Den teiteste krangel ever?

Siden :bryn: er fargeblind, er det mange teite krangler om hvilken farge f.eks en genser har, eller bil, eller hus, eller.....

Kirsebær skrev:

Slik er det visst her også.

Av og til lurer jeg på om jeg skal få meg en stein i hagen som jeg kan krangle med. Det er nok mer fruktbart enn å prøve seg på mannen.

Berglijot skrev:

Av og til lurer jeg på om jeg skal få meg en stein i hagen som jeg kan krangle med. Det er nok mer fruktbart enn å prøve seg på mannen.

Ikke sant?

Noen ganger er jeg skikkelig dum og urettferdig, og midt i det urettferdige tenker jeg : "Forsvar deg da din idiot! Hev stemmen og si at jeg tar feil! Jeg vet jeg er urimelig!"

( )

Berglijot skrev:

Av og til lurer jeg på om jeg skal få meg en stein i hagen som jeg kan krangle med. Det er nok mer fruktbart enn å prøve seg på mannen.

Sånn var det vel, ja.

Du kan alltids krangle med meg, da.

Kirsebær skrev:

Ikke sant?

Noen ganger er jeg skikkelig dum og urettferdig, og midt i det urettferdige tenker jeg : "Forsvar deg da din idiot! Hev stemmen og si at jeg tar feil! Jeg vet jeg er urimelig!"

( )

Slik er det, ja.

Kirsebær skrev:

Ikke sant?

Noen ganger er jeg skikkelig dum og urettferdig, og midt i det urettferdige tenker jeg : "Forsvar deg da din idiot! Hev stemmen og si at jeg tar feil! Jeg vet jeg er urimelig!"

( )

Jeg har nøyaktig samme type mann som Kirsebær. Skulle nesten tro han pendlet mellom her og der. I tillegg er jeg totalt urimelig dersom blodsukkeret blir for lavt, og kan finne på å lage tåpelige episoder de minste småtterier. Som regel klarer jeg heldigvis å kontrollere meg selv, men det hender jeg tjener godt på mannens tålmodighet.

Det hender vi krangler, men det er ikke så ofte og det er vel stort sett ALLTID bagateller som starter det.
Det varierer hvem som starter det hele, men tror nok jeg er skyldig litt oftere en mannen.
Klarer ikke å komme på noen eksakte grunner akkurat nå.

Husker derimot ei som fortalte at den aller største krangelen hun og mannen hadde hatt startet med at han mente hun lagde for tykke pannekaker.
HUn er søsteren til mannen min, som også lager for tykke pannekaker.
Men husker så godt hun fortalte om det så akkurat den krangler jeg ikke på.
Bare passer på å be han steke noen litt tynnere til meg.
(mannen som må steke pannekaker her i huset for jeg synes det er sååå begredelig kjedelig)

Vi krangler sjelden, kanskje aldri? Kan være sure på hverandre, men krangler ikke. Bare noen smådisputter, der han sier en ting, så svarer jeg "Men det sa jeg jo nettopp til deg!" Han: "Nei, det har du ikke sagt." Jeg: "Jo, det sa jeg nettopp mens ____ - det er bare du som ikke hører etter."

Men jeg husker en teit diskusjon med en eks av meg... Vi var i Torrevieja på ferie. Utenfor puben sto det et fotballspill, og vi spilte litt på det. En av oss scorte, og da begynte diskusjonen om det var utspill fra mål eller fra midtbanen etter scoring. Vi diskuterte det en hel dag, og et vennepar av oss var enig med meg. Jeg var muligens noe hormonell og helt klar for å reise hjem på flekken.
Noen måneder senere måtte jeg ringe han på arbeid (han reiste på havet), og fortelle at jeg (og vennene våre) hadde feil. Han hadde rett.

Jeg blir alltid sur når han kommer hjem uten å ha handlet det han skulle. Han
husker jo ikke flere ting på engang.

Når vi krangler, så er det stort sett om teite ting. Og jeg skal ikke gi meg på tørre møkka.

Uansett..

Men han er ganske vrang han også da.

