Du forandrer aldri helt stil!

Nylig hørte jeg på radioen en påstand som jeg har hørt før, nemlig at man aldri helt forandrer den stilen man likte som 18 åring. For å moderer dette litt så betyr det selvsagt ikke at man lar vær å følge moten, fornye noe osv.
Men altså, det man likte, i hovedtrekk, å ha på seg som 18 åring, det er det man trives best med gjennom hele livet. Det kan faktisk stemme på en del når det gjelder meg. For mannen min stemte det så mye at vi måtte nesten le. Men er det bare tilfeldig?

Hvordan stemmer dette utsagnet for deg?

Det stemmer ganske bra for meg også. Til en viss grad selvsagt.

Det stemmer ganske godt. Den store forskjellen er kjolene; kjole til hverdags i 18-års alderen var utenkelig. Nå dominerer kjolene, jeg har nesten ikke bukser.

Stemmer bra for meg og. Eneste forskjellen er at jeg er litt (mye) tjukkere så det legger jo noen begrensninger.

Men heldigvis er jeg over bar-mage-perioden, tror jeg hadde en sånn rundt 18-19 år.

Det stemmer veldig bra - både fargene og grunnsnittene på klærne er omtrent de samme da som nå. (Hadde de sagt "da du var 13", derimot! *rosa barn av 80-tallet*)

Dere som er glad i kjoler nå, var dere glad i kjole om det var en anledning for det i 18 års alderen også? (Alderstilpasset selvsagt)

Jeg var ikke glad i kjoler da, og er det ikke nå heller, uansett anledning. Men jeg gir aldri opp å håpe at jeg skal like det, jeg synes det er så lekkert alle andre.

Det er uansett ganske snedig da, at man danner en slags grunnmur klesmessig i den alderen! Men kanskje ikke så rart heller, det er jo mye annet som befester seg rundt omkring da.

Det stemmer dårlig i mitt tilfelle. Jeg eide ikke kjoler og var mye mer classy og formell som 18-åring.

emm skrev:

Dere som er glad i kjoler nå, var dere glad i kjole om det var en anledning for det i 18 års alderen også? (Alderstilpasset selvsagt)

Ja, i tillegg til noen grusomme buksedrakter som var på moten den gangen, med vide bein, pastellfarger og gjerne blondekrage. (Det kan ikke sies for ofte: 80-tallet varte til langt inn på 90-tallet. Etter at 80-tallspastellene ga seg helt da jeg var 17 eller noe, har jeg klesmessig vært den samme. Bortsett fra at jeg en gang rundt -97 hadde oransje ytterjakke. )

Bluen skrev:

Ja, i tillegg til noen grusomme buksedrakter som var på moten den gangen, med vide bein, pastellfarger og gjerne blondekrage. (Det kan ikke sies for ofte: 80-tallet varte til langt inn på 90-tallet. Etter at 80-tallspastellene ga seg helt da jeg var 17 eller noe, har jeg klesmessig vært den samme. Bortsett fra at jeg en gang rundt -97 hadde oransje ytterjakke. )

Haha, jeg har vitterlig en del outfits på minnet som du aldri i verden hadde fått se meg i nå. Men som du sier, snittet, og mange av grunnfargene, de er de samme i dag.

Jeg har hatt samme type stil, elsker jeans, dressjakker, converse, boots, smale skjorter, enkle kjoler, bruker sjelden farger og er veldig enkel i stilen.

emm skrev:

Dere som er glad i kjoler nå, var dere glad i kjole om det var en anledning for det i 18 års alderen også? (Alderstilpasset selvsagt)

Nei.
Jeg tror faktisk ikke jeg hadde en eneste kjole (bortsett fra bunaden) da jeg var 18.

007 skrev:

Nei.
Jeg tror faktisk ikke jeg hadde en eneste kjole (bortsett fra bunaden) da jeg var 18.

Man må altså aldri gi opp, så jeg fortsetter å kjøpe kjoler. En dag kommer jeg til å like det og føle meg like fin som andre i kjole!

emm skrev:

Man må altså aldri gi opp, så jeg fortsetter å kjøpe kjoler. En dag kommer jeg til å like det og føle meg like fin som andre i kjole!

Jeg begynte ikke å gå i kjole før jeg bikket 30.

Jeg begynte like kjoler ifjor, spesielt om jeg kan gå med Converse til.

haha, nei. Jeg var veldig mørrkledd, med lang frakk og svære, tunge sko. Jeg tror nesten ikke jeg kunne gjort en større stilendring.

Nei, nei, nei.

Jeg har vært et litt tankeløst og hjelpeløst offer for diverse moteretninger opp igjennom, men det er en grunnstamme der som aldri har forandret seg mye.

Fargene jeg skrek meg til på rommet mitt på 80-tallet har dominert alle hus der jeg har bodd i: Rent hvitt og litt grått.

Jeg har aldri likt mønstrete klær, for eksempel. Alltid likt smale jeans og høye støvletter.

Fasongen min har ikke endret seg SÅ voldsomt, det har kanskje noe å si?


Og jeg har ikke endret sveis på 25 år.

emm skrev:

Dere som er glad i kjoler nå, var dere glad i kjole om det var en anledning for det i 18 års alderen også?

Nei, slett ikke. Jeg hadde knapt en kjole som 18-åring, og om jeg måtte ha noe annet enn bukser, ble det skjørt.

Stemmer ikke for min del.
Jeg vanket i mc-miljø da jeg var 18, var svart fra topp til tå, kreppet hår og blodharry. 😮 Jeg blir litt trist når jeg ser at det er noen fra den tiden som fortsatt er der. Det viktigste er å finne en fest til helga og det legges ut på FB. 🙁

Favorittfargen min har vært rød siden jeg var tre år gammel, og 18-årsalderen var nok definerende hvertfall på den måten at jeg likte ting som ikke var fullstendig mainstream. Jeg kommer nok for alltid å ha en softspot for converse, Dr. martens, bomberjakker og hiphop, sammen med leopardmønstret femtitall. Men jeg kommer nok ikke til å gå i sorte fuskepelsshorts over nettingstrømper og Dr. Martens igjen, altså.