"Feit" - noe jeg ikke har fått med meg

bina skrev:

Du trenger da ikke være spydig for det?

Vel, vi bruker ikke lenger ordet "neger" fordi det tradisjonelt har vært brukt nedsettende. "Feit" har også tradisjonelt blitt brukt nedsettende. Hva er forskjellen? Hvis en svart person kunne prøve å bli hvit, men likevel forble svart, ville det da være greit å kalle vedkommende "neger"?

Divine skrev:

Vel, vi bruker ikke lenger ordet "neger" fordi det tradisjonelt har vært brukt nedsettende. "Feit" har også tradisjonelt blitt brukt nedsettende. Hva er forskjellen? Hvis en svart person kunne prøve å bli hvit, men likevel forble svart, ville det da være greit å kalle vedkommende "neger"?

Det er jo ingen som sier at det er greit å kalle noen for feit, da.

Skilpadda skrev:

Jeg synes ikke det blir det samme. Men jeg må antagelig ha litt bedre tid på meg for å formulere hvorfor jeg ikke synes det.

Dessuten er vel alle her enige om at det er stygt å kalle andre for feite. Og det er da veldig vanlig at svarte amerikanere (i en del subkulturer/sammenhenger) omtaler seg selv og tiltaler hverandre som "nigger", mens det er helt uakseptabelt for andre å kalle dem det.

Ja, fint hvis du formulerer noe bra, jeg rablet fort noe ned siden jeg har to småsyke unger på fanget og rundt beina...

Divine skrev:

Vel, vi bruker ikke lenger ordet "neger" fordi det tradisjonelt har vært brukt nedsettende. "Feit" har også tradisjonelt blitt brukt nedsettende. Hva er forskjellen? Hvis en svart person kunne prøve å bli hvit, men likevel forble svart, ville det da være greit å kalle vedkommende "neger"?

Det er vesentlig forskjell på bruken av de to ordene. Det ene er på grensen til straffbart å bruke, mens det andre er et negativt ladet ord i dagligtalen til mange mennesker.

Veldig mange svarte personer bruker "neger" om seg selv, og begrunner det med ufarliggjøring av begrepet. (Eller "nigger"). De har tatt til seg begrepet, og kan si det om og til seg selv og hverandre, men godtar ikke at andre sier det.

Fedme er et ord vi bruker, og som ER sosialt akseptert. Personlig får jeg meg ikke til å si at "jeg lider av fedme" - jeg sier heller "jeg er feit". Betydningen er akkurat den samme, men den ene virker så opphøyet og teit for meg å si.

Skilpadda skrev:

Det er jo ingen som sier at det er greit å kalle noen for feit, da.

Nemlig. Men jeg forbeholder meg retten - med alle mine 120 kilo - å kalle meg SELV feit.

bina skrev:

Nemlig. Men jeg forbeholder meg retten - med alle mine 120 kilo - å kalle meg SELV feit.

Kjære vene, kall deg selv hva du vil. Men jeg kan ikke fatte at "feit" plutselig er blitt så OK? Har vi blitt hjernevaska av VG, eller?

Divine skrev:

Kjære vene, kall deg selv hva du vil. Men jeg kan ikke fatte at "feit" plutselig er blitt så OK? Har vi blitt hjernevaska av VG, eller?

Jeg vet ikke hvem som har hjernevasket deg. Men ord er ikke farligere enn akkurat hva hver og en av oss legger i dem. For meg er feit betegnelsen på det å være virkelig svær. Masse fett på kroppen. Mens overvekt er den mer moderate varianten. For ikke å snakke om "fyldig" som vi ble opplært til å bruke en gang i tiden.

bina skrev:

Men ord er ikke farligere enn akkurat hva hver og en av oss legger i dem. For meg er feit betegnelsen på det å være virkelig svær. .

