og landet med hodet først i snøen. Heldigvis var det litt tåkete nedi dumpa der, så jeg tror ikke naboene så meg. Ikke de på veien heller. Jeg fikk summa meg litt, og reist meg opp. Heldigvis var jeg relativt uskadet. Ansiktet full av snø, og litt vondt i ansiktet.

Resultat nå noen timer etter. En relativt grei hevelse rundt hele ytterkanten av høyre øye. Blått og fint. En veldig vond skulder. Klarer ikke å gre meg en gang, og sliter med å dra opp buksa. Og et stk verkende ankel. 🙄

Blir ikke noe mer ski på meg i 2012 i hvertfall.

Ikke så lett å få et bilde som yter rettferdighet til hverken kulen eller fargen men..






Det siste bildet er det pompen som har tatt. Lettere uklart mobilbilde.

Oida.

Auda. Det så ikke noe godt ut

Uffa da. 🙁
Håper du ikke har skadet deg mere enn at du bare er litt forslått. God bedring.

Jeg prikka deg, men det var alldeles ufint av meg å ikke huske ønske god bedring. Så: God bedring!

Jeg tror ikke det er noe mer enn forslått og forstuet altså.
Skulderen er jeg spent på kjenner jeg, for den har jeg aldri ødelagt før. Men ankelen er kjent. Den har jeg tatt et ukjent antall ganger tidligere.

Mannen min trøster meg med at det sikkert er mye værre når jeg står opp i morgen. Takk for den liksom.

Auda.

Huffda

Au! God bedring!

Det så ikke godt ut. God bedring.

Nå vurderer jeg om jeg skal ta en Paralgin Forte før jeg legger meg kjenner jeg.
Det værker i beinet og det værker i skulderen.

Gjør det, så får du nok sove.

Auau.

Au! Håper vontingen går over fort som fy. 🙂

Au

Ua, au au.
Har sovet ganske urolig i natt. Skulderen er ikke god, ikke ankelen heller.
Blåveisen kjenner jeg ikke så mye til, annet enn at det er ubehagelig å være hoven sånn. Det hovent og ømt fra litt under kinnbeinet til panna. Og litt forskjellige farger viser seg frem.

Au, masse god bedring!!

Uff da! Men løypene var fine da...:)

iben skrev:

Uff da! Men løypene var fine da...:)

Jada, det var ikke noe å si på løypene. Ikke værst å ha ski-in/ski-out hjemme. Bare så synd jeg ikke får benyttet meg av de på en stund. Og nå kan det hende de regner bort ila helgen.

Godt han har maskin så han kjører opp igjen når det kommer mer snø da. 😀

Vi har også skiløyper rett utenfor døra og det er veldig behagelig å slippe å pakke bilen full av utstyr for å ta en liten skitur:)