Diskriminering ved boligutleie

I dag har det vært flere oppslag på adressa.no ang diskriminering i utleieannonser. Noen skriver i annonsene at de ønsker Norske leietakere, andre at de ønsker dame, andre menn, etc. Og så er det folk med utenlands opprinnelse som står frem og sier at om navnet deres var Knut, så hadde de hatt bolig nå, men dessverre så heter de noe som er tydelig utenlands, og dermed får de ikke leid.

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1648537.ece

Jeg er helt enig i at slikt ikke bør fremgå i annonsene, selv om jeg på en måte også forstår annonsørenes spontane handling. De fleste utleiere vet hva de er på utkikk etter, og hvorfor ikke da utelukke de de ikke ønsker, allerede i annonsen liksom.

Og her er jo loven klar også, slik jeg forstår det. Det er ikke lov å diskriminere.

Men hva når det kommer til visning, og valg av hvem man skal leie ut til?

Vi leier ut sokkelleilighet her, og ja; vi er kresne på hvem vi tar inn. Vi har klare meninger om hvem vi ikke ønsker i hus. Og nei...hudfarge og bakgrunn spiller ingen rolle. Vi ser an folk, rett og slett.

Vi har alltid hatt felles visning når vi skal leie ut, og så ser vi an folk, ber om referanser, føler på magefølelsen, etc.

Men hvor går grensen for diskriminering her? Kan nevne oss som et eksempel... Sist vi leide ut, så hadde vi 50-60 henvendelser. Kun en av disse fikk leie. Til de vi avviste, så sa vi bare at valget falt på noen andre, men jeg var sikker på at noen kom til å spørre om hvorfor...

I noen tilfeller ville vi nok kunne gi et konkret svar på det, men i andre ikke. Det var mange vi likte, men valget måtte falle på en...

Ting vi har utelukket folk på, er mye forskjellig. En ting er at vi ikke ønsker studenter på desperat husjakt. Ikke noe galt med studenter, men vi bor litt utenfor byen, og vi vet at de desperate kun blir boende en kort stund, inntil de finner noe som er mer sentralt. Vi ønsker å ha folk som i utgangspunktet skal bo en stund.

Blant yngre mennesker, så unngår vi også single. Det betyr ofte mye festing, og vi bor i et rolig familiestrøk, og vi har sett hva naboen har slitt med innen dette.

Vi har også utelukket folk med hund og katt. Vi ønsker i utgangspunktet ikke dette i hus, da det ofte medfører ekstra slitasje, samt avføring etc utendørs.

Av utenlandske som har vært her, så er det vel kun en vi har avvist meget bevisst. Det var en meget nervøs dame som var her på visning. Hyggelig og alt, men historien hennes var at hun nylig hadde rømt fra en meget aggressiv mann, og hun bodde på krisehjem, livredd for at han skulle komme drepe henne. Vi ønsket rett og slett ikke å sette oss i en slik situasjon...

Så hvor går egentlig grensene når man leier ut... Man kan ikke ta inn alle som søker, når pågangen er så stor, men jeg vil ikke ha på meg at vi diskriminerer av den grunn...

Vi må annonserer nå i August igjen, og vi kommer til å gjøre det på samme måte som før, men jeg kjenner jeg gruer meg, etter dagens oppslag i avisen.

Vi tenker tydeligvis forskjellig. Vi har to hybler, og vi leier bevisst ut til mennesker som ellers har store problemer med å få seg bolig. For tiden har vi en mindreårig asylsøker fra Afghanistan og en godt voksen mann fra India. Muslimer begge to, rolige, hyggelige og flotte mennesker.

Jeg er iværtfall helt sikker på at neste leietager blir fullstendig røykfri og tenker også å skrive dette i annonsen. Bill.merk. Drittlei av å sitte ute og spise i røyklukt.

Jeg ville ikke leid ut til noen som røyker inne eller fester og bråker mye.
Hun utenlandske damen som var redd for mannen sin hadde jeg leid ut til.

Vi har selvfølgelig regler mot bråk og jeg har strenge røykeregler. Skulle bare mangle.

Jeg har aldri leid ut, men jeg har vært leietaker. Det er ikke bare-bare å leie hos merkelige husverter heller, så jeg hadde nok styrt unna husverter som lå i Vigrid-wannabe-grenseland

Husker jeg så en utleieannonnse en gang: "Kristen, ikke røyk, ikke alkohol, ikke musikk." Jeg har inne 3 av 4, men kunne aldri tenkt meg å leie hos noen med den listen. Hvem fristes til å svare på slike annonser?

Da vi byttet leieboere for to år siden ønsket vi oss en litt voksen leieboer. Vi hadde noen veldig unge da vi kjøpte huset, og de gjorde mye av seg.

Jeg vil tro at utleiere driter seg kraftig ut ved å utelukke en så stor gruppe leietakere.

MIne leieboere har nettopp flyttet. (skal ha hele selv nå, i allefall forsøke)

De som flyttet inn her var 2 jenter på 16 og nesten 16 år.
Hun ene flyttet ut etter nesten 2 år og hun ene ble boende med kjæresten sin.

Mange var veldig skeptiske til så unge jenter, men de drev med dansing og var ganske så seriøse.
For å si det sånn.
Jeg var MYE verre når jeg var i alderen en disse "ungene" har vært.

I løpet av 3 år har de hatt 2 fester.....

