Er du morgengretten?

Er du morgengretten? Påll kommer!

Noen jeg har det med å treffe om morgenen er rimelig morgengretten.

Jeg går gjennom livet mer eller mindre fornøyd og en ny dag har nye muligheter osv.

Jeg er riktig nok alltid trett siden jeg ikke evner å slepe meg selv i seng, men det resulterer bare i at jeg går noen runder rundt min egen akse før jeg kommer meg ut døren.

Derimot kan noen som er morgengretten fint klare å gjøre meg sur. Jeg vil ikke være sur. Finnes det en kur?

Du kan slutte å være så fordømt sprudlende og positiv på sånne ugudelige tidspunkt.





:morgengretten:

Nei, i utgangspunktet er jeg ikke morgengretten. Men jeg har kortere lunte enn ellers på døgnet siden vi har ganske stram tidsplan på morran. Ingen må gjøre noe utenom skjema. :streng:

La dem være i fred og gjøre alt arbeidet med ungene selv, har jeg hørt.

Jeg er ikke så veldig morgengretten. Jeg er veldig trøtt når jeg ligger i sengen, men me litt kaldt vann i ansiktet er jeg klar for en ny dag.
Det eneste som kan få meg til å eksplodere om morgenen er når ungene har fått 100 beskjeder om å gjøre noe, uten at det virker som de hører meg og det er 5 minutter siden vi skulle vært ute av huset.

Jeg er som oftest fryktelig trøtt, ettersom jeg har et konstant søvnunderskudd. Takkesegsjæl.

Men jeg klarer meg stort sett greit, helt til tranflaska går i gulvet uten kork på samtidig som Knøtto har bæsjet seg ut og må skiftes og vaskes fra innerst til ytterst, og vi skulle ha vært ute av huset for 8 minutter siden. Da er jeg ikke bare gretten, gitt.

Er ikke sur, men orker ikke å prate så mye og vel en anelse stuttere i lunta si.

Svarte at jeg bare er trøtt, men terskelen for å bli sint er endel lavere om ikke alt går på skinner (og det gjør det jo sjelden ...).

Jeg er trøtt! Og treg. Jeg orker ikke å skravle og vil helst bare få sulle for meg selv. Jeg er ikke grinete i utgangspunktet, men har definitivt kortere lunte enn ellers, så det skal ikke så mye til før jeg vippes av pinnen. Skulle ønske jeg var A-menneske og morgenfugl, må være deilig å stå opp tidlig og være blid og opplagt og få masse ut av dagen.

Jeg er trøtt og jeg orker ikke sprudle, men orker heller ikke å være sur. Lunta er like lang (eller kort ) som resten av dagen.

Noba skrev:

Jeg er trøtt! Og treg. Jeg orker ikke å skravle og vil helst bare få sulle for meg selv. Jeg er ikke grinete i utgangspunktet, men har definitivt kortere lunte enn ellers, så det skal ikke så mye til før jeg vippes av pinnen.

Hvor ble det av kortere lunte-alternativet?

Jeg er trøtt og hakket mer svimete enn vanlig.

Polyanna skrev:

Hvor ble det av kortere lunte-alternativet?

(sier denne egentlig takk?)

Jeg trodde jeg var morgengretten helt til jeg ble sammen med Sambo, han er morgengretten han! Så jeg er vel i grunn bare trøtt, ikke ork til å være gretten.

Morgenstund er noe tull i grunn

Noba skrev:

Jeg er ikke grinete i utgangspunktet, men har definitivt kortere lunte enn ellers, så det skal ikke så mye til før jeg vippes av pinnen.

Det er en ting jeg lurer på, jeg har venner og slektninger som er akkurat sånn men jeg tør ikke spørre dem, og det er ikke sikkert at du er så ekstrem og dermed den rette å spørre, men:

Dersom man blir sint over å bli bedt om å lange over melken eller noe småting, hvordan kan man si at man egentlig ikke er morgengretten? Er ikke det en fraskrivelse av ansvar for den dårlige stemningen?

Jeg er hverken sur eller glad, bare trøtt. Har ikke noe kortere lunte på morgenen enn ellers 🙂

Jeg er ikke morgengretten, nå som jeg er gravid er jeg derimot trøtt og litt sliten på morgenen.

Æsj, de riktige alternativene dukket opp for seint.

Jeg kan være lite sprudlende, ja. Livet gir sjelden mening om morgenen, men det går som regel fort over, heldigvis.