Innsats i gym vektlegges ved karaktersetting

Jeg leste en skolerelatert artikkel i avisen (som egentlig handlet om noe helt annet) hvor det stod at fra og med dette skoleåret så skal karaktersetting i gymnastikk endres slik at innsats teller med i vurderingen. Har vi diskutert dette på FP tidligere?

Jeg må si at jeg er litt overrasket. Selv var jeg bare middels flink i gym. Jeg gjorde alt det vi fikk beskjed om, men resultatene uteble. Jeg sprang aldri fortest, kastet aldri lengst eller hoppet aldri høyest. Jeg prøvde, og lærte meg en del nye ting (særlig i turn) men flink ble jeg aldri. Jeg tenkte da at det var greit nok at jeg ikke fikk noen særdeles god karakter.

Jeg fikk gode karakterer i andre fag med bare middels innsats. Dette var ting som falt seg naturlig for meg, og jeg trengte ikke å jobbe spesielt mye for å oppnå toppkarakter. Jeg så jo at andre la ned atskillig mer innsats for allikevel ende opp med dårligere karakterer.

Hvorfor skal det være forskjellig i gym? Er det ikke resultatet som er viktigst når man setter karakter? Burde innsats også være med i vurderingen i andre fag?

Hvis ja på siste spørsmål; skal man kunne få toppkarakter når resultatet er utmerket selv om innsatsen er laber?

Det som skiller gym fra matte, er at det spiller ingen rolle hvor mye du pugger og øver - noen kommer bare aldri ned i spagaten. Jeg synes likevel du skal få betalt for å i det minste prøve.
Ikke minst fordi det ikke er alle som har råd og anledning til å sende ungene på alskens idretter fra de er små; og er det da rettferdig at de skal havne langt etter pga. ressurser i hjemmet?

:kortversjonen:

Vel, den viktigste grunnen til å la innsats telle med i gym, må jo være den forebyggende helsevernfaktoren som jeg mener må være en vesentlig del av berettigelsen til gymfaget. Det eksisterer ikke primært for at alle skal kunne og mestre volleyballreglene, liksom. Det er der for at ungene skal røre på seg i skoletida, og utforske mange typer fysisk aktivitet sånn at de forhåpentlig finner noe de vil drive med resten av livet.

Hvis manglende innsats og innsats + manglende forutsetninger premieres likt, fremmer det jo ikke akkurat dette perspektivet.

Er ikke innsats i andre fag det at man bidrar i timene, samarbeider bra med andre i gruppe, gjör leksene bra, förer arbeidsböker (i de fagene man bruker slikt) etc.? Slik er det i alle fall der hvor vi bor. Her teller denne slags innsats 60 % av karakteren. Dette er i grunnskolen (3./4. klasse)

Hovedgrunnen til å ha en annen karaktersetting (eller eventuelt ingen karaktersetting) i gym enn i andre fag er at det er det eneste faget der det viktigste faktisk er at du jobber hardt med faget, ikke hvilke resultater du oppnår.

Fra et folkehelseperspektiv er poenget at man skal lære å være aktiv og å bruke kroppen på ulike måter.

Konsekvensene av at det bare har vært resultatene som har ligget til grunn for karakteren har vært at flere og flere elever har droppet ut av kroppsøvingsfaget i videregående og at man "mister" kanskje akkurat de som har mest behov for faget.

Ru skrev:

Det som skiller gym fra matte, er at det spiller ingen rolle hvor mye du pugger og øver - noen kommer bare aldri ned i spagaten. Jeg synes likevel du skal få betalt for å i det minste prøve.

Men er det ikke sånn i matte også. At noen prøver og prøver, men ikke klarer det?

Det langsiktige helseperspektivet til Toffskji og Blå kan jeg være mer enig i. At det å få et positivt forhold til å være i aktivitet ved å få betalt for innsatsen har en større helsemessig gevinst både for enkeltpersonen og samfunnet.

