Hva har du plutselig fått tid til?

Blondie skrev:

Ja, eller mer tid til å kjenne på at en er mutters alene.

Har vært mer på FP.

Sett og hørt mye mer nyheter.

Ryddet og vasket noen kjøkkenskuffer, aviset en fryser, laget mer mat fra grunnen av. Prøver bruke litt tid på tlf, eller chat m nær familie som ikke kan treffes, spesielt de som ikke takler dette så godt.

Men det blir jo mer rot og oppvask også når vi går hjemme.

Siden jeg jobber med IT, så ble det ikke mindre jobb i disse dagene. Barna kommer i morgen, så da kan jeg avspasere noe jobbtid for å følge opp skolearbeid med de.

Jeg sitter i beredskapsgruppe som gir mye mer jobb enn vanlig og sitter i onlinemøter fra 9-4. Det suger energi. Men jeg passer på å få spist frokost med barna med stearinlys og kos og det blir hyggeligere middager som kan putre mens jeg jobber. Brød har jeg også bakt. I morgen har jeg en hyggeligere kalender, så da skal jeg jammen gå tur med hunden midt på dagen.

Ingenting. Jeg trodde jeg kom til å få litt bedre tid med hjemmekontor siden "alt det andre" som plutselig dukker opp i løpet