Vedlikehold av vekt. Lett eller vanskelig?

him skrev:

Leste nettopp noen artikler om slanking og ironisk nok sa de stikk motsatt av hverandre:
Den ene sa: Når du først har gått ned i vekt er det enkelt å holde seg der.
Den andre sa: Det er et større problem å holde vekta enn å slanke seg.

Så da lurer jeg på hva FP synes. Er spent på om vi får noen diskusjon i tråden, eller om alle er skjønt enige! 🙂

Jeg tror det kommer an på hvor mye man skal ned.

For en som skal ned bare noen få kg, ti eller mindre, er det nok mye tøffere å gå ned enn å holde vekta etterpå.

For en som skal gå ned mye er det mye verre å holde vekta etterpå enn det er å være fokusert og gå ned i en konsentrert kur. Den som har gått ned mye har permanent redusert forbrenning. Og dette er ikke en gang proporsjonalt med vektnedgangen. Jeg har lest, men kan ikke huske hvor dessverre, at har man gått ned 10 % i vekt, må matinntaket når vekten skal beholdes være 20 % redusert sammenliknet med en som har den samme vekten og som aldri har gått ned. Så har du en vekt som skulle tilsi at 2000 kalorier om dagen er det som skal til for å holde vekten konstant, må den som har gått ned til den vekten fra et høyere nivå bare innta 1600 kalorier om dagen.

De som studerer klinisk ernæring lærer i hvert fall at det å gå ned i vekt kan gå fint for mange, men at det å holde vekten er vanskelig, dette i sær dersom man har vært relativt overvektig over lang tid. Dette fordi kroppen vil justere ned forbrenningen, for å forsøke å komme seg tilbake, og man må spise betraktelig mindre enn andre med samme vekt som aldri har vært overvektige.

Tallenes tale: Eg har gått ned totalt 61,6 kilo sidan 2010 fordelt på omtrent 210 nedgangsrapporteringar og er i dag 5,4 kilo tyngre enn frå første registrering i 2010. Det får vere eit godt, empirisk tal Him

Jeg syns det er kjempevanskelig å vedlikeholde vekta, for jeg skeier så fort/mye ut! Det er sånn sett enklere å slanke seg, for da må man være svært nøye med inntaket + gå inn for å sulte litt. I vedlikeholdsfasen er dette vanskeligere syns jeg, men jeg har faktisk ikke gitt opp på å lære det.

Vedlikehold synes jeg er hakket vanskeligere en å gå ned. Det er et styr å finne rette balansen. Det føles ut som om jeg bedriver en uke med stabiliserering og en med «slanking». Det for å kvitte meg det jeg legger på meg under stabiliseringsukene.
Jeg som har vært skikkelig overvektig må være «på» hele tiden føler jeg. Det er en livsstil holde vekta nede. Det er lite rom for slækk. Sa hun som sliter med 1,5 ekstra julekilo.

Polyanna skrev:

En av ørten sånne greier som er lansert som løsningen på alle vektproblemer er jo den "hcg-dietten". Det er en kraftig slankekur, men med tilskudd av små mengder hcg (svangerskapshormon) i tillegg. For noen overvektige er det visst gull, men det er overhodet ikke godt nok dokumentert til at det er lov, etter det jeg forstår (ramlet over en bok på et venterom forrige uke. )

Kjenner en som har gått ned ganske mange kg ved hjelp av dette. Hun har lavt stoffskifte og har hatt store, virkelig store, problemer med å gå ned. Med denne kuren og tilhørende diett så raste hun ned i vekt.

Jeg er mye flinkere til å gå ned i vekt enn å vedlikeholde. For fire år siden gikk jeg ned 15 kg. Ved nyttår hadde jeg gått opp 13 av dem, og er nå på vei ned igjen.
Har allerede gått ned 3 kg, og motivasjonen er på topp enn så lenge.

Polyanna skrev:

En av ørten sånne greier som er lansert som løsningen på alle vektproblemer er jo den "hcg-dietten". Det er en kraftig slankekur, men med tilskudd av små mengder hcg (svangerskapshormon) i tillegg. For noen overvektige er det visst gull, men det er overhodet ikke godt nok dokumentert til at det er lov, etter det jeg forstår (ramlet over en bok på et venterom forrige uke. )

Hvis jeg hadde fått litt tilskudd av HCG så hadde jeg definitivt gått ned i vekt. :ekstrem svangerskapskvalme og spyr som en gris hele svangerskapet:

Jeg har lest/hørt at når man går ned mye i vekt vil kroppen i noen år etterpå arbeide for å komme tilbake til startvekt. I tillegg vil man som tidligere overvektig ha lavere forbrenning enn mennesker med samme vekt som aldri har vært overvektig, så man må være mer påpasselig.

Jeg tror iallefall at man ikke kan forvente å kunne slanke seg og så være ferdig. Ofte er det jo det man gjør, man øker aktivitetsnivå og spiser mindre og så går man ned i vekt. Men dersom det ikke er en livsstilsendring man kan klare å fortsette med resten av livet er det lite sannsynlig at det holder. For meg er det også en haug med psykologiske faktorer som spiller inn og gjør at jeg gjerne motarbeider meg selv.

