Amming og alder

Angående PK, så er vel "fasiten" på amming av store barn at det ikke er noen aldergrense, eller?

Men jeg må innrømme at når jeg så denne filmen
http://www.youtube.com/watch?v=fxv6R9fUO74

så ble jeg overrasket over hvor sterkt jeg reagerte negativt. Det virker bare ikke riktig. Jeg prøver å analysere hvorfor jeg føler dette. Det går noe på "voksenheten" til disse barna. Og noe med at dette kommer de jo til å huske. Magen min sier at jeg helst vil at barna ikke skal huske å ha brukt bleier, å ha blitt ammet, å ha vært "babyer" på en måte.

Men jeg aner ikke hvorfor.

Hvordan reagerer dere? Og hvorfor?

Jeg synes det er litt i drøyeste laget å amme en femåring, men for all del, hver sin lyst. Men når barnet blir såpass stort så synes jeg ikke det trenger å ammes offentlig. Og man har jo også brystpumper og flasker/kopper/glass.

Men egentlig er jeg ganske imponert av moren som faktisk gidder å gå rundt med ammepupper i åtte år.

Eg trur hovudårsaka til at eg reagerer er at ein allereie i 5-6 års alderen er i stand til å begynne å tenke seksuelle tankar, onanere m.m. Og når ein begynner med sånt så synest eg det vert uheldig å knytte seksuelle delar av kroppen til foreldra sine. Eg fryktar rett og slett at det kan ha uheldige seinverknader på seksuallivet i form av skuldkjensle over å ha hatt "seksuelle" tankar og gjort "seksuelle" handlingar med foreldre.

Ja, alfa, der tror jeg jommen du treffer noe.

(8 år var den yngste her)

Jeg har sett dette tidligere i en dokumentar på Tvn. Jeg så ikke hele nå. Jeg reagerte og syns det er rart. Ungen er 8 år. Jeg lurer på hvordan venner av så store unger reagerer?

Nå er jo ikke jeg spesielt PK, men åtteåringer er for store til å ammes, syns jeg.

Jeg har jo en bitteliten femåring, med behov for litt ekstra. Det kunne likevel ikke falle meg inn i måneskinn å amme ham. Ikke toåringen heller for den del.

Jeg tenker nok veldig likt som deg.

Jeg reagerer negativt, men jeg klarer ikke helt å sette ord på hvorfor.
Vet ikke om jeg syns det er uanstendig eller hva det er (og hvor går eventuellt grensen for når det begynner å bli uanstendig?) men det er ingenting som gjør at jeg tenker dette er koselig og fint. Selv om tydeligvis både mor og barn koser seg med ammestunden fortsatt.

Det handler sikkert mye om at dette ikke er vanlig og brystene er jo fortsatt noe som han en dobbelfunksjon, i tillegg til å være matstasjon er de innenfor den seksuelle kategorien og. Er nok ikke utenkelig at det er det siste som gjør at jeg reagerer som jeg gjør selv om den fornuftige delen av hjernen min selsvagt vet at det ikke er noe seksuellt bak det.

Jeg synes det er ekkelt, Tenker litt på det som Alfa sier her.

Jeg reagerer nok mest på at et så stort barn blir vist frem diende på TV, det må da være skikkelig flaut overfor skolekamerater og lignende?

Jeg regner med at hovedgrunnen til at jeg reagerer negativt er at det er "unormalt", i betydningen "ikke vanlig".

Ellers så kan jeg også rasjonalisere uviljen min ved å tenke i retning av at barnet kan bli mobbet og opplevelsen av amming av store barn som noe borderline seksuelt (selv om jeg absolutt ikke tror det ligger noe seksuelt til grunn for ammingen), men til syvende og sist er det nok det uvanlige i bildet som gjør at jeg reagerer negativt.

Iset skrev:

Jeg reagerer nok mest på at et så stort barn blir vist frem diende på TV, det må da være skikkelig flaut overfor skolekamerater og lignende?

Ja, det reagerte jeg også kraftig på.

Iset skrev:

Jeg reagerer nok mest på at et så stort barn blir vist frem diende på TV, det må da være skikkelig flaut overfor skolekamerater og lignende?

Det er det eneste jeg reagerer på.

Jeg ville nok ikke ammet et så stort barn selv, men synes ikke det er noe ekkelt eller incestiøst over at andre gjør det.

Skremmern skrev:

Jeg ville nok ikke ammet et så stort barn selv, men synes ikke det er noe ekkelt eller incestiøst over at andre gjør det.

Eg vil berre understreke at det gjer ikkje eg heller. Det er meir barnet sine moglege koblingar som gjer at eg tenker seksualitet oppi det heile.

Jeg ser ingen grunn til å kimse av min instinktive reaksjon om at barn over en viss alder er for store til å ammes. Dette med hvor lenge barna mine skal ammes har vært en sak mellom hvert enkelt av mine barn og meg.

For å si det sånn, jeg er glad for at gutta mistet interessen for pupp rundt 1 års alderen. Minsten kunne jeg nok ha ammet en stund til, men puppene så ut som kjøttkaker så jeg orket ikke mer. Med andre ord er dette definitivt ikke noe for meg.

Dette reagerte jeg også på.

Jeg sluttet selv å amme knerten på fredag. Han er 14 måneder. Vi var i juleselskap i går, og det ble høylydt kommentert at det var jammen på tide. Det irriterte meg en del. Han er jo fremdeles liten.

Jeg vet ikke helt når grensen for min del går. Det var jeg som bestemte at vi skulle slutte nå, men mer fordi jeg syntes at jeg ville "få tilbake kroppen min". Det var nok ikke store næringsverdien i det han fikk i seg nå, men det var kos for oss begge. Jeg følte for at han ikke lenger skulle være avhengig av meg for den kosen.

Hmm, det var rart å se det, jeg har alltid tenkt at det måtte se groteskt ut, men det så normalt ut på en måte. Så ut som ungen nøt det.

Jeg ville ikke gjort det selv.

Det der ble for drøyt for meg. Jeg synes ikke noe om at så store barn skal sutte på mammaens pupp. Det er jo like før jentungen får pupper selv.

Jeg ammer fremdeles lillebror (18 mnd), og det har jeg tenkt til å gjøre noen måneder til. Men ikke til han er 8 år.

Det virket jo som en relativt alternativ familie, med jord og sol-bordbønnen og alt. Og når barna sammenlignet smaken og sa at det var "det søteste i verden - søtere enn melon!!" så tenkte jeg at dette kanskje er det nærmeste de kommer søtsaker og godteri. 😛

Nei, den der er for drøy - selv for liberale meg.