Når får barna mobiltelefon?

Tangerine skrev:

For å komme hjem til middag, kan de bruke klokke. Klarer de å lære å bruke mobil, klarer de å lære klokka. Jeg ser ingen behov for mobil for min førsteklassing ennå.

Det er ikke alltid man vet når middagen er klar. 🙂

Storesøster var vel 10 år før hun fikk sin første mobil, men begynte først i høst (13 år) å bruke den mer aktivt..

De to minste får vel heller ikke egen tlf før fylte 10 år.. Jeg ser ikke behovet for tlf før dette iallefall Trenger vel ikke si at jeg er motstander av mobil til barn

Eldstemann fikk til 9-årsdagen, og da var han den siste gutten i klassen som fikk. Mellomsøster fikk da hun begynte i 4. klasse, og ikke lenger skulle gå på SFO.

Niårsdagen her også. Hadde tenkt å vente til han ble ti, men siden han er "nøkkelbarn" så vi store fordeler med at han fikk litt før. Tror faktisk han var en av de siste som fikk i klassen. Sjuåringen har faktisk ikke spurt etter ennå.

Storesøster fikk til 9-årsdagen, dvs sommeren før hun skulle begynne i 4. klasse. Da gikk hun ikke på SFO lengre og det var greit for alle parter at vi kunne ringes av og til.

Det virker nesten (på svarene her) som om dette er en mindre "big deal" nå enn det var før? Mobil er mer en nyttig greie og en dings som andre dingser, og at det derfor blir mindre av et "mååå ha for aaaalle de andre har!" enn det har vært?

Storebror fikk da han var 9 år, tenker lillesøster får omtrent da hun også. Hos oss har det vært en forutsetning at man har hatt evne til å kunne klokka/følge klokkeavtaler før mobilen fikk innpass. Med storebror krevde vi også at han var tålmodig nok til å lære seg å skrive meldinger før han fikk telefon. Lillesøster på snart 7 ønsker seg mobil, men virker ikke å ha tro på at det er oppnåelig på en god stund enda.

Marlen skrev:

Jeg og mannen er enige om at før de er 10 blir det ikke aktuelt. Men det er ennå 5 år til eldste blir 10 år, kan jo være at vi endrer mening..

Akkurat det skulle jeg skrive.

Min er snart 7. Vi bor i storby og han er aldri ute alene, alltid noen voksne sammen med han, altsaa. Derfor trenger han ikke egen telefon.

Min eldste var 9 år når han fikk sin første mobil. De to yngste får nok rundt den alderen de og.

Mine fikk når de var ferdige på SFO, altså var yngste 10 år mens eldste ble 10 på høsten. Jeg syns det var tidlig den gangen, men tror kanskje det er litt steinalder nå.

Når jeg ser resultatene i undersøkelsen her, så er det ikke helt steinalder likevel, kanskje. :stoler på FP:

Her har de 3 eldste vært mellom 9 og 10 år. 7 åringen har ikke mobil og har ikke spurt om han får det eller.
13 åringen her hadde nok klart seg uten, han fikk ny til jul med et kontantkort på 200 kroner og han er ikke tom på kortet enda, mens 10 åringen som også fikk ny mobil har kjøpt noen kontantkort siden da.

Her i huset er det ingen som etterspør mobil. Derfor har jeg heller ikke tenkt at det var aktuelt så tidlig (de er åtte).

Vi gjør avtaler med barna våre.
Og vi verdsetter at både de og vi kan planlegge i noe tid i forveien.
I klassen deres her i utlandet er det 2. og 3. klassinger sammen. 2 av 25 barn har mobiltelefon.
For oss er det viktig at det foreligger et reelt behov dersom vi skal kjøpe telefoner til åtteåringene. Det gjør det ikke nå.
Når de fra høsten av (3. klasse) skal gå hjem fra skole i Norge noe før vi kommer hjem, tror jeg de klarer det uten å måtte ringe oss under veis. Hjemme har vi telefon de kan bruke om nødvendig.

Jeg oppfatter mobiltelfoner som et konstruert behov i mange tilfeller. Og jeg tror nok at det er vårt behov for å kontrollere barna våre mer enn barnas behov som er årsak til at mange barn får mobil veldig tidlig.

