Å skaffe seg hund

Jeg vet ikke hva jeg vil med denne tråden, egentlig, men vi har i noen år nå snakket om å skaffe oss hund. Nå er vi vel mer seriøse enn noengang, men det er et stort skritt å ta.

Foreløpig vet vi ikke engang hvilken sort vi bør skaffe oss. Den bør være allergivennlig. Jeg har tidligere forkastet tanken på hund pga katte- og pollenallergi, men jeg har begynt å tenke på dette igjen etter at en lege jeg var hos sa aIt det ikke trengte å være noe problem. Legen anbefalte mellompuddel.

Vi vil ha en liten hund. Den skal være til kos og hygge, et familiemedlem. Ikke til utstilling og jakt etc. Vi har god tid og er mye hjemme i hverdagen, men et dilemma er jo at vi er glade i å reise og at jeg har støv på hjernen. Det siste må jeg vel bare trene på. Det første kan delvis løses ved hundevaktvillige besteforeldre.

Vi hadde trengt en hund i hverdagen. Vi tror det hadde vært godt for oss alle, og særlig jentungen (11), som har høytfungerende autisme og angst, særlig for hunder.

Hmmm. Ikke en lett avgjørelse. Man skal jo ha den i mange år.

En mellompuddel høres ut som en greit alternativ. Dere bør ha en allergivennlig hund og de som er mest allergivennlige er ofte rimelig røytefrie, vi finner ikke noe pels fra hunden vår hjemme, det er mulig at det blir noe i vår om han f.eks ruller seg på et teppe og vinterpelsen fastner der, men ellers ikke noe. Vi har en røytefri og allergivennlig Bolonka. jeg reagerer mindre på ham enn på Vichon Havanais som vi hadde tidligere.

Noe drar jo hunder inn, men det hjelper å tørke av dem om det er vått, eller skylle av beina.

Når det gjelder puddel så skulle jeg sjekke oppdrette nøye, noen av dem kan være litt skarpe eller kanskje redde, men de fleste er flotte dyr er min erfaring.

Vi har en Havaneser. De er også allegivennlige og røyter ikke.

Vi har også en havanais - en hunderase jeg kan anbefale på det varmeste. Han er en smart, vennlig og fin liten hund. Røyter ikke.

Kjekt å høre erfaringer!

Så kjekt med hund! Vi har en gal jakthund, så mine erfaringer vil du ikke høre. Jeg tyner bikkja med å anskaffe gjøkur.

Men seriøst så er det supert! Gutten min var livredd hunder når han var liten, han er fulllstendig kurert. Bikkja er superrolig inne, står ikke opp før kl 11 helst og er bare koselig.

Det er altså ikke slik at man MÅ opp kl 8 om søndagen, når man endelig har fått unger som står opp selv?

En annen angst jeg har: Tette analkjertler. Og hund med diaré.

Og er det i det hele tatt mulig for en med støv på hjernen å ha en hund?

Vi har Dverg Schnauzer. Tass på 7 kg, røyter ikke. Må nappes eller klippes. De skal være allergivennlig. Har ikke feit pels/hud. Han kan lukte bittelitt hund ved kombinasjon blitt våt på en langtur + litt for lenge siden han har vært badet.

Beina blir tørket før vi går inn og er det søle og slaps ute dusjer vi bena hans. Det er noe han liker utrolig godt, koser seg rett og slett og ser bede de på meg når jeg skrur av vannet.

Alle schnauzere, uansett størrelse, er sosiale. De vil være med der det skjer noe. Men det bor en god del stahet i de, noe jeg synes er herlig.

De er arbeidsvillig og morsom å trene. Trenger i utgangspunktet ikke veldig mye trim, men kan lett trenes til stor utholdenhet hvis man ønsker det.

Dere som dusjer hunden etter tur: Bærer dere den til badet? Eller har dere dusj ved inngangen? Vi har liten gang...

Hyacinth skrev:

Det er altså ikke slik at man MÅ opp kl 8 om søndagen, når man endelig har fått unger som står opp selv?

En annen angst jeg har: Tette analkjertler. Og hund med diaré.

Og er det i det hele tatt mulig for en med støv på hjernen å ha en hund?

Vi lufter han noen minutter på kvelden før vi legger oss. Har ikke mulighet til å slippe han i hage eller noe slikt. I helgene kan vi godt drøye til 11-12 før han begynner å mase. Men klart, med en valp må man jo ut litt hyppigere. Søst mi bor sånn til at hun kan slippe bikkja rett i hagen. Det jør hun rett før de legger seg og når de står opp. Da kan drøye en hos stund før de må gå tur.

