Hvorfor jobber du redusert?

Tidligere har jeg jobbet 80% for å få mer tid sammen med familien. Fri hver fredag sammen med mann og barn, det var tider det.

Nå jobber jeg 100% men til høsten går jeg ned til 50% siden jeg skal studere. Det blir travle tider framover.

Jeg har jobbet 80% det siste året, etter endt permisjon med minste.
Jeg har fri hver onsdag og vi har i tillegg vaskehjelp, så jeg bruker ikke tiden på det, men det er uansett nok rydding og klesvask etc..
Onsdagene leverer jeg som oftest sent og henter tidlig i barnehagen. Noen ganger har jeg de hjemme, gjerne i forbindelse med besøk hos besteforeldre.
Fridagene bruker jeg på rolige morgener for barna, og koselige hentinger med sykkel, vogn og is på butikken. Timene imellom bruker jeg til å gjøre innkjøp, kontaktlinsekontroll, lege-tannlegebesøk og ordne alt mulig som jeg slipper resten av uken. Det betyr også litt fred og ro for meg til å ta en kaffe på kafe og kikke på klær alene. Det er deilig å gjøre unna sånt, slik at vi slipper som regel å drasse ungene rundt på gjøremål etter jobb og barnehage ellers.
Men de andre fire dagene blir fulle barnehagedager, men jeg bytter jo snart jobb til veldig nærme hjemmet for å spare masse reisetid. Da går jeg opp i 100% stilling, og jeg er spent. Kommer til å savne fridagen min.

Hadde vi fått barnehageplass til lillebror, var planen at jeg skulle jobbe 70-80%. Vi har lang vei til jobb begge to, og det ville blitt et sabla stress hver morgen og ettermiddag om jeg hadde jobbet 100%.

Jeg jobber 90% for å få roligere ettermiddager og kortere dager i bhg for poden. Nå funker det meget moderat å jobbe redusert i den jobben jeg har da. Jeg skal snart bytte og da skal jeg jobbe fullt, men det er mye nærmere hjemme, så reelt sett blir resultatet omtrent likt.
Jeg planlegger redusert jobb igjen når vi får flere barn. Da blir det isåfall for å få roligere dager med dem, ikke for å få mer tid til meg selv. Det får jeg ta på kveldstid.

Jeg jobber 80%, og har en fridag i uken. Dette for å ha litt egentid, litt mer barnetid, og for å være GodMor og KoneTM uten å bli sur og stresset når det viser seg at jeg tar all logistikken og planleggingen for flokken.

Vi snakker egentlig om at begge skal jobbe litt redusert om noen år. Håper vi får til det. Det er mest et spørsmål om hvorvidt jobben er egnet til det, økonomisk er det bare en prioriteringssak.

Jeg skal jobbe 80% når jeg begynner igjen etter permisjonen. Jobbet 100% da vi bare hadde eldstemann, og det gikk fint helt til mannen fikk en jobb som innebærer en del reising. Med to unger kommer jeg til å slite på meg en skilsmisse om jeg skal jobbe 100% tror jeg 🙄 .

Kommer til å ha kortere dager, for å slippe å stresse om morgenen, og rekke barnehagen om ettermiddagen. Mye mulig jeg går ned til 70% etter jul, og at jeg da har fri en dag annen hver uke i tillegg. Den akter jeg i så tilfelle å bruke på turer til frisøren, trening, shopping, husarbeid og alt det andre som jeg sliter med å finne tid til ellers .

Det er forøvrig mitt valg å jobbe redusert. Min kjære har spurt om jeg heller vil ha au pair, men jeg har i grunnen lyst til å ta vare på ungene mine selv kjenner jeg. Plutselig er de store....

Svaret på spørsmålet er altså at jeg skal jobbe redusert for å få hverdagen til å gå opp på best mulig måte for store og små, uten at vi stresser på oss magesår og det som verre er.

Jeg jobber redusert først og fremst for at jeg ikke har fått fylt opp stillingsprosenten min helt. Jeg har 85% stilling.
Knerten har 80% plass i barnehage, og det passer bra i og med at vi begge jobber turnus.

Jeg har som regel fri 1-2 formiddager i uka, derav en av dem sammen med ungen(e). Den andre fridagen bruker jeg på meg selv; shopping, soving, trening ...

