Toppidrettsutøver kritiserer karriereforeldre

Jeg leste denne artikkelen i Aftenposten i dag, hvor Olaf Tufte blant annet sier dette:

- Foreldre har barna i barnehagen fra sju om morgenen til sju om kvelden. Så gjelder det å fore ungene, få lagt dem og deretter gjøre litt mer arbeid, sier den nybakte gullvinneren Olaf Tufte til Dagbladet.
[...]
Ettbarnsfaren mener norske foreldre tenker mer på seg selv enn barnas beste, og ikke gir dem mulighet til å utforske fysisk aktivitet.

Han får motsvar av Elin Kolle ved Idrettshøgskolen, som sier at - "Barn av foreldre med høyere sosioløkonomisk status viser seg å være mer aktive enn barn av foreldre med lavere status".

Jeg vet ikke hvor Tufte har barna sine i barnehage, men jeg vet ikke om noen som er åpen 12 timer hver dag. Kanskje har toppidrettsutøvere egne barnehager? 😛 Jeg regner også med at han har en kone som stiller opp mer enn likestilt siden han betegnes som Norges aller best trente idrettsutøvere og sikkert også derfor reiser mye i jobben.

Hva tror dere, er det karriereforeldrene som serverer barna dårlig mat og ikke gidder å gi dem fysiske utfordringer, eller sier Tufte egentlig at det er karrierekvinnene som bør vite sin plass? Sånn for å gi det en tabloid vri. 😉

Er det lov til å bare fnise hemningsløst?

Fritt for å le overbærende og kanskje klappe ham litt på hodet!

alfaCharlie skrev:

Er det lov til å bare fnise hemningsløst?

Jeg har klikket meg inn på den artikkelen flere ganger i dag når jeg har trengt en god latter.

Omatt og omatt, tenkte jeg da jeg så overskriften.

Men jeg blir mest sint, for det er så mange som tror på propagandaen. Vi går der og tror at vi er dårlige foreldre, at barna våre har det fælt, og mye verre enn i "gamle dager" (les: 50-tallet), når sannheten vel snarere er at barn aldri har fått så mye oppmerksomhet fra voksne som de får idag (om det er av det gode, kan kanskje diskuteres....). Så prøver vi å overkompensere, og sliter oss ut unødvendig.

Uansett sitter vel Tufte selv i et gedigent glasshus, med idrettskarrieren sin og antallet trenings- og reisetimer han legger ned hvert år. Tror ikke ungen hans ser ham så veldig mye, nei - men det er kanskje ikke så viktig med far?

allium skrev:

Uansett sitter vel Tufte selv i et gedigent glasshus, med idrettskarrieren sin og antallet trenings- og reisetimer han legger ned hvert år. Tror ikke ungen hans ser ham så veldig mye, nei - men det er kanskje ikke så viktig med far?

Nei, det var i grunn det jeg tenkte også.

...men han er jo ute og bedriver fysisk fostring, vinner medaljer og greier. Det blir noe heeeelt annet.

alfaCharlie skrev:

...men han er jo ute og bedriver fysisk fostring, vinner medaljer og greier. Det blir noe heeeelt annet.

Ja, det var en annen ting. Hvorfor er idrettsprestasjoner vurdert som så mye viktigere enn intellektuelle prestasjoner? Toppidrett er da ihvertfall ikke spesielt sunt.

allium skrev:

Ja, det var en annen ting. Hvorfor er idrettsprestasjoner vurdert som så mye viktigere enn intellektuelle prestasjoner? Toppidrett er da ihvertfall ikke spesielt sunt.

Det er alltid sånn. De som er dårlige i gym blir mobbet, men de som er dårlige i matte er tøffinger.

glitterchick skrev:

Det er alltid sånn. De som er dårlige i gym blir mobbet, men de som er dårlige i matte er tøffinger.

Og topplederlønninger henges ut på førstesiden i avisen, mens fotballspillerlønninger er det ingen som har problemer med.

Han har nok ikke så mye peiling på hva han snakker om.
Selv døgnåpne barnehager har makstid på 10 timer per dag.
Jeg kjenner ignen familier som passer til hans beskrivelse.

Og er han den rette til å uttale seg?
Jeg er ganske sikker på at han er ganske fraværende som far i perioder som topp idrettutøver.

Hattifnatten skrev:

Jeg synes det blir dumt å gjøre slike spørsmål til en ren kjønnskamp. Ansvar for barn er man sammen om. Jeg er tilhenger av kortere arbeidsdager både for menn og kvinner.

Joda. Som jeg sa gjorde jeg den litt tabloid. Men det er allikevel snakk om en mann man kan gå ut i fra er mer borte fra barna sine enn en normal arbeidsdag, som kommer med en kritikk som ikke henger på greip. Det han sier er jo rett og slett ikke sant.

Hattifnatten skrev:

Jeg synes uttalelsen var tåpelig, men jeg tror for egen del at jeg har det bedre hvis jeg ikke overdriver jobbingen når ungene er små. Det samme gjelder selvsagt for mannen min. Likevel har vi i perioder gjort det, og da merker jeg at det går på kvaliteten løs. Jobber vi mye får vi ikke den tiden vi vil ha sammen med ungene. Vi rekker ikke å lage den maten vi og ungene kanskje helst burde spist osv. Jeg synes det blir dumt å gjøre slike spørsmål til en ren kjønnskamp. Ansvar for barn er man sammen om. Jeg er tilhenger av kortere arbeidsdager både for menn og kvinner.