Jeg syns dette med å vedlikeholde vekten er det som er mest interessant å høre om. Ofte får man jo bare artikler om de som gikk ned 50 kg på 5 måneder og ikke artikler om de som gikk ned 30 kg i løpet av et par år og nå holder vekten enda et par år senere.

Det jeg lurer på med denne nedsatte forbrenningen, er om det er mulig å motvirke denne på noen måte med hvordan man går ned i vekt og om det er mulig å få den tilbake på et normalt nivå dersom man holder vekten i noen år? Eller er man bare dømt til å måtte spise mindre enn normalen for resten av sitt liv?

Jeg synes det er mye lettere å gå ned i vekt enn å holde den stabil. Jeg liker veldig godt å jobbe med å gå ned, litt for godt egentlig. Utfordringen er jo at jeg på et tidspunkt finner ut at det ikke går an å gå mer ned og da tar det gjerne noen måneder før jeg går opp tilsvarende. Ikke spesielt sunt, nei.

Musemus skrev:

Hvis jeg hadde fått litt tilskudd av HCG så hadde jeg definitivt gått ned i vekt. :ekstrem svangerskapskvalme og spyr som en gris hele svangerskapet:

Det er jo ondskapsfullt. Ikke kaffe, sjokolade, salt, fett og mer. Rå laks og farris hadde fungert for å gå ned. Men gjett om jeg ikke hadde gått opp etterpå. 😉.

Nei, jeg er ikke flink til å si nei takk. Går opp hver vinter, ferdig regulert vekt i November etter sykkelsesongen, 5 til 7 timer i uken så er BMI nærmere 25 enn ellers.

Jeg TROR det hjelper på forbrenningen etter en slankekur om man
- sover nok
- spiser nok proteiner under kur og etter, og gjerne sper på med de aminosyrene det er vanskelig å få nok av
- Får full pakke av alt kroppen trenger av vitaminer, mineraler, probioitika, omega 3 og hva har du
- Får nok dagslys gjennom vinteren

Bare anekdotisk grunnlag for å hevde dette.

Tussa skrev:

Eg har ført statistikk over egen vekt sidan 2010. Om en lese den og lagar tabellar av det er det overhodet ingen tvil; eg er skikkelig flink til å gå ned i vekt men er ræva på å holde den.

Jeg har ført vektoversikt sammen med treningsoversikten min siden 2009 og den viser at når jeg først gikk ned har jeg vært skikkelig flink til å holde meg der. Til min innmari store overraskelse.

Tussa skrev:

Eg har ført statistikk over egen vekt sidan 2010. Om en lese den og lagar tabellar av det er det overhodet ingen tvil; eg er skikkelig flink til å gå ned i vekt men er ræva på å holde den.

Jeg og. Helt klart.

Mja, jeg har jo gått ned i vekt og så opp igjen, men ikke mange ganger. Ned og opp to-tre kg. har jeg gjort mange ganger, men ned 10-15 og opp igjen har jeg bare gjort en gang. Jeg holdt vekta stabil i flere år etter vektnedgang, men begynte så å krype sakte, men sikkert oppover igjen. Man kan vel si at kiloene snek seg på da jeg begynte å føle meg trygg på at de ikke skulle gjøre det.

HCG kur? Blir ikke det å regne som doping siden det er basert på tilførsel av hormoner? 😕

Jeg synes det er vanskelig å gå ned i vekt og vanskelig å holde vekten nede. Det er et evig fokus. Bill mrk dårlig forbrenning....

Jeg tenker det avhenger av hvordan man gikk ned i vekt? Om man har lagt om på kosthold og/eller aktivitet, sluttet med overspising e.l., og fortsetter i den samme gata, så vil det være enklere å holde ny vekt, enn om en kjører på med unntakstilstand for å tape vekt, og så går tilbake til normalopplegget sitt.

Kroppen min liker tydeligvis bedre å være 4 kg mer enn Jeg liker å være, det er irriterende. Men det er uansett i slank-området, så det spiller ingen rolle egentlig.

Appelsin skrev:

Jeg tenker det avhenger av hvordan man gikk ned i vekt? Om man har lagt om på kosthold og/eller aktivitet, sluttet med overspising e.l., og fortsetter i den samme gata, så vil det være enklere å holde ny vekt, enn om en kjører på med unntakstilstand for å tape vekt, og så går tilbake til normalopplegget sitt.

Jeg er i overkant interessert (opphengt...) i dette og har lest endel. Mener det var Hjelmeseth ved SIV som har uttalt noe i retning av at hvordan vekttapet gjøres (diett eller pulver) ikke har så mye å si, det er oppfølgning og normalisering etterpå som er det vanskelige.

Selv tenker jeg at grunnen til at jeg er overvektig skyldes spiseproblematikk sett i sammenheng med at aktivitetsnivået ble redusert. Og etterhvert som jeg får ting på plass med kosthold (tåler å være sulten... og ikke trøstespiser) kommer også aktivitet på plass.

Tussa skrev:

Tallenes tale: Eg har gått ned totalt 61,6 kilo sidan 2010 fordelt på omtrent 210 nedgangsrapporteringar og er i dag 5,4 kilo tyngre enn frå første registrering i 2010. Det får vere eit godt, empirisk tal Him

Jeg er vel ca stikk motsatt. Har ordentlig vanskelig for å gjøre et rykk ned, og blir værende lenge på samme vekt. Så for meg er det vanskelig(ste) å gå ned.