Tette analkjertler fikser dyrlegen. Diaré, med uhell inne tror jeg vi bare har opplevd en gang. De er stort sett flink til å gi signaler på at de må ut.

Og ja, det er mulig for en med støv på hjernen, men det forutsetter røytefri hund.

Hyacinth skrev:

Dere som dusjer hunden etter tur: Bærer dere den til badet? Eller har dere dusj ved inngangen? Vi har liten gang...

Vi bærer han på badet. Har dusj i annen etasje. Vi har også liten gang.

Darth skrev:

Vi har også en havanais - en hunderase jeg kan anbefale på det varmeste. Han er en smart, vennlig og fin liten hund. Røyter ikke.

Mine foreldre har samme rase, herlig hund!
Skal vi ha hund så blir det en sånn, helt klart.
Gutten vår som er redd for mye og hadde ordentllig hundeangst,
ble kurert da mine foreldre fikk sin for litt over to år siden.


Hyacinth: det blir noe annet å få sin egen hund, rart med hva man takler når det er deres.
Den blir et familiemedlem, og du glemmer etterhvert alle bekymringer om støv osv.
Så lenge alle i familien vil ha hund så er det helt klart verdt det, og ikke minst helsebringende for jenta deres.

Takk for svar! Tenker så det knaker. Mannen mener hunden må være liten, han tenker på en dvergpuddel. Jeg innser at vi trenger en hund av liten størrelse.

Vi har inngjerdet hage. Riktignok temmelig liten, men det burde være mulig å slippe hunden ut der.

Man skulle ikke tro det, men jeg er vokst opp med hund. Jeg husker ingebting av det, jeg gikk aldri tur med den (fordi den aldri ville!). Det var en sinnsykt røytende Cavalier. Skjønn, men sint og sær og dro inn mye skitt.

Guttemammis skrev:

Så lenge alle i familien vil ha hund så er det helt klart verdt det, og ikke minst helsebringende for jenta deres.

Hehe, hun er den eneste som absolutt ikke vil ha hund. Hun griner bare av tanken og blir sint når vi andre snakker om det. Men jeg vet at det ville vært bra for henne.

Jeg googlet havanese. Det så ut som en masse pels!

Finnes det andre veldig allergivennlige hunder enn puddel?

Toypuddel.

Avatar skrev:

Toypuddel.

Fortell mer, da! 😀

Hyacinth skrev:

Hehe, hun er den eneste som absolutt ikke vil ha hund. Hun griner bare av tanken og blir sint når vi andre snakker om det. Men jeg vet at det ville vært bra for henne.

Gutten vår var litt "rar" sånn, han hadde hunde-dilla til tross for at han var så redd.
Hundeeierne vi møtte kjeftet på meg som mor og mente at dette måtte jeg gjøre noe med!
Han ble redd bare han skimtet en hund, jeg gikk og bar han med ski på bena på
skiskole da en av foreldrene hadde hund.
Han ble hysterisk i møte med hund, skrek og klamret seg til meg.
Men hjemme hadde han hunder i alle farger og fasonger, på sengetøy, på kopp, på genser you name it.

Tenker hun blir bestevenn med hunden.

Hyacinth skrev:

Dere som dusjer hunden etter tur: Bærer dere den til badet? Eller har dere dusj ved inngangen? Vi har liten gang...

Jeg dusjer ikke hunden etter tur som noen rutine, men om det er vått ute og han er skitten på beina så spyler jeg beina i vasken, vi har toalett like ved inngangen og jeg bruker vasken der - det er gjort på et lite minutt.

Når vi vasker hunden skikkelig så står han i dusjen. Han liker godt å dusje, så det går veldig greit. Vi børster han litt etter infallsmetoden - en eller to ganger i uka kanskje. Pelsen er herlig, silkepels. Puddelen har helt annen pels, jeg liker havanaisen best. *subjektiv* Vår hund er ikke så langhåret som mange havanaiser kan være, i tillegg så klipper vi han i ansiktet.

Det som er så fantastisk med havanais er gemyttet. Dette er hunder som nesten ingen er redd for, de kan være med over alt, og de er generelt sett enkle å ha med å gjøre. Vår hund bjeffer ikke, er alene hjemme når vi er på jobb/skole, er glad i å gå på tur, sover godt om natta.

Darth skrev:

Det som er så fantastisk med havanais er gemyttet. Dette er hunder som nesten ingen er redd for, de kan være med over alt, og de er generelt sett enkle å ha med å gjøre. Vår hund bjeffer ikke, er alene hjemme når vi er på jobb/skole, er glad i å gå på tur, sover godt om natta.

Og så elsker de barn, og å leke!