Hehe! Jeg kom på en dustekrangel (jada jada...vi har en del sånne dustekrangler)jeg hadde med mannen i høst her...jeg tar en årsenhet i samf.fag, hvilket innebærer en god del geografi. Så kommenterer han været og jeg skal prøve å forklare han litt mer detaljer om høytrykk og lavtrykk og det "store" bildet, hvordan det oppstår akkurat dette været vi kjørte i...hvorpå han nekter å tro meg , blir fly forbanna og drar opp mobilen og ringer opplysningen og ber de sette han over til Meterologisk institutt pronto ! Jeg ble dritsur og furtet helt til vi var fremme dit vi skulle ... Sånne krangler har vi! Og vi er løver begge to...ordentlig lidenskapelige løver...

macy skrev:

Jeg blir alltid sur når han kommer hjem uten å ha handlet det han skulle. Han
husker jo ikke flere ting på engang.

Det nytter ikke å sende en mann i butikken uten detaljert handleliste!

Kristin skrev:

Det nytter ikke å sende en mann i butikken uten detaljert handleliste!

Jo, det gjør det. 🙂 Min mann er vant til at jeg har hatt en forferdelig ammetåke, så han er heldigvis flink til å legge merke til hva vi trenger.

Mannen min er også vant til ammetåke fra min side (selv om den har lettet med tanke på at minstemann er 4 år).
Men det har ikke hjulpet noe på hans evne til å huske hva vi trenger på butikken. (med unntak av kaffe og Brelett, for det skal skal ikke jeg ha)
Men nå er hukommelsen hans virkelig dårlig, en dame med virkelig ammetåka har bedre hukommelse. Det er såpass ille at det plager han.

Vel. Vi skulle på ultralyd, og var pittelitt sent ute.
Da vi skulle gå ut av bilen oppdaget jeg en buse helt ytterst.
Jeg er en type person som bare mååå si i fra om sånne ekkelheter som viser seg frem,
for på en feil dag kan jeg ende meg å brekke meg. Faktisk.

Så jeg sier til ham at han har en buse, og viser på min nese,
den siden den er på. Han tar først motsatt nesehull, jeg sa at det var på andre siden,
han sa at alle andre viser alltid feil side, hvorpå jeg svarer at han etter så mange år
burde vite at jeg alltid viser den riktige siden.

Så finner han den ikke, og blir litt frustrert for hver gang jeg påpeker at den fremdeles er der.
Og tilslutt renner det over for ham, og han roper: "Jammen kor i helvete e den jævla bussiken då?!"

Da ble jeg steik forbanna, for ingen roper til meg på den måten,
så jeg begynte å hylgrine, grylte noen fraser, snudde på hælen og gikk.
Han kom springende etter, og angret sine synder.
Jeg var utrøstelig og steika galen. Og når tårene først kommer, så er det gjort,
så jeg måtte ta meg krampaktig sammen for ikke å komme hylgrinende gjennom dørene.

Denne krangelen tok vel kaka tror jeg. Ellers krangler vi veldig lite.

LilleLeo skrev:

"Jammen kor i helvete e den jævla bussiken då?!"

Bergenser på sitt beste!

Akkurat nå kommer jeg ikke på noen, men dersom det har vært en krangel er det vel jeg som har vært teit! Spesielt PMS ...

Men med min ex; Vi skulle i juleselskap til hans søster, M var pyntet i dress (var vel 2-3 år), jeg hadde på meg skjørt, så kom han.

I dongeribukse, marineblå og hvit stripet t-skorte og RØDE bukseseler!

Han måtte ringe sin søster og si at vi ikke kom, for jeg ville ikke gå i juleselskap dersom han skulle ha de RØDE selene på.
Han ville ikke ta de av.

Det som er litt morsomt er at jeg fikk låne disse bukseselene da jeg gikk gravid med W (ti år og en skilsmisse etter), jobbebuksa mi ville ikke henge oppe
Brede, lange og røde ...

mumrik skrev:

Jeg har nøyaktig samme type mann som Kirsebær. Skulle nesten tro han pendlet mellom her og der. I tillegg er jeg totalt urimelig dersom blodsukkeret blir for lavt, og kan finne på å lage tåpelige episoder de minste småtterier. Som regel klarer jeg heldigvis å kontrollere meg selv, men det hender jeg tjener godt på mannens tålmodighet.

Som om jeg skulle skrevet det selv.

Kristin skrev:

Det nytter ikke å sende en mann i butikken uten detaljert handleliste!

Mannen min glemmer masse, selv om han har handleliste ...