Ikke for meg. For meg er "feit" på linje med "neger". Personlig så må jeg passe meg for å ikke si "neger" fordi det for meg bare betyr "svart person". Men jeg skjønner likevel såpass at ordet egentlig er negativt ladet. Det samme gjelder "feit". Jeg setter ikke ordene "feit" og "overvektig" i samme bås i det hele tatt. "Feit" oser det fordommer og nedlatenhet av, mens "overvektig" er for meg et mer klinisk, nøytralt ord, på linje med henholdsvis "neger" og "svart".
For jeg får meg virkelig ikke til å tro at så veldig mange ser på "feit" som et nøytralt ord.

lykkeliten02 skrev:

Joda, i god AA-ånd kan man faktisk begynne med det;
Ja, jeg er alkis/alkoholiker
Ja, jeg er feit/overvektig
Ja, jeg er en usympatisk sutrepave

Da har man faktisk erkjent problemet sitt...

Dette provoserer meg umåtelig! Det aller minste problemet med overvekt er å anerkjenne at man er overvektig! Herregud da, det er vel snarere en "over-anerkjennelse" av problemet når folk som har 5 kg for mye kaller seg selv for feite. Og hvorfor gjør de det? Jo fordi samfunnet (og Høybråten) hver dag hjernevasker oss med at vi er tjukke og usunne og stillesittende og at vi ikke er slik som de glansbildene som portretteres som det ideelle.

Visst er det et økende problem med overvekt, men jeg blir så inderlig lei av at vi skal fokusere på å anerkjenne dette problemet. Det er opplest og vedtatt for lengst! Det er sånn til de grader anerkjent at selv de som ikke har et vektproblem skaper seg store problemer ut av det! Alle vet man ikke skal være overvektig. Så hvorfor dveler de ved dette i ukeblad etter ukeblad, i den ene politiske debatten etter den andre? Hvem snakker om hva man kan gjøre med problemet? Og om noen snakker om det så er det en gjeng velmenende, men akk så idealistiske, entusiaster som ikke gjør annet enn å sitte på hver sin gjerdestolpe og krangle om hva som er den ideelle løsningen på problemet? En dag skal vi trimme med Kari, den neste spise ja-mat med Grete, den tredje bønner og salater med Fedon. Og jammen er det ikke noen som mener fett er den beste løsningen og? Eller pulver kanskje? Men uansett så er det hele ikke så viktig, for når alt kommer til alt så handler jo dette bare om viljestyrke, ikke sant? Det er jo så enkelt, vi overvektige er bare en gruppe mennesker som har dårlig viljestyrke

Også har vi jo Høybråten himself med sine store og fine ord.. Det er vedtatt at sykelig overvektige har krav på behandling, men det som finnes av eneste reelle behandlingstilbud er operasjon. Hvilket er en svært alvorlig sak, og selv kirurgene som gjør disse operasjonene sier det er det er en meget radikal måte å behandle overvekten på. Jeg er med på et forskningsprosjekt som går på behandling av sykelig overvektige i et langsiktig opplegg med livsstilsendringer tilpasset den enkelte pasients forutsetninger og livssituasjon. Det ledes av en anerkjent og meget dyktig lege, men selv han sier at vi kan altfor lite om å behandle overvekt. Legene er lite interessert, psykologene enda mindre interessert. Det eneste de stort sett gidder å forske på er å finne nye piller vi kan stappe i oss og som skal gjøre jobben for oss, samfunnet er i alle fall ikke villig til å bruke de pengene og de årene det vil ta å lose en sykelig overvektig gjennom en livsstilsending hvor både kropp og sjel/tankeprosesser må arbeides med. Da er det lettere å gjøre en gastric bypass eller skrive ut reductil og bli ferdig med pasienten så man kan ta fatt på neste. Vel vitende om at pasienten med stor sannsynlighet kommer tilbake om noen år, mer overvektig enn noensinne...

Ok, veldig på sidelinjen av diskusjonen rundt bruken av ordet feit, men likevel...

Noba, det var ikke ment provoserende, mer som et lett svar til et innlegg. Men at man kan starte med å erkjenne sitt problem når man skal løse det er vel ikke så fremmed i mange problemstillinger, men jeg forstår godt hva du skriver og mener, syklig overvekt skal ikke forenkles når det gjelder å løse problemet. Det er selvfølgelig langsiktig livsstilsendring som må til, og det forstår jeg at er ekstremt vanskelig område å jobbe med.