Men det jeg reagerer på, er at det fra flere hold fremstilles som en sannhet at dagens foreldre prioriterer jobb fremfor barn.

Den virkeligheten jeg ser er at foreldre gjør mye for å ha tid og rom til barna sine. Det er virkelig ikke særlig mange foreldre som setter karrieren før barna.

allium skrev:

Men det jeg reagerer på, er at det fra flere hold fremstilles som en sannhet at dagens foreldre prioriterer jobb fremfor barn.

Den virkeligheten jeg ser er at foreldre gjør mye for å ha tid og rom til barna sine. Det er virkelig ikke særlig mange foreldre som setter karrieren før barna.

Nettopp! Selvfølgelig opplever vi nok alle perioder vi har lite tid til hjemmehygge, turer i skogen eller annet, men jeg ser virkelig ikke at det er et stort problem med foreldre som har barn 12 timer i barnehagen (noe som ikke går an), stapper dem i seng så tidlig de kan for å jobbe mer og ikke gir dem fysiske utfordringer.

allium skrev:

Men det jeg reagerer på, er at det fra flere hold fremstilles som en sannhet at dagens foreldre prioriterer jobb fremfor barn.

Den virkeligheten jeg ser er at foreldre gjør mye for å ha tid og rom til barna sine. Det er virkelig ikke særlig mange foreldre som setter karrieren før barna.

Nei, jeg sitter også med inntrykket av at det er noe av en medieskapt "sannhet", dette.
Eller er det bare min bekjentskapskrets som ikke er særlig representativ?

Er det noen her som leste artikkelen i F&B om småbarnsforeldre som drev med idrett på høyt nivå? Det var to kvinner og en mann. De to kvinnene fortalte blant annet om hvordan de la opp hverdagen slik at de fikk trent nok og samtidig fikk nok tid med barna. Å bli forelder hadde gjort dem mer strukturert osv. (Nå skriver jeg etter hukommelsen altså, ikke quote ). Mannen, derimot, fortalte at det å bli pappa ikke hadde ført til store endringer for han, han kjørte sitt løp og omgivelsene (inkludert kone og barn) måtte bare ta hensyn og tilpasse seg han. Jeg hadde ikke orket å bo sammen med en slik egoistisk idiotmann.

Spørsmålet jeg alltid får i slike diskusjoner er hvor det står skrevet at det å være karrieremenneske er det samme som å bruke hele døgnet på jobb, og at man ikke interesserer seg for noe annet enn jobben og har null privatliv?

Jeg tror mange, spesielt kvinner, er veldig gode på å organisere hverdagen sin, slik at det ikke er noe problem å være både en god forelder samtidig som man har en karriere.

Kanskje noen bør hjelpe ham med kosting av glasskår?

Jeg skal nok uansett være enig med ham i at et sunt kosthold burde prioriteres opp.
Men igjen - det synes jeg også er en økende tendens!
I mine kretser er det ikke mange unger som - som mange på min alder gjorde - vokser opp på sjokoladepålegg og pasta, for å sette det litt på spissen.
(På den annen side, så var "min generasjon" mye ute og lekte, sparket fotball, klatret i trær etc også, så ...)

De jeg kjenner med barn gjør sitt ytterste for å forfekte et godt kosthold og fysisk aktivitet, nettopp fordi de har sett virkningene av det motsatte.

Men det er klart - det blir snevert å uttale seg om en samfunnstendens på bakgrunn av erfaring fra egen bekjentskapskrets, det er mulig dette er et større problem i andre miljøer og/eller andre deler av landet.

Hattifnatten skrev:

Jeg synes uttalelsen var tåpelig, men jeg tror for egen del at jeg har det bedre hvis jeg ikke overdriver jobbingen når ungene er små. Det samme gjelder selvsagt for mannen min. Likevel har vi i perioder gjort det, og da merker jeg at det går på kvaliteten løs. Jobber vi mye får vi ikke den tiden vi vil ha sammen med ungene. Vi rekker ikke å lage den maten vi og ungene kanskje helst burde spist osv. Jeg synes det blir dumt å gjøre slike spørsmål til en ren kjønnskamp. Ansvar for barn er man sammen om. Jeg er tilhenger av kortere arbeidsdager både for menn og kvinner.

Suverent sagt, og jeg er helt enig!

Bokormen skrev:

Er det noen her som leste artikkelen i F&B om småbarnsforeldre som drev med idrett på høyt nivå? Det var to kvinner og en mann. De to kvinnene fortalte blant annet om hvordan de la opp hverdagen slik at de fikk trent nok og samtidig fikk nok tid med barna. Å bli forelder hadde gjort dem mer strukturert osv. (Nå skriver jeg etter hukommelsen altså, ikke quote ). Mannen, derimot, fortalte at det å bli pappa ikke hadde ført til store endringer for han, han kjørte sitt løp og omgivelsene (inkludert kone og barn) måtte bare ta hensyn og tilpasse seg han. Jeg hadde ikke orket å bo sammen med en slik egoistisk idiotmann.

Men du, var ikke det Olaf Tufte da, mener å huske det jeg...