Hmmmm, vi ser an leieboerne, men utelukker ikke noen i anonsen. Vi har hatt et ungt par, en dame som hadde en litt tvilsom bakgrunn og mistet omsorgen for ungene sine (hun både røykte og fikk ha hund, og bodde i 2,5 år før vi ba henne flytte fordi hun tok opp kontakten med en tvilsom eks, og vi fikk politiet på døren). Vi har hatt et homofilt par, og nå bor det et polsk ektepar der.

For oss handler det om magefølelsen. Vi vil ikke ha noen som fester mye eller som bråker på andre måter, vi vil ha noen som betaler leien. Ut over det spiller hudfarge, sosial status osv ingen trille.

Og med barn i huset hadde jeg neppe leid ut til ei som var redd for at mannen skulle drepe henne. Synd, men sant.

Når jeg og xen skulle finne oss leilighet, så valgte jeg å opplyse alle som ringte hvor han var i fra, rett og slett fordi jeg vet at endel er skeptiske til afrikanere. Alle sa selvsagt at det ikke spilte noen rolle, og det var ikke så veldig vanskelig å få leilighet heller.

Vi annonserer veldig sjelden, men velger heller leietagere blandt folk som selv annonserer.

Det er sikkert diskriminerende av oss, men da dette er vesentlig intekt for og vi har brent oss skikkelig tideligere så er vi veldig kresne. Dette har ikke med religion eller hudfarge å gjøre.

Avtaler er ikke verd så mye med det leieboervernet vi har i Norge. Jeg er ikke interesset i en runde til i rettsystemet etter grovt misslighold. Jeg velger leieboere som jeg med rimelig sikerhet vet ikke blir mer enn et par år. Det begrenser mulig tap.

Det maz sier om leieboers rettigheter er faktisk en veldig viktig grunn til at vi er veldig forsiktige med hvem vi leier ut til. Når man risikerer å være stuck med mareritt leieboere både lenge og vel, er man forsiktig med hvem man slipper inn i huset sitt. Vi var heldige når vår eks leieboer flyttet frivillig. Hun hadde seks mnd igjen av kontrakten, og vi kunne blitt stuck med en leieboer som hadde samboer og venner som solgte narkotika fra huset vårt. Og risikert at neste gang han sovnet fra mat på komfyren, så var vi ikke hjemme når brannalarmen gikk.

Hvis de som bor der nå flytter ut mens vi er i USA kommer vi heller til å la det stå tomt enn å la noen i familien finne nye leieboere. Eller ta kostnaden med å la en av oss dra hjem for å finne en ny.

Jeg kjenner at jeg blir utrolig trist av å høre at kvinner som har bodd på krisesenter ikke får leie seg et sted å bo. Og ser at enda et trappetrinn er lagt til for å øke terskelen for kvinner som mishandles til å be om hjelp. Den er jammen høy som den allerede er.

Jeg ser problemstillingen til smilefjes, men må bare være så ærlig, at om jeg hadde vært alene med gutta mine, hatt hus, og leid ut underetasjen f.eks, så hadde jeg også vært selektiv med hvem som fikk leie. Ikke på f.eks hudfarge, og kunne godt ha leid ut til innvandrere, og enslige mødre også, men hadde jeg fått vite på visning at det var gale x-er osv inne bildet?
Jeg kjenner jeg blir stiv av skrekk med tanke på hva som k a n skje.
Jeg har opplevd en del opp igjennom, og vil ikke ha reprise på de tingene der. Så får jeg heller være lite sympatisk og egoistisk eller hvilket stempel man da får.

Vi solgte huset for å bli kvitt leieboeren vår, vi.

De aller fleste kvinner som har bodd på krisesenter og flytter ut derfra skjer det aldri noe med. Ikke myrdes de og ikke får de eksen løpende inn og ut av døra. Det vanlige løpet for en kvinne som har bodd på krisesenter i dag (kilde - krisesenteransatt med mer enn tyve års erfaring) er visstnok at det er over - de kommer seg videre og bygger et nytt liv for seg.

Derfor er det ekstra trist. Man tar forholdsregler mot noe som ikke egentlig er særlig sannsynlig at skal skje.

Men det er jo stor forskjell, Smilefjes, på det å få høre at en kvinne er veldig redd for at eksen skal finne henne og drepe henne, og på det at en kvinne har vært innom et krisesenter pga at hun har vært i et dårlig forhold.
Det ville i alle fall ha betydd to helt forskjellige ting for meg om jeg hadde leid ut.

Vi blir jo utleiere snart, og han som leier det lille huset der nå, ja han må ut. Han har blitt oppsagt av hun som enda eier huset. Jeg likte han ikke, og han har en stor rottweiler jeg ikke ønsker å behøve å bekymre meg for siden jeg har ei lita jente, hund og katt selv.
Siden huset er mitt så bestemmer jeg selv hvem jeg ønsker å ha så nært på livet mitt.

Jeg signerer Mjau ja. Det er vesens forskjell i å få vite at mulig leietaker har en x som virkelig har truet med å komme på døra hennes for å drepe henne, og ha en leietaker som har vært på krisesenter. Å havne på krisesenter kan man jo av ulike årsaker, og det alene hadde ikke vært grunn god nok til å nekte utleie hvis personen ellers var en jeg kunne ha i hus.

Jeg synes diskriminering blir eit feil ord her.Vi har ulike interesser og er i ulike faser i livet, og det viktigste er tross alt å finne en leieboer man trives med.Man får noen tett inn på det daglige livet sitt og da er det ikke riktig at andre skal legge føringer på hvem man velger.Diskriminering blir så negativt og man har nødvendigvis ikke noe i mot de ulike grupperinger fordi om man på nåværende tidspunkt ikke ønsker studendenter i kjelleren.