Jeg var aldri god i gym, særlig ikke på ungdomsskolen og da fikk jeg også Ng i 8.klasse. På gymnaset fikk jeg en flott lærer og fant jeg gleden med å trene. Jeg hadde ikke fravær, gjorde alt jeg fikk beskjed om og viste innsats og stå på vilje. Det ble god karakter selv om jeg langt fra var noen spreking. Sånn bør det være synes jeg !
De som møter opp, gjør det de får beskjed om, gjør ærlige forsøk og står på skal premieres for dette selv om de ikke er superatleter.

liefje skrev:

Er ikke innsats i andre fag det at man bidrar i timene, samarbeider bra med andre i gruppe, gjör leksene bra, förer arbeidsböker (i de fagene man bruker slikt) etc.? Slik er det i alle fall der hvor vi bor. Her teller denne slags innsats 60 % av karakteren. Dette er i grunnskolen (3./4. klasse)

I Norge får man ikke karakter før på ungdomsskolen. Og da jeg fikk på ungdomsskolen for 25 år siden, så var resultat på prøver og innleveringsarbeider det eneste som telte på karakteren. Jeg tror det fremdeles er slik.

Jeg tenker det må henge sammen med målet for faget. Hensikten med gym har vel et helsemessig perspektiv når det gjennomføres, og dette er jo til stede uavhengig av hvor god man er i de forskjellige øvelsene. Matematikk mister hensikt om det gjøres feil.

Jeg mener at innsats også teller i andre fag, hvertfall da jeg gikk på videregående. En kompis av meg sov seg gjennom historietimene, men kunne svare perfekt hver gang læreren vekket ham. Han fikk allikevel nedsatt karakter på grunn av at han ikke deltok.

Jeg greide aldri Cooper-testen, men har allikevel god karakter i gym, fordi jeg deltok, og fordi jeg fikk god karakter på alle de skriftlige prøvene.

Gym er jo et fag med en helt annen tanke bak enn matte. Gym er i hovedsak et helsetiltak, og da bør innsats telle.

Ru skrev:

Det som skiller gym fra matte, er at det spiller ingen rolle hvor mye du pugger og øver - noen kommer bare aldri ned i spagaten. Jeg synes likevel du skal få betalt for å i det minste prøve.
Ikke minst fordi det ikke er alle som har råd og anledning til å sende ungene på alskens idretter fra de er små; og er det da rettferdig at de skal havne langt etter pga. ressurser i hjemmet?

:kortversjonen:

Tja. For noen så gjelder det samme for matte også - uansett hvor mye man øver og pugger, så får man det ikke til. Hadde det bare vært pugging som gjorde at man fikk gode karakterer så hadde jo alle kunnet få seksere, men det kan de jo ikke. Evnene er ulike. I matematikk, i norsk, i samfunnnsfag og i gym. Jeg synes bare det er rett og rimelig at man får karakterer i gym på lik linje som andre fag.

Jeg gikk på skolen med en som hadde seksere i hvert eneste fag omtrent. En femmer eller to. Og så en firer i gym. Han var ingen atlet, rett og slett. Og så var det de som slet med 2-ere og 3-ere og fikk 6 i gym. For der var de virkelig enere. Fair.

Jeg mener da "innsats i timene" teller med på det som kalles muntlige fag? Man får ikke toppkarakterer i norsk eller historie hvis man ikke sier et mukk i timene og aldri bidrar til gode gruppearbeider og slikt?

Men sånn bortsett fra det, så er jeg enig med Toffskij og andre i at målsettingen for gymfaget er en annen enn i de andre fagene, og at det er rimelig at dette gjenspeiler seg i karakterkravene.

Jeg har inntrykk av at jeg fikk for innsatsen da jeg gikk på skolen. Både i gym og andre fag. Fikk vel stort sett ok resultater på det som var av prøver etc., men hadde altså inntrykk av at lærerne satt pris på og belønnet det at jeg også gjorde en innsats og ikke bare skled igjennom fordi jeg hadde lett for det. Har også ei venninne som i alle år har vært (i overkant synes jeg) bitter fordi hun ikke fikk like bra uttelling i karakterer, selvom hun alltid var flink på prøver, men ikke så engasjert i timene.

Skilpadda skrev:

Men sånn bortsett fra det, så er jeg enig med Toffskij og andre i at målsettingen for gymfaget er en annen enn i de andre fagene, og at det er rimelig at dette gjenspeiler seg i karakterkravene.

Dette er jeg enig i, så jeg tror jeg har ombestemt meg litt.


Forresten tror jeg at man fikk betalt for innsats tidligere også. Det er egentlig ingenting ved mine resultater i gym som tilsier at jeg skulle få den 5'ern jeg fikk da jeg gikk ut videregående (etter å ha fått 4 samtlige semestre før det).

