Er du en klemmer?

Jeg er ingen klemmer, men jeg tar i mot dersom jeg får en klem.

Ja jeg er en klemmer. Prøver å begrense meg med de vennene mine som ikke er klemmere da.

Kirsebær skrev:

Jeg er nok en klemmer 🙂
Jeg kan godt klemme alle i hele verden, men jeg forsøker å lese den andre personen litt da. Jeg vet at ikke alle er like bekvem med klemming.

Samme her. Jeg liker godt å dele ut klemmer og å få dem.
Jeg er derimot ikke like komfortabel med å ta på folk eller bli tatt på.

Er nok ikke en stor klemmer, nei, men tar gjerne imot klemmer fra andre 😉
Mine nærmeste og venner får en del klemmer da.

Ja, jeg er en klemmer. For spesielt innvidde så kysser jeg på kinnet også.

Eg klemme dei eg har lyst å klemme, og som eg veit likar å bli klemt på. Av og til er det mange, av og til er det få.

Karamell skrev:

Jeg er ingen klemmer, men jeg tar i mot dersom jeg får en klem.

Jovisst er du det! 😉

Tinetoff skrev:

Jeg er ikke en klemmer, og tar sjelden initiativ til å klemme andre enn mine aller nærmeste, men jeg tar ganske pent imot klemmene andre vil gi meg, og har ikke noe imot dem så lenge klemmene virker oppriktig og hjertelig ment.

Eg og Toffen har vel signert kvarandre på dette spørsmålet før, så kvifor endre på det 😀

Jeg klemmer gjerne familie og nærmeste venninner, ellers er jeg ikke noe stor fan. I Frankrike ble jeg alltid stresset av å måtte klemme på vilt fremmede, og det å aldri vite om det var to eller tre klemmer.

Jeg er vel omtrent som Toffen og Alfa. Jeg synes det er hyggelig med klemmer fra folk jeg liker, men tar ikke så veldig ofte initiativ til det selv. (Mann og barn unntatt.)

Trolljenta25 skrev:

Ja, jeg er en klemmer. For spesielt innvidde så kysser jeg på kinnet også.

Jeg også. Jeg er dog mye mindre kosete enn familien min som er kyssere av rang (helt vanlig på Island).

Jeg er en klemmer i ny og ne. I utgangspunktet er intimsonen min meeeget stor, men noen utvalgte få koser og klemmer jeg på støtt og stadig. (Og familien, så klart.) Er ganske flink til å ta imot uventede klemmer også, men det hender det blir litt kløning.

Jeg har blitt litt skadd av nettet, merker jeg. Slenger fort på en .
Jeg er mao en nettklemmer.

Uff, nei. Jeg liker ikke å bli tatt på. (Bortsett fra av mann og barn.) Husker med gru fra da jeg var liten og måtte "gi klem for ellers blir tante lei seg".

På nettet derimot, der kan jeg dele ut klemmer i hytt og pine.

Jeg er ikke en klemmer, og misliker klemming av andre enn ungene.
Til og med på nett kan jeg få litt spader når det drysser inn "ser ut som om du trenger en klem :den-ekle-storklem-smilien: ".

Ikke-klemmer.

Jeg blir mer eller mindre gal av alle som absolutt må ta en eller klemme hele tiden

Jeg er absolutt ingen klemmer til vanlig, men det hender jeg slår til i spesielle situasjoner. Privatsonen min er rimelig stor og jeg kan synes det er ganske ubekvemt når folk kommer tett opp til meg eller gi meg klemmer når jeg ikke er forberedt på det. Jeg har noen venninner som jeg vet er "klemmere" og da føles det helt greit å bli klemt på.

En klem er jo faktisk ganske godt å få innimellom også .


Men.... Som mange andre er jeg en nettklemmer.

jane skrev:

Sånn ellers i hverdagen klemmer vel ikke så veldig mye egentlig, det blir for det meste bare til de her hjemme.

Ellers har jeg jo ikke noe i mot at noen vil gi meg en klem da altså, men jeg må innrømme jeg er litt skeptisk til sånne som virkelig roper ut: "Heeeeei!!!!", mens de kommer mot deg med et enormt smil, og åpne armer. Det er nesten litt for mye av det gode for meg altså.

Jeg er nok ikke en klemmer annet enn at jeg koser masse med mann og barn, men tar sjelden initiativ til å klemme andre enn nær familie.
Og om folk jeg ikke kjenner såå godt begynner å skal klemme på meg, da får jeg spader 😱
Jeg er veldig lite dillete som person, og kan ikke utstå sånne überhyggelige mennesker, som skal være så hjertelige med alt og alle.

Eg er vel eigentleg ikkje nokon naturleg klemmar, sidan eg tek meg sjølv i å tenkje både lenge og vel over om "skal eg klemme ho/(han) eller skal eg ikkje" rett som det er. Nokre gonger seier det seg sjølv at det passar å klemme, andre gonger er det ikkje spørsmål ein gong. Men ganske ofte er det litt ... ja, vanskeleg.