Jeg har inntrykk av at det nesten alltid er fruen i huset som jobber redusert. 😕


Jeg er hjemme med lille nurk på 2 mnd, men vil nok foretrekke vcaskehjelp fremfor en ekstra fridag hver uke. Både fordi det er mer lønnsomt, og fordi jeg er litt lat. Jeg ville sikkert ikke fått stort unnagjort hjemme på den fridagen. 😮

Bokormen skrev:

Jeg har inntrykk av at det nesten alltid er fruen i huset som jobber redusert. 😕


Jeg er hjemme med lille nurk på 2 mnd, men vil nok foretrekke vcaskehjelp fremfor en ekstra fridag hver uke. Både fordi det er mer lønnsomt, og fordi jeg er litt lat. Jeg ville sikkert ikke fått stort unnagjort hjemme på den fridagen. 😮

Det beste er vaskehjelp OG en fridag i uka.…:p

Jeg jobber 84,62 prosent. Ja, det er helt sant.
Grunnen er at jeg vil ha litt kortere dager, og det kommer både meg og familien til gode. Jeg er ikke typen til å bruke vaskehjelp og sånt, jeg vil gjøre rent i mitt hus selv. Jeg går ikke nødvendigvis hjem og rydder og vasker, heller ikke henter barn med en gang, jeg går oftest hjem og slapper av og får meg en pust i bakken. Så henter jeg barn i 15-tiden, omtrent halvpartene av dagene i uka. Mannen min gjør pgså mye husarbeid, sikkert mer enn meg, men jeg liker å pusle rundt og smårydde, lese litt, evt handle litt, før alle andre kommer hjem. Jeg vil heller det enn å ha en dag i uka fri.

Jeg jobber fullt. Jeg er hovedforsørger og det kommer jeg sannsynligvis til å være i all overskuelig fremtid, så muligheten for å jobbe redusert kommer sannsynligvis bare hvis vi vinner i Lotto.

Men, hvis jeg hadde hatt økonomi til det ville jeg glatt ha jobbet redusert. I min absolutte drømmeverden jobber jeg 60%, har en dag hjemme med barn og en dag hjemme uten barn (men jeg har selvfølgelig vaskehjelp slik at det blir en hyggedag og ikke en vaskedag). Når barnene begynte på skolen ville jeg ha brukt "deres" dag til å heller jobbe kortere dager.

Jeg har jobbet redusert for å være hjemme med barnet mitt, kommer sikkert til å fortsette med det når de neste to kommer også. Har allikevel hatt full plass i barnehage, så om jeg har villet hatt henne i barnehage en dag så har hun vært der. Men som sagt fortrinnsvis har hun vært hjemme sammen med meg.

Jeg jobber redusert for å ha tid til meg selv. Guttene har full barnehageplass, men kortere dag på fridagen min.

Jeg jobber redusert fordi jeg går på skole ved siden av. Stillingen er 50%, men jeg har vel jobbet gjennomsnittlig 70-80%.

Både mannen og jeg jobber fullt og har ingen ønsker eller behov for å jobbe redusert. Begge har jobber som i all hovedsak har minimalt med overtid og utstrakt fleksibilitet.

Jeg jobber redusert bare to dager i uka, permisjonen min sluttet midt i mars og da fikk vi to dager med barnehage og ettersom jeg nå endelig har fått meg en dagstilling som sykepleier istedet før turnus, blir det 40 % på meg, vel ikke helt sant da jobber 50, med en kveld i uka( men dette er ikke ønskelig da jeg ikke får kveldstillegg).

Jeg har to små på 3 år og 1 år, og ei stor på snart 9 år, og vil bruke min tid på dem når jeg ikke jobber. Tiden dem er små er så kort og jeg vil ta stor del i den. Når vi er hjemme koser vi oss som oftes og noe husvask blir det da, men ikke mye, det er mannen veldig flink til men jeg rydder stort sett hele tiden og vasker klær!

Det eneste som jeg kan kalle å slappe av for min del er min sykelige trang til å se home and away!

Vel livet består av å ha det godt og det har vi!

Mannen er selvstendig og jobber mye og tjener selvsagt mest!

Jeg har en 30% sykmelding pga. kronisk bekkenløsning, og er vanligvis hjemme (med noe hjemmekontor ved behov) en dag i uka, og har litt kortere dager. Tiden går primært til trening og behandling, det er jo derfor jeg er sykmeldt. Når året jeg har lov til å være sykmeldt er brukt opp er det mulig jeg jobber redusert på egen regning, men kommer ikke til å ha ungene hjemme av den grunn, muligens med unntak av Storesøster som da ikke går på SFO etter skolen den dagen jeg er hjemme. Det er fordi det er min helse som er hovedgrunnen, og hvis jeg får hentet meg litt inn og gjort litt husarbeid når jeg er hjemme, så har jeg mer tid og overskudd til ungene i helgen.

Eg jobbar 75 % turnus og har barn i bhg 80 %. Dei er heime en gong i veka, og ellers får eg meg litt kvileheim i tillegg. Eg kjøpe tjenestar som husvask. Eg jobbar rett og slett redusert for å ikkje bruke opp heile meg til jobb.

Jeg har jobbet redusert i kortere perioder, delvis for å hale ut stipendiattida mi (uten at jeg i praksis jobbet noe særlig mindre av den grunn), delvis for å være hjemme med døtrene mine i firemånedersgapet mellom permisjonsslutt og barnehagestart. Mannen min har jobbet redusert omtrent like mye som jeg, og av nøyaktig samme grunner.

Nå går begge jentene i barnehagen, og både mannen og jeg jobber 100 %. Det trives vi med.