Etterpålag etter konfirmasjon

Kjært barn har vanligvis mange navn, så kanskje det kalles ulikt rundt om. Hvordan praktiseres det? Hvem inviteres? Serveres kun rester? Bare kake eller kake og mat? Inviterer man eller sier man at det er åpent hus til de som er aktuelle?

Dette tror jeg ikke er vanlig her vi bor, har ihvertfall aldri hørt om det. Så da er det sikkert ulike varianter ute og går, alt etter hvor man kommer fra.

Etter egen konfirmasjon samt dåp og bryllup har vi invitert folk som har gitt oppmerksomhet til happeningen uten å være inviterert og naboer. Og evnt andre som har hjulpet til med selskapet. Og også en fraskilt tante det ikke passet å ha i samme selskap som onkel.

De ble invitert etter selskapet, høyst utformelt lag, og kun kakerester ble servert.

Hos oss inviterer vi naboer og venner til kaffe og kake på selve konfirmasjonsdagen, men både Storesøs og Storebror inviterte enda flere venner på kakerester neste dag.

Aldri hørt om, ergo ikke så vanlig i mine kretser.

Er det et bygdafenomen? "Attpålag" er en selvfølge der jeg kommer fra.

Ikke vanlig her heller. Her er det heller vanlig å invitere folk som ikke er så nære at de deltar i middagen til kaffen.

På sunnmørsbygda er det vanlig. Konfirmanten er der og kaster glans over arrangementet og så spiser folk opp resten av koldtbordet dersom det var såpass med rester igjen ellers så er det resten av de 35 kakene som må spises opp.
Naboer, foreldrenes venner (som oftest er de som har bakt kakene til festen) og ellers folk man har lyst å omgås blir invitert.

Vi har restefest dagen derpå, folk slenger innom dagen derpå, uten gaver! Men for å spise opp kakene fra dagen før. Ingen gaver, det man står og går i, veldig uhøytidelig. Lager ikke noe nytt, kun kaker, sender sms til de aktuelle - "restefest kl 12-14"

Fra liten by og her er det vanlig. I fjor var vi invitert i minst tre.

Har aldri hørt om.

Veldig effektiv måte og bli kvitt rester på.

Ikke en tradisjon jeg er familiær med, men jeg kan jo se for meg at det kunne vært hyggelig å invitere langveisfarende gjester (kun Xian-mannens familie som har reisevei hos oss) til kakerester og samvær dagen etter selskapet. Slik at vi fikk litt mer tid sammen med dem som vi ikke ser så ofte, i litt roligere omgivelser enn det et digert konfirmasjonsselskap er.

Så jeg noterer det bak øret til selskapet skal arrangeres; det er ikke før om minst fire år, men etter de siste dagers rødglødende konfirmasjonstråder vaker det foruroligende høyt oppe i bevisstheten min.

Vi har vært i restefest hos naboer.

Vi skal ha et lite etterpålag. Det er litt tilfeldig at det blir slik. Den ene fadderen er bortreist på selve konfirmasjonsdagen, og det er en familie vi omgåes mye, og som bor rett borti gata. I tillegg har jeg invitert en god venninne som har bitteliten baby, og som syntes kake og kaffe dagen derpå var et supert alternativ til timesvis i pyntet selskap. 🙂

Her er det vanlig. Invitere naboer og venner på rester, kanskje mest kaker.

Xian skrev:

Ikke en tradisjon jeg er familiær med, men jeg kan jo se for meg at det kunne vært hyggelig å invitere langveisfarende gjester (kun Xian-mannens familie som har reisevei hos oss) til kakerester og samvær dagen etter selskapet. Slik at vi fikk litt mer tid sammen med dem som vi ikke ser så ofte, i litt roligere omgivelser enn det et digert konfirmasjonsselskap er.

Så jeg noterer det bak øret til selskapet skal arrangeres; det er ikke før om minst fire år, men etter de siste dagers rødglødende konfirmasjonstråder vaker det foruroligende høyt oppe i bevisstheten min.

I konfirmasjonen til min eldste niese ble det servert frokost til langveisfarende gjester neste dag, i selskapslokalet (foreningshytte som de hadde leid hele helga, der også en del av gjestene overnattet). Det var veldig koselig. Det ble selvsagt satt fram både kakerester og rester fra koldtbordet på frokostbordet.

Attpålag er helt vanlig (nærmest en selvfølge) i bygda hvor jeg vokste opp. Her omkring tror jeg ikke det er like vanlig. Folk som inviteres er fjernere slektninger og smått og stort fra lokalsamfunnet, som har et forhold til konfirmantens familie, men ikke nært nok til å bli invitert i selskapet.

Jeg aner ikke om det er vanlig hverken der jeg vokste opp eller der jeg bor nå, men jeg mener vi hadde det etter konfirmasjonen min, helt uformelt for naboer og sånt? Og så hadde vi det hos mine foreldre dagen etter det første bryllupet mitt. Vi har også hatt det etter bursdagsfeiringer et par ganger, da med små og store venner og mer sånn slenge-innom-modus. Koselig og avslappet!

Aldri hørt om. *storby-jente*
Men god idé! Sikkert vanlig her jeg bor nå, litt mer på bygda. Jeg har pleid å ta med rester på jobb eller gi det til venner/familie, eller fryse ned.

Det har jeg vært på, villastrøk Oslo vest og Bærum. Naboer, venner, bekjente og overnattende gjester. Vertskap fra Trøndelag og Troms.