Har du tatovering(er)?

jeg har en, diskret.. og har vage planer om å få en til..

Nei

Jeg har ingen, men har litt lyst på en.
Vet hva jeg vil ha, men ikke hvordan den skal se ut og hvor jeg event ville hatt den.
Det jeg kunne tenke meg var forbokstavene til gutta mine, R, M og S.
Skrevet på en fin måte og litt i hverandre.

Divine skrev:

Nei, og det er virkelig totalt uaktuelt å skaffe meg det. Jeg liker ikke tatoveringer. Selv når jeg ser veldig fine tatoveringer (for jeg ser jo at de finnes), så tenker jeg at det hadde vært enda finere uten.

Sier meg enig i dette

Sånn av ren nysgjerrighet: Hva er drivkraften bak å skaffe seg en (ny) tattoovering når man ikke vet hvilket motiv man skal ha? Jeg har alltid forestilt meg at man finner et motiv man faller for og så tattooverer seg, men ser jo ut fra tråden at dette ikke alltid er tilfelle. Hva er årsaken til at du fikk deg en tattoovering?

Jeg tatoverte meg fordi jeg ville dekorere kroppen min. Jeg ville ha det innen en viss stilart, og jeg vil ha flere i samme stil uten at jeg har noen klar idé om motivet. Jeg tatoverer meg fordi det er pent, og har også blitt litt "avhengig". Det går både på adrenalinrushet og det å ha noe nytt, fargerikt og pent på kroppen.

Jeg har to. Planlegger å bygge på den jeg tok sist, det er et blomstermønster på ryggen.

Jeg holdt på å krysse av på "umiddelbare planer", men siden jeg har hatt de planene siden 1990, vet jeg ikke om det kvalifiserer som umiddelbart.

Men når jeg klarer å bestemme meg for hvahvorhvordan, DA ...

Nei, og har ingen planer om å skaffe meg det heller. Jeg syns ikke det er spesielt stygt nødvendigvis, men for meg er det helt uaktuelt.

Odelia skrev:

Sånn av ren nysgjerrighet: Hva er drivkraften bak å skaffe seg en (ny) tattoovering når man ikke vet hvilket motiv man skal ha? Jeg har alltid forestilt meg at man finner et motiv man faller for og så tattooverer seg, men ser jo ut fra tråden at dette ikke alltid er tilfelle. Hva er årsaken til at du fikk deg en tattoovering?

Nå visste jeg at jeg ville ha noe egyptisk, siden jeg er "besatt" av gamle Egypt, men jeg var usikker på akkurat hvilket motiv. Men jeg ville gjøre det fordi jeg synes tatoveringer kan være veldig pent, og jeg angrer ikke et halvt sekund på at jeg gjorde det, jeg er veldig fornøyd. 🙂

Stemte Nei, og det er helt uaktuelt å få det

Jeg blir litt sånn av tatoveringer - det er ikke pent uansett om de er små eller store eller whatnot.

Jeg har lyst på en. Det skulle da vært navnene eller forbokstavene til barna mine i kombinasjon med et hjerte. Og tidspunktet for å ta den skulle vært denne sommeren.

Men jeg er ikke flink nok til å tegne og har foreløpig ikke funnet det rette motivet på nett, så det ser ikke ut til at det blir noen.

smilefjes skrev:

Men jeg er ikke flink nok til å tegne og har foreløpig ikke funnet det rette motivet på nett, så det ser ikke ut til at det blir noen.

Det er jo det man har tatovører til. Mange av dem er kunstnere, som utvikler dette sammen med kunden innenfor stilarten de kan best. Du vil jo ikke ha en masseprodusert tatovering du finner på nett?

glitterchick skrev:

Det er jo det man har tatovører til. Mange av dem er kunstnere, som utvikler dette sammen med kunden innenfor stilarten de kan best. Du vil jo ikke ha en masseprodusert tatovering du finner på nett?

Nei, det er jo det som er ankepunktet mot samtlige jeg finner på nett.

Jeg er så treg - jeg har ikke tenkt på å kontakte en tatovør engang.
Men samtidig så må jeg finne ut om jeg skal ha med farger, med blomster på, med Nemi som står og holder hele greia eller hva før jeg går videre.

Alt det der kan du også snakke med en tatovør om.

Odelia skrev:

Sier meg enig i dette

Sånn av ren nysgjerrighet: Hva er drivkraften bak å skaffe seg en (ny) tattoovering når man ikke vet hvilket motiv man skal ha? Jeg har alltid forestilt meg at man finner et motiv man faller for og så tattooverer seg, men ser jo ut fra tråden at dette ikke alltid er tilfelle. Hva er årsaken til at du fikk deg en tattoovering?

Jeg liker å uttrykke meg på alle mulige måter, og ser på tattoveringer som en slags måte å kommunisere på. (ikke nødvendigvis kommunisere utover, men kanskje bare for seg selv) Det er ikke viktig om tattoveringen er fin eller passer eller er harry eller hva. Den sier noe, og det syns jeg er fint.

Jeg har en minitattovering som betyr veldig mye for meg, selv om den er sliten og lite original. (Har jeg funnet ut etterhvert som jeg ser flere og flere med samme motiv. ). Jeg har bestemt meg for en til for å markere en viktig ting som har skjedd i livet mitt, men har undret litt på hvilket motiv som skal symbolisere dette. Nå har jeg motivet klart, men vet ikke om den skal være superliten eller veldig stor. Noe midt i mellom vil ikke funke. Og jeg aner ikke hvor jeg skal ha den. Jeg er ganske tjukk. Det er ikke alle steder det er like aktuelt å ha den da.

OGså er det litt deilig å pine seg selv litt. Merkelig, men det er litt sånn.

Har ikke, og det er ikke aktuelt å få det heller.

Kan være kult/stilig/pent på noen, men veldig mange er stygge og dårlig plasserte synes jeg.

Hvis jeg mot formodning skulle finne på å få flere barn blir jeg jo helt nødt til å bygge på den største jeg har, men jeg har fortsatt veldig lyst på en musikkrelatert sak. Må bare finne riktig låt.

Har to. En på underarmen(liten) og en på overarmen(stor, dekker hele). Vil ha en på ryggen, men vet ikke hva jeg vil ha enda. Har sikkert grublet på det i to år nå.

Jeg har 2 og planlegger noen til, jeg må bare finne ut hvor jeg skal ha dem. Jeg vil kunne dekke dem til hvis det trengs, så plasseringen er litt viktig. De jeg har nå er på hvert sitt skulderblad.

Embriksmamma skrev:

Jeg blir litt sånn av tatoveringer - det er ikke pent uansett om de er små eller store eller whatnot.

Sånn tenker jeg om ring i øyenbrynet. Det er det styggeste jeg ser (sorry om jeg fornærmer noen nå).