Er du en klemmer?

Jeg er ingen klemmer.
Klemmer mann og barn og noe nære venninner.

Maiden skrev:

Klemmer de nærmeste og gode venner.

Samme her.:)

Jeg har blitt en klemmer i det siste. Tidligere var det forbeholdt familie og svært nære venner, nå deler jeg ut klemmer til kollegaer og elever også. 🙂 Men jeg er ikke en sånn som klemmer i hytt og pine (annet enn mamma og min sønn), det er stort sett til spesielle anledninger, når noen virker som de trenger det for eksempel.

Haugtussa skrev:

Jovisst er du det! 😉

:kline:

Nei, i utgangspunktet ikke, men jeg tar gjerne mot klemmer.

Klemmer masse på barna mine da, det gjør jeg.

Ja, jeg er klemmer.

Det jeg erger meg over er slappfisk hender. Slike som bare ikke kan hilse skikkelig..

Jeg er en mellomting. Jeg klemmer villig vekk på klemmere og klemmer ikke på ikke-klemmere. Jeg pleier vel som oftest å se an situasjonen litt. Jeg syns en klem er veldig hyggelig måte å hilse på venner og familie, men overhodet ikke nødvendig for å definere nærhet.

Arken skrev:

Der er jeg også. Jeg var en dedikert ikke-klemmer tidligere, men jeg havnet i en klemme-svigerfamilie, så det har blitt litt lettere med åra.

Ble klemt av Arken-mannen i dag. Fniste litt innvendig da.

Skytte75 skrev:

Ble klemt av Arken-mannen i dag. Fniste litt innvendig da.

Knis. Og jeg klemte ikke deg. 😮

Arken skrev:

Knis. Og jeg klemte ikke deg. 😮

Ikke jeg deg heller.

Alt vi tar stilling til,siden vi vanker her på FP.

Jeg er nok ingen storklemmer.Klemmer ikke venner bare for å klemme.Jeg er med i en sånn "klubb", og der er det morsomme hver gang vi tar avskjed, de klemmer i hytt og pine, og hun andre og meg ser på hverandre og sier ok, dere får vel få en klem av oss også.
Jeg klemmer når det er naturlig, ved gratulasjoner,kodulanser,takking ol. men klemmer ikke bare for å klemme.
Mann og barn klemmes flere gange om dagen, pluss et suss på kinnet.
Familie og venner som ikke sees så ofte, de klemmes til velkommst og avskjed.

Jeg er nok en av dem som "utståler" ikke klem meg! Jeg hater det nærmest og det kan fort bli pinlige situasjoner ut av det. Og hvis jeg prøver meg, som jeg gjorde denne uken da jeg møtte noen venner jeg ikke har sett på lenge så ble det bare så teit og "falskt" ... vet ikke helt hvorfor jeg har denne sperren. Jeg kommer fra et "ikke klemme" hjem, kan det ha noe med saken å gjøre tro?

Lisa skrev:

Jeg er nok en av dem som "utståler" ikke klem meg! Jeg hater det nærmest og det kan fort bli pinlige situasjoner ut av det. Og hvis jeg prøver meg, som jeg gjorde denne uken da jeg møtte noen venner jeg ikke har sett på lenge så ble det bare så teit og "falskt" ... vet ikke helt hvorfor jeg har denne sperren. Jeg kommer fra et "ikke klemme" hjem, kan det ha noe med saken å gjøre tro?

Det kan godt hende. Jeg er også fra et sånt hjem. Jeg kan ikke huske at jeg noensinne ønsket å være fysisk nær mine foreldre.

Mine venner og familie får alltid klemmer å glemmer jeg det så får jeg høre det.

Men jeg klemmer ikke av eget initiativ ved første møte, men gir gladlig bort en klem hvis andre tar initiativ.

Jeg er stort sett omgitt av klemmere.

Jeg er absolutt en ikke klemmer. Jeg får frysninger av klemmer fra andre enn barna mine og mannen min, brodern og svigerinnen min. Det føles så til de grader ubehagelig og galt å få klemmer av alle andre.
Bare å bli tatt på får jeg fnatt av. En hånd på skulderen av en kollega eller hva som helst, får meg til å krympe meg.
Ikke ta på meg.

Jeg kommer fra et delt klemme-hjem, forresten. *bidrar til statistikk*

Fattern klemmer ikke, muttern klemmer i hytt og pine. Fattern er en "ruske i håret"-person, på både datter, barnebarn og svigersønn.

Jeg er absolutt en klemmer, men i det siste har jeg vært mer usikker av meg, og da er det flere ganger jeg føler at jeg utstråler en "ikke helt ok at du klemmer meg nå" vibb. Slik føler jeg det uhyre skjeldent og elsker å gi og få klemmer når det faller seg naturlig:D.

safran skrev:

Det kan godt hende. Jeg er også fra et sånt hjem. Jeg kan ikke huske at jeg noensinne ønsket å være fysisk nær mine foreldre.

Her kan jeg signere, men dog så er det altså blitt en halv-klemmer elns. av meg.
Men det tok tid, før var jeg sånn anti-anti.

Kommer fra et ikkeklemmehjem og er nok ingen storklemmer selv heller.

Jeg ga en klem for mye til noen for noen år siden, etter det så har jeg vært veldig varsom med spontane klemmer (til de jeg ikke kjenner så veldig godt).