Julebord med jobben; med eller uten partner?

Uten partnere, helt klart. Det er jo kollegene mine jeg har lyst til å være på fest med, ikke ektefellene deres.

Fadese skrev:

Forresten: Jeg ville gjerne hatt ham med hvs det hadde vært typen julebord der man tar en hotell-weekend.

Ja, jeg også. Men jeg skulle forsåvidt gjerne tatt med mannen min på vanlig julebord også - det er alle de andre ektefellene jeg ikke vil ha med.

Skilpadda skrev:

Ja, jeg også. Men jeg skulle forsåvidt gjerne tatt med mannen min på vanlig julebord også - det er alle de andre ektefellene jeg ikke vil ha med.

Skal du få meg til å tro!

Med. Jeg synes det er moro å bli kjent med kollegaene til min mann, og jeg synes det er flott at han blir kjent med mine. Jeg synes derimot at andre jobbfester kan være artig uten partner (sommerfester, for eksempel).

I og med at jeg jobber sammen med mennesker helt ned i femtenårsalderen, så klarer jeg meg uten at de skal ha med "sjæresten"

Begge deler er helt OK, avhengig av størrelse på julebordet, synes jeg. I den forrige jobben min (10 ansatte) var det julebord med partnere, og det var greit, siden vi ellers hadde blitt ganske få. Da kjente vi partnerene ganske godt etter hvert også, slik at det var givende og hyggelig å treffe dem hvert år.

Alle andre steder jeg har jobbet har det vært uten partner, og det synes jeg også er helt greit, siden vi da har vært 30–40 stykker fra jobb. Blir det for mange folk, blir det lett til at man bare sitter og snakker med partneren hele kvelden i stedet for med kollegaene, og det synes i alle fall jeg er veldig bortkastet.

Men med sambo sin jobb så er det med partner, og der er det kjempekoselig 🙂

Jeg foretrekker absolutt julebord uten partner.
Han har aldri noe med mine jobbkolleger å gjøre, og han er sosialt tilbakestående, så da blir jeg sittende å tørprate med ham hele kvelden.
Det gjør jeg ofte nok ellers, så takke meg til julebord for kun ansatte.

Gremli Skremli skrev:

Jeg jobber i fylkeskommunen, og der er det uten partnere. Klart best, det blir flere skandaler på den måten.

Jeg syns det er greiest uten partnere. Det er en fin måte for kolleger å bli kjent med hverandre, ikke med partnerne i tillegg.

Men jeg syns også det er fint om man kan få treffe partnerne til de man jobber med, så det er hyggelig med partner-arrangementer også. For eksempel juletrefest eller sommerfest eller noe.

:Pose-og-sekk:

Jeg skulle i allefall ønske at mannen sitt julebord i år var med partner.... De drar til Las Vegas på torsdag og blir borte til tirsdag

Jeg liker med partner. Jeg er opptatt av at min mann skal få treffe de jeg jobber med og bli kjent med dem jeg gjerne snakker mye om og tilbringer store deler av dagen med. Det samme gjelder for hans jobb.

I min nåværende jobb har vi ikke hatt med partner de årene jeg har vært der, men på mannen sin jobb har partner alltid vært invitert med. Der er vi så priviligert at vi reiser på langweekend i utlandet. 😀

Det kommer litt an på settingen rundt jobben.
I min gamle jobb var vi bare 7 stykker. Vi satt landskap alle sammen, og jobbet "oppå" hverandre hele tiden. Julebord og sommerfester etc. var alltid med partner. Veldig trivelig. Ikke bare fordi det var kjekt med noen nye fjes å snakke med, men også fordi vi var en så liten gjeng at vi kjente hverandres partnere veldig godt, det føltes litt "rart" å ikke skulle inkludere dem i festen.

Min nåværende jobb er i et større konsulentselskap der mange av kollegaene mine jobber eksternt store deler av året, og hvor vi generellt er mer på farten alle sammen. Det er liten tid til sosialisering på jobb, så julebordet blir en av få anledninger til å kunne være sosial og bli bedre kjent med kollegaer. Vi har ikke partner inkludert i noen aktiviteter, og det er helt greit. Her ville jeg følt det var fullstendig malplassert å inkludere partner.

Jeg tror jeg hadde foretrukket uten partner, ifht. å benytte anledningen til å bli bedre kjent med kolleger og ikke partnerne deres. Også ville jeg følt at jeg måtte introdusere mannen hele tiden og passe på at han hadde det bra osv. Det er julebord uten partnere der vi jobber, og i år er det på samme dag og jeg er grei og lar mannen dra på sitt julebord. Han har morsommere kolleger enn meg...

Vi har ikke julebord, kun årsfest. Den er uten partner.

Jeg synes det er kjempekoselig å ha med partner. Det har de alltid på jobben til mannen min. På min jobb er det, det ikke og etter et par forsøk har jeg droppet å gå. Vi har dessuten sammen med mange andre avdelinger, der jeg ikke kjenner folk noe særlig en gang. Det hadde vært mye hyggeligere om vår lille avdeling hadde julebord med ektefeller, sånn at jeg kunne fått truffet en del av disse menneskene jeg har hørt om i årevis, men aldri møtt.

Polyanna skrev:

Jeg syns det er greiest uten partnere. Det er en fin måte for kolleger å bli kjent med hverandre, ikke med partnerne i tillegg.

Det er vel her forskjellen på type jobb spiller inn, ser jeg for meg. Jeg kjenner kollegene mine veldig godt (sitter i åpent landskap) og er mer nysgjerrig på disse jeg til vanlig bare hører om. (altså partnerne)
Dessuten synes jeg det er hyggelig at mannen min får satt fjeset på navnene jeg prater om når jeg kommer hjem. (og da blir det mer futt i baksnakkelsene også )

Blondie skrev:

Dessuten synes jeg det er hyggelig at mannen min får satt fjeset på navnene jeg prater om når jeg kommer hjem. (og da blir det mer futt i baksnakkelsene også )

Som sagt, Sambo er sosialt tilbakestående, så han baksnakker ikke folk en gang.

Jeg stemte "annet".
Jeg har alltid vært på julebord uten partner, og synes det er best når det kun er snakk om en kveld ute.
Sambo har alltid juebord som strekker seg over en hel helg på hotell e.l. så da er jeg med, det er veldig koselig.
Kjenner de veldig godt siden det er et lite firma.

Kirsebær skrev:

Som sagt, Sambo er sosialt tilbakestående, så han baksnakker ikke folk en gang.

Min mann er helt motsatt. Han er sosial til fingerspissene og morer seg med å omgås mennesker han ellers aldri ville tatt i med jerntang. (passende ordvalg, for han jobber på et jernverk )
En kollega sa sågar litt sent på kvelden i fjor; "Næmmen, Blondie! For en sosial og utrolig herlig mann du har. Hvordan i all verden har du fått tak i han??"