Divine skrev:

Ikke for meg. For meg er "feit" på linje med "neger". Personlig så må jeg passe meg for å ikke si "neger" fordi det for meg bare betyr "svart person". Men jeg skjønner likevel såpass at ordet egentlig er negativt ladet. Det samme gjelder "feit". Jeg setter ikke ordene "feit" og "overvektig" i samme bås i det hele tatt. "Feit" oser det fordommer og nedlatenhet av, mens "overvektig" er for meg et mer klinisk, nøytralt ord, på linje med henholdsvis "neger" og "svart".
For jeg får meg virkelig ikke til å tro at så veldig mange ser på "feit" som et nøytralt ord.

Jeg er ikke enig med deg i forståelsen av ordet feit. Man kan dele overvekt inn i grader, f.eks. moderat overvekt, kraftig overvekt. Og man kan dele fedme inn i grader. Men fedme er "mer" enn overvekt. Jeg for eksempel er langt over stadiet "overvekt".

For meg er feit mer på linje med gammel. Før skulle vi ikke si gammel, vi skulle si "eldre". Og så ble "eldre" galt, og vi skulle si "senior". Men så er det mange eldre, gamle, seniorer som fnyser og sier at de heller vil bli kalt gammel, for det er det de er. Og personlig ser jeg ingenting galt i å bruke ordet gammel. Når jeg blir 80 år da er jeg gammel. Helt objektivt sett.

Neger / nigger er historisk belastet på en helt annen måte enn feit og gammel.

Kanskje er det også sånn at jeg personlig ikke ønsker å bli definert klinisk og nøytralt. Jeg VET jo at legen definerer min tilstand som fedme, eller ekstrem overvekt. Men jeg føler ikke for omskrivninger.

lykkeliten02 skrev:

Noba, det var ikke ment provoserende, mer som et lett svar til et innlegg. Men at man kan starte med å erkjenne sitt problem når man skal løse det er vel ikke så fremmed i mange problemstillinger, men jeg forstår godt hva du skriver og mener, syklig overvekt skal ikke forenkles når det gjelder å løse problemet. Det er selvfølgelig langsiktig livsstilsendring som må til, og det forstår jeg at er ekstremt vanskelig område å jobbe med.

Vet jeg tok av litt Men jeg mener det seriøst, når det kommer til akkurat overvekt så føler jeg meg hånet når folk snakker om at jeg må anerkjenne problemet mitt. Slik samfunnet er - bla med ordbruk som feit - er det ingen overvektige som ikke anerkjenenr problemet sitt og derfor er jeg SÅ lei av fokuset på det. Det er virkelig på tide å gå et steg videre. Generelt sett synes jeg vi problemfokuserer altfor mye, det er ofte lett å kartlegge og stadfeste hva problemet er. Men hva så? Hva gjør man videre? Oftest null og niks, og da har man snarere tatt et steg tilbake istedenfor et steg frem... Det blir heller slik at problem forsterkes fordi de fokuseres så mye på. Det er som med ungene det, det de får oppmerksomhet på gjør det mer av, selv om det er negativ oppmerksomhet...

Noba: jeg har aldri ment at overvekt er en "enkel" greie å gjøre noe med. Jeg skjønner nå at du og jeg på mange måter er i samme båt, men vi har altså ulike preferanser i forhold til hvordan vi føler for å gripe an problemet.

For meg måtte jeg starte med å sette navn på dyret. Jeg lullet meg inn i begreper som ufarliggjorde min fedme. Nå har jeg omsider greid å se i øynene at jeg ER feit. Og så er tiden inne for å gjøre noe med det.

Jeg sier ikke dermed at det er lett å gjøre noe, eller at det handler om viljestyrke. Jeg trenger også hjelp til livsstilsomleggingen. Men før jeg erkjente problemet ba jeg ikke om hjelp. Når legen min tidligere antydet at enkelte fysiske plager skyldtes vekta, så bortforklarte jeg det.

Noen ganger kan det for enkelte mennesker være nødvendig å be om hjelp. Det samme vil jo hjelpe en alkoholiker, eller en som sliter med angst og depresjon. Man må be om hjelp - og man må innse at man har et problem.

Jeg har brukt flere år på å erkjenne mitt problem, og innse at 120 kilo ikke bare er "luft" for å si det sånn. Jeg erkjenner også at det ikke finnes noen vidunderkur. Og jeg skulle ønske at det fantes mer hjelp å få. Foreløpig er jeg i gang med et kostholdskurs, og jeg får svært god oppfølging av fastlegen min. Jeg har innstilt meg på at ting kommer til å ta tid, jeg blir ikke slank til sommeren. Og jeg har innstilt meg på at jeg derfor kommer til å fortsette å være feit, og bli oppfattet som feit, og å bli behandlet som et annenrangs menneske ennå i minst et par år.

Jeg er helt enig med deg i at tilbudet om hjelp til overvektige burde vært bedre, og jeg håper at man etterhvert greier å innse at det må komme slike tilbud. Men for MIN del har jeg innsett at jeg får ikke hjelp dalende ned i fanget mitt. Jeg må selv be om hjelpen, og foreløpig får jeg det lille jeg kan få. Og det vil være et skritt i riktig retning, for meg. Og selv om jeg skal gå 100 mil, så er det godt å ha tatt det første lille skrittet.

bina skrev:

Men for MIN del har jeg innsett at jeg får ikke hjelp dalende ned i fanget mitt. Jeg må selv be om hjelpen, og foreløpig får jeg det lille jeg kan få

Hjelpen kommer slett ikke dalende ned i fanget nei, det er bra sikkert. Når alt kommer til alt er eneste løsning å hjelpe seg selv, i alle fall slik situasjonen er i dag. Men å anerkjenne DET er ganske anderledes enn å anerkjenne at man er overvektig hvilket var det jeg oppfattet at dere mente man må starte med. Jeg tror det er noe alle overvektige anerkjenner lett. Det som derimot ikke er like lett å anerkjenne er jo nettopp de tingene du sier om at man må gå alle skrittene selv (i beste Bjørn Eidsvåg stil her nå ). En av grunnene til at jeg kan sitte her og rope så høyt om samfunnets håndtering av overvektige er vel nettopp det at jeg har godtatt at dette er min kamp, og bare min, og jeg jobber med den prosessen hver eneste dag. Men jeg synes det er så ille at det skal være sånn, og selv om jeg ikke sitter og venter på at noen skal løse mitt problem, så føler jeg veldig for å vise at det er flere sider ved saken. Det handler ikke om å anerkjenne problem eller skaffe seg viljestyrke, det handler om å ta fatt på en prosess som er så utrolig mye vanskeligere enn hva Høybråten og hans like tydeligvis forstår. Så selv om jeg går gjennom prosessen mye godt alene, så ønsker jeg ikke at det skal være sånn for andre i min situasjon. Jeg pleier alltid å si at man kan ikke sitte og vente på at folk skal løse problemene for seg, man må selv ta fatt i de og finne løsninger som fungerer, men etter å ha levd et helt liv som sykelig overvektig så går jeg gjerne på barrikadene for saken. Så lenge samfunnet skal fokusere så mye på problemet og bidra til at de vonde følelsene rundt det forsterkes sånn, så synes jeg og samfunnet skal bidra til å løse problemet. Vi trenger alle noen å støtte oss på, og ikke alle ser at de faktisk kan være istand til å gå gjennom denne prosessen uten hjelp.

*beklager engasjementet og kupping av tråden, men som dere kanskje skjønner så er dette min hjertesak*

Divine skrev:

For jeg får meg virkelig ikke til å tro at så veldig mange ser på "feit" som et nøytralt ord.

Moren min brukte å kalle seg selv for innfeit. Det er et uttrykk for folk som stapper i seg feit mat. De blir ikke overvektige, men at alt fettet sitter avleiret på innsiden av blodårene. Vi sier også feit mat.

... Men meg bør du neppe høre på, jeg synes også at neger er rimelig nøytralt (men jeg sier svart, da 😉 )