Er pressedekningen av Ada Hegerbergs landslagsexit ok?

Jeg er ikke det minste interessert i fotball, selv om jeg spilte selv i unge år.

Men etter landslagsexit har Ada Hegeberg vært på forsiden av de fleste aviser denne uken. Jeg har bare lest overskrifter og ingeresser, men siden oppslagene liksom ikke har gitt seg, så jeg et videointervju med henne som lå på en av avisnettstedene for å se hva dette er for noe. Hadde ventet meg en noe mer juicy ... Ada svarte helt greit for seg, fremstod relativt reflektert til å være 22 år, og forklarte bestemt og greit hvorfor hun har landet der hun har, uten å bringe (sladrete og landslagsinterne) detaljer inn i intervjuet.

Pressen derimot har jo gått helt bananas. En av overskriftene var "Interne kilder på landslaget sier at Hegeberg er vanskelig å samarbeide med". Det er jo ikke en nyhet, det er sladder! Det jeg ser holdes mot Hegeberg er at 1) etter en kamp hadde hun gått rett i garderoben og ikke jogget ned sammen med de andre og 2) hun svarte "ingen kommentar" til en journalist på et spørmål hun fikk om hun hadde tror på landslagsprosjektet.

Tenk hva Carew og Riise gjorde på den alderen! De sloss (dro til hverandre med knyttneven) og festet på landslagsamlinger. Fikk og fornektet barn, (men laget et hjerte med hendene på en kamp etter noen år, og da ble det jo bra igjen). Tenk hvis Hegeberg hadde dratt på på samme måte? Hvordan hadde pressedekningen sett ut da?

Det er virkelig ulike forventinger til kvinnelige og mannlige toppidrettsutøvere. Kvinnelige utøvere er forventet å være lojale og prioritere fellesskapen uansett hvordan det går eller hvor dårlig ledelse de er underlagt.

Det har aldri vært så negative oppslag når stjernene i håndball har sagt nei til landslaget. Men det landslaget har vunnet det meste og er kjent for å ikke ha noe som helst intern uro. Jeg synes likevel det som skjer nå minner mye om en svertekampanje eller hva jeg skal kalle det. Det er ufortjent mye graving etter grums. Jeg personlig godtar helt greit at noen velger å satse på klubblaget en stund, spesielt dersom de føler på at det ikke funker på landslaget. Man kan alltids mene at de burde bidra til å skape ro og orden på landslaget, men dersom noen opplever det så ugreit at de ikke vil kan man ikke tvinge dem. Hun har vel ikke akkurat slengt særlig med leppa heller, utover noen kommentarer som kanskje kan feiltolkes om man legger vrangvilje til etter noen dårlige kamper?

Denne kommentaren har en bekjent lagt ut offentlig på facebook, og jeg synes den sier det meste om hvor langt (eller kort)
vi har kommet når det gjelder kvinner vs menn i toppidrett.

www.facebook.com/hanne.melfald?hc_ref=ARQv9LVW46u2QWiKUKq5ipDjZZKZ4zgh-2Ziuyo2mUOCfMGx_0mLPfdWhR_j7NowsSA&fref=nf&pnref=story

Syns det virker som en storm i et vannglass, og sier mye om hvor lite på toppledelsen er i forhold til kvinnelandslaget.

Ada hadde nok vært tjent med å gi en kortere uttalelse, men hun er nå virkelig kastet til ulvene

Nei. Kort og greit, og akkurat så enkelt.

daffy skrev:

Det er virkelig ulike forventinger til kvinnelige og mannlige toppidrettsutøvere. Kvinnelige utøvere er forventet å være lojale og prioritere fellesskapen uansett hvordan det går eller hvor dårlig ledelse de er underlagt.

Og søte og sexy. Du må ikke glemme at de skal være søte og sexy.

daffy skrev:

Det er virkelig ulike forventinger til kvinnelige og mannlige toppidrettsutøvere. Kvinnelige utøvere er forventet å være lojale og prioritere fellesskapen uansett hvordan det går eller hvor dårlig ledelse de er underlagt.

Ja, lurer på hva som hadde blitt skrevet dersom tonen mellom de beste kvinnelige langrennsløperne hadde vært som mellom de beste norske landeveissyklistene. Det er akseptert at menn skal konkurrere, og nærmest gå over lik for å bli best, mens kvinner skal ta hensyn til hverandre og dyrke lagånden og samholdet, selv i individuelle idretter.

Knyttnevekamp mellom landslagsdamene, det hadde vært noe!

En bra kommentar her