Da de fleste av oss gikk på videregående (:knirk:) fikk man karakter delvis etter innsats ja. Dette ble endret til rene resultatkrav og endres nå tilbake. Tror jeg. Dette er ikke mitt spesialfelt.

Tjorven skrev:

Forresten tror jeg at man fikk betalt for innsats tidligere også. Det er egentlig ingenting ved mine resultater i gym som tilsier at jeg skulle få den 5'ern jeg fikk da jeg gikk ut videregående (etter å ha fått 4 samtlige semestre før det).

Da jeg gikk på videregående (jeg var russ i 1989), sa de at karakteren ble satt 1/3 ut fra innsats, 1/3 ut fra prestasjoner og 1/3 ut fra teoretisk kunnskap. Vi hadde noen prøver i kroppsøving (om fysiologi og treningsprogrammer og slikt), og jeg fikk jevnt 6 i dem, det er den eneste grunnen til at jeg endte opp med 4 i gym - hverken innsats eller prestasjoner kan ha kvalifisert til mer enn maks 3.

Jeg synes du har et poeng, men samtidig tenker jeg litt på hva som er viktigst med tanke på gym. Matematikk, norskkunnskaper, engelsk og lignende er fag de aller fleste av oss har bruk for i yrkeslivet, på et eller annet nivå. Her er det viktig å faktisk kunne det man skal kunne. Jeg ser på gym mer som et fag som skal lære barn/ungdom å være i aktivitet og holde seg i form. Det er få yrker hvor det å gå i spagat eller springe fort har noen reell verdi. Helsefaktoren bør telle mest.
Når det er sagt forstår jeg jo at for mange var det helt motsatt. De strevde seg gjennom matte og norsk, mens gym var det faget de virkelig kunne briljere i. Klart at det vil oppfattes som urettferdig hvis noen med dårligere prestasjoner likevel kan få samme gode karakter kun pga innsats.

Og til slutt, kanskje litt på siden, men egentlig ikke. Jeg synes også at innpass til videre studier ikke bør baseres på et karaktergjennomsnitt. Hvilke fag som teller bør ha sammenheng med studiet. Gym er et fag som for mange trekker ned karaktersnittet uten at dette faget har noen som helst verdi i forhold til studiet de skal videre på. Det er vel kanskje mer på akkurat dette området de fleste føler at gymkarakter er urettferdig, og ikke det at gymkarakteren er basert på prestasjon i seg selv.

Det er ikkje lov å vektlegge innsats i teoretiske fag, lenger. Dette, kombinert med at fråversgrensa er oppheva i vgs, betyr at ein i teorien kun kan møte til vurderinger og få toppkarakter i faget, utan å delta i undervisninga.

Eg skulle likt å lese meir om dette, er det rom for vektlegging av innsats i tillegg til prestasjoner, eller er det vurdering av innsatsen. Det første kan eg vere med på, at dei jentene som sitt på benken og "har mensen" tre av fire gymtimar, kan motiverast til å gjere ein innsats, kor innsatsen kan vippe opp ein svak karakter. Det er mange som ikkje får til prestasjonskrava likevel, så dei orker ikkje prøve, i gym. Men om det er vurdering av innsats og ikkje prestasjoner, vil det jo vere stor fare for subjektiv vurdering. Då må det utviklast klare kriterier her og det veit eg ikkje om er mogleg?

Jeg mener at det burde vært selvsagt at innsats vektlegges.
At man skulle ha som mål å være 'kjempegod' i gym er litt absurd i seg selv.
Hvorfor skulle man være kjempegod i gym? Til hvilket formål?

Men innsats, pågangsmot, deltakelse og reell aktivitet bør jo det som 'måles', i den grad man klarer det.

At man har andre vurderingsformer i andre fag er jo også ganske naturlig. Det kan måles på en annen måte, og skal brukes på en annen måte. Kvalifisere til studier der dette behøves.

Jeg fikk også inntrykk av at innsats ble vurdert på videregående. Innsats + teoretiske prøver vi hadde.

Da jeg gikk i ungdomsskolen så telte muntlig deltakelse i timene som en del av den endelige karakteren. Det telte med innsats i gym også. Jeg trodde ikke dette var nytt.