Lærling med 400 000,- i startlønn

Tittelen er misvisende, startlønna er nesten 300.000 dersom man tar med alle tilleggene, og det skal man kanskje.

Det er ca 1000 kr pr døgn off-shore, og overtidsbetalt dersom man jobber mer enn 12 timer i døgnet.

rine skrev:

Vel, streiken går (og nå gjør jeg det svært lettfattelig) ut på å gjøre eplene og bananene litt likere.

Så bra du gjør det svært lettfattelig for meg. Jeg har nemlig litt tungt for det.

Jeg synes din sammenlikning mellom en lærling i oljebransjen med en forskolelærer er søkt. Han (siden det er han i artikkelen) har vært svært heldig. Det er 160 stykker i året som får den typen lærlingeplass. De er veldig heldige. De tjener for øvrig ikke 400 000 fra dag 1. Det er på slutten av lærlingeperioden de tjener 400 000 (inkludert sokkeltillegg). Ja jøss, jeg skulle svært gjerne hatt den lønna jeg også.

Hvis du virkelig ønsker å sammenlikne synes jeg du skal slutte å se til ekstremene. De færreste i Norge har en slik startlønn, og mange av de som har det har svært ugunstig arbeidsvilkår. Hva med å sammenlikne med andre yrkesgrupper med høy utdannelse som har trygg jobb, gode ordninger og 37,5 (el 40) timers arbeidsuke (i snitt gjennom et år).

Java: Hva med å sammenligne en førskolelærer med en elektriker? En tømrer? En fisker? Samme års abeidserfaring, bare at håndverkerne har maks to års yrkesfagutdanning, førskolelæreren har høyskoleutdanning. Lønningene til de tre andre gruppene ligger i snitt minst 100.000 høyere enn førskolelæreren. Synes du fremdeles jeg sammenligner med ekstreme grupper?

Som lærar er det bare forventa at ein jobber 12 timar i døgnet, utan tillegg (for ein har jo sommerferie). Det er ein del av det å ha fast lønn i det offentlege. Ein skal utføre alle oppgåvene som dukker opp, uavhengig av kor lang tid det tar. Vi ville ruinert staten om vi skulle krevd overtid.

Såvidt jeg vet er utdanningstiden tre eller fire år for å få fagbrev. Varierer fra yrke til yrke. To år videregående og to års lærlingetid er ganske vanlig.

Da jeg var 17 (midt i den værste jappetiden) så hadde jeg to kompiser som var heismontører. Det var det store yrket dengangen hvor de virkelig tjente grovt. Gutta bodde hjemme og øste ut penger...

I min bransje får enkelte, de flinkeste, tilbud om å jobbe på Svalbard i en periode, og der er det en utrolig lav skatt og de som er unge, uten familie/barn og akkurat ferdig med lærlingtiden sin vil gjerne dit og tjene seg opp raske penger. Så det er mulig for unge å tjene raske penger.

bai skrev:

Vi ville ruinert staten om vi skulle krevd overtid.

Jeg synes dere kunne krevd overtidsbetalt heller. Så fikk vi heldagsskole og kanskje bare fire-fem ukers skolestengt om sommeren.

-ea- skrev:

Såvidt jeg vet er utdanningstiden tre eller fire år for å få fagbrev. Varierer fra yrke til yrke. To år videregående og to års lærlingetid er ganske vanlig.

Med lønn under utdanning. Ikkje studielån.

Lønn under lærlingetiden. De to årene. Ingen får lønn for å gå videregående.

rine skrev:

Java: Hva med å sammenligne en førskolelærer med en elektriker? En tømrer? En fisker? Samme års abeidserfaring, bare at håndverkerne har maks to års yrkesfagutdanning, førskolelæreren har høyskoleutdanning. Lønningene til de tre andre gruppene ligger i snitt minst 100.000 høyere enn førskolelæreren. Synes du fremdeles jeg sammenligner med ekstreme grupper?

Du sammenlikner med håndverkere som kan tjene mye pga av betalingsvilligheten hos forbrukerne. En håndverker kan tjene hvor mye som helst hvis jobben gjøres bra og ryktet er bra. En fisker har en arbeidstid jeg tror de færreste drømmer om. Men nei, du sammenlikner ikke da med esktremene, bare med yrker det er unaturlig å sammenlikne med.

Java skrev:

Du sammenlikner med håndverkere som kan tjene mye pga av betalingsvilligheten hos forbrukerne. En håndverker kan tjene hvor mye som helst hvis jobben gjøres bra og ryktet er bra. En fisker har en arbeidstid jeg tror de færreste drømmer om. Men nei, du sammenlikner ikke da med esktremene, bare med yrker det er unaturlig å sammenlikne med.

Hvilke yrker tenker du at f.eks lærere bør sammenligne seg med?

rine skrev:

Java: Hva med å sammenligne en førskolelærer med en elektriker? En tømrer? En fisker? Samme års abeidserfaring, bare at håndverkerne har maks to års yrkesfagutdanning, førskolelæreren har høyskoleutdanning. Lønningene til de tre andre gruppene ligger i snitt minst 100.000 høyere enn førskolelæreren. Synes du fremdeles jeg sammenligner med ekstreme grupper?

Det mest riktige er jo å sammenligne grupper med utdanning på samme nivå - da ser man forskjellene. En barne- og ungdomsarbeider og en helsefagarbeider har to år vgs og to år læretid. Det samme har en tømrer, snekker, og elektriker. Gjett om det er store lønnsforskjeller der.

Darth skrev:

Det mest riktige er jo å sammenligne grupper med utdanning på samme nivå - da ser man forskjellene. En barne- og ungdomsarbeider og en helsefagarbeider har to år vgs og to år læretid. Det samme har en tømrer, snekker, og elektriker. Gjett om det er store lønnsforskjeller der.

Ja, nettopp.
Og så kan man f.eks sammenligne en ingeniør (nesten hvilkensomhelst) og en lærer, begge med fem års utdanning. Rimelig store forskjeller der også.

-ea- skrev:

Jeg synes dere kunne krevd overtidsbetalt heller. Så fikk vi heldagsskole og kanskje bare fire-fem ukers skolestengt om sommeren.

Det er ikkje sjeldan eg jobber frå 8-20. I verste retteperiodane har eg ennå lengre dagar. Eg trur eg bruker 20-30% av arbeidstida mi på undervisning. Resten av tida blir brukt på andre, usynlege oppgåver, som retting, vurdering, planlegging av undervisning, møter med foresette, ppt, spes.ped-team etc., gjennomføring av utsett vurdering for elevar som ikkje har møtt til ordinær vurdering, oppfølging av einskildelevar, dokumentasjon på at eg faktisk gjer alt dette og utfylling av skjema som dokumenterer kva eg bruker tida mi på. Eg klarer ikkje dette på 44 timar i veka.

-ea- skrev:

Lønn under lærlingetiden. De to årene. Ingen får lønn for å gå videregående.

Men dei som går høgare utdanning går tre år på vgs, så det er "likt for alle".

rine skrev:

Ja, nettopp.
Og så kan man f.eks sammenligne en ingeniør (nesten hvilkensomhelst) og en lærer, begge med fem års utdanning. Rimelig store forskjeller der også.

Er det det? Er du sikker? Jeg kjenner ganske mange ingeniører som tjener bra, men også en god del som har ganske så moderate lønninger.

Katta skrev:

Er det det? Er du sikker? Jeg kjenner ganske mange ingeniører som tjener bra, men også en god del som har ganske så moderate lønninger.

Hva er en moderat lønning for en ingeniør, da?

Katta skrev:

Er det det? Er du sikker? Jeg kjenner ganske mange ingeniører som tjener bra, men også en god del som har ganske så moderate lønninger.

Kva er ei moderat ingeniørlønning?

rine skrev:

Hva er en moderat lønning for en ingeniør, da?

bai skrev:

400k-ish