Men så ble jo eldte syk, og dagen har gått i ett med pleie av han, lekser hos friske og div.
Og 25 min før familiegruppa er ferdig, så finner jeg lappen.
Fader, hun ble så lei seg da det gikk opp for henne at jeg hadde glemt det!!
At det går ann!
Vi heiv oss i bilen og kjørte ned så hun skulle få med seg 20 min i alle fall. Men det var ingen som åpnet døra og døra var låst. Spørst om de hadde tatt med gjengen bort en plass. Ingen svar på tlf heller. Ja, ja...
Det var så vondt å se skuffelsen i øynene hennes, og jeg har verdens værste-mor følelse akkuratt nå...
Jeg skjønner følelsen og fortvilelsen over at det ikke er noe man kan gjøre for å gjøre det bedre. Men, det er slikt som skjer en travel og unormal dag. 
