Guttene bygger nettverk mens jentene sprer glede

Hvor er vi på vei? Man kan saktens undres. Denne gang er det kjønnsdelte studentforeninger:
http://www.dn.no/talent/2014/10/16/2158/Studentliv/her-bygger-guttene-nettverk-mens-jentene-sprer-glede

Jeg skjønte ikke den saken der. Er det ikke en av mange sånne universitetsgreier som er et gufs fra fortiden og som ikke betyr noe annet enn å markere tradisjon og linje tilbake i tid? Det var sånt i bøtter og spann der jeg gikk også, og ja, noe var kjønnsdelt uten at det betød noe som helst. Eller mener de helt seriøst at det er studentforeningen der som er viktig mhp fremtidige forbindelser i jobb?

Noen studentforeninger er helt klart viktige i forbindelse med jobb og mitt foreningsalumni har definitivt vært med på å gi meg de mulighetene jeg har fått som andre med lik utdanning ikke ville vært i nærheten av. Jeg er ingen gledesspreder som sådan, jeg har bygget nettverk. Nå er det jo sånn at ingen har lyst til å nettverke med folk som sprer galle, så litt glede må man ha på toppen.

Jeg har aldri hatt interesse for kjønnsdelte nettverk, men jeg ser jo at de eksisterer og fungerer. Norge styres av tenorgruppen i Svæveru' og hans majestet den gyldne grisens undersåtter. Vi som jobbet på studenthus eller i studentpolitikken jobbet tett sammen, hadde mye ansvar, holder kontakten og når det trengs noen dugandes, så vet vi om hverandre. Det er nå sånn det er.

Svæveru' er nesten litt skummelt når jeg ser tilbake, HV. Det var flere som ble med der etter noen år da de innså hva det faktisk førte med seg. Og de tar jo ikke opp hvem som helst. I tillegg er det jo forbeholdt hankjønn.

Jeg var ikke god på å bygge nettverk, men veldig god på å spre glede. Jeg var opplært hjemmefra til å synes dette nettverk-greiene var skummelt og farlig. Jeg kunne nok ha spilt kortene mine smartere, ja.

På den tiden var jeg kun opptatt av musikk, og valgte å spille i storbandet på høyskolen. Men i dag har jeg jo likevel et godt og sterkt nettverk derfra, der mange holder god kontakt fortsatt. Svæveru' var og er jo i særklasse, med vekt på sær, mye spesielt bak kulissene der,