Noen familier sliter med å få endene til å møtes i utgangspunktet. Dersom "alle andre har" mobiltelefon, øker dette ytterligere presset på økonimoien deres.
Vi har økonomi til det, men det er jo greit at noen kan sympatisere med de som ikke har det også. Så kanskje de barna som ikke kan få telefon pga økonomi slipper å fortelle at det er dette som er grunnen dersom det er flere andre som heller ikke har.

Maryan skrev:

Noen familier sliter med å få endene til å møtes i utgangspunktet. Dersom "alle andre har" mobiltelefon, øker dette ytterligere presset på økonimoien deres.
Vi har økonomi til det, men det er jo greit at noen kan sympatisere med de som ikke har det også. Så kanskje de barna som ikke kan få telefon pga økonomi slipper å fortelle at det er dette som er grunnen dersom det er flere andre som heller ikke har.

Jeg føler at dette er en litt konstruert snillisme-grunn som man egentlig kan sette på et hvert innkjøpsvalg familier gjør. Leker vil kunne føles slik, visse klær vil kunne føles slik, hvordan man bor vil kunne føles slik. Mobiltelefoner trenger ikke være spesielt dyrt, og det er mer og mer vanlig å ikke ha fastelefon. Det er slik verden er i dag, rett og slett.

Jeg syns ikke jeg har rett til å kritisere andre familiers valg på om de har behov for en mobil til barnet sitt, selv om jeg på samme alder ikke hadde det. Det blir så dumt å sammenlikne slik, siden det ikke var et valg. Teknologi er ikke nødvendigvis et onde, selv om man greide seg uten før.

10 og 5 år og har ikke fått enda noen av dem. Ikke behov. De har ikke lov til å ha med telefon på skolen og ut over det er hun ikke alene uten oss eller uten tilgang på telefon hos venner. Siden ingen hun kjenner har telfon opplever vi null mas. Regner med at hun får når vi flytter til Norge igjen.

Hun har imidlertid en ipod touch som jo har det meste en mobil har minus ringefunksjoen. Minstemann skal også få en slik til bursdagen, for spillebiten sin del.

Snart 8-åringen har ikke spurt, og ikke er det aktuelt heller.
Han holder seg på boligområdet her, er på SFO og er han hjemme alene i 30 min så har vi fasttelefon.

De to eldste våre har fått mobil som 10-åringer. De to yngste er så små ennå at det ikke er aktuellt på mange år.
Jeg hadde nok tidligere klare tanker om at det var tull&tøys med mobil til yngre barn. Nå har jeg sluttet å tenke klart:p, og slike viktige prinsipper har jeg glemt. Etter at fjerdemann kom til verden fokuserer jeg liksom mest på å sove.
Så jeg hadde helt klart vært en lett bytte for en f.eks. argumentasjonsglad åtteåring nå. Forhåpentligvis karrer jeg meg opp til overflaten igjen innen mine små søvnttyver er 7-8, slik at jeg kan være Streng&Ansvarlig igjen.

Iset skrev:

Jeg er ikke særlig negativ til å følge med i tiden og skjønner ikke helt denne motstanden mot mobiltelefoner til barn.

Jeg ser poenget ditt, men hvorfor skal man ha en for å ha en? MIne barn er seks og åtte, og jeg har aldri tenkt i de baner engang. De har aldri ytret ønske, og hva i alle dager skal de med den? Jeg vil de skal leke. Fysisk. IKke med en telefon. Det koster dessuten penger. Hva er vitsen? De har overhodet ikke behov. Dessuten vil jeg begrense stråling så lenge som mulig.

Hyacinth skrev:

Jeg ser poenget ditt, men hvorfor skal man ha en for å ha en? MIne barn er seks og åtte, og jeg har aldri tenkt i de baner engang. De har aldri ytret ønske, og hva i alle dager skal de med den? Jeg vil de skal leke. Fysisk. IKke med en telefon. Det koster dessuten penger. Hva er vitsen? De har overhodet ikke behov. Dessuten vil jeg begrense stråling så lenge som mulig.

Det er jo ingen som tvinger deg til å kjøpe en mobil til barn som verken trenger det eller ytrer ønske om det? 😕

Slik jeg ser det, så får barna mobil i de tilfellene foreldrene mener det er hensiktsmessig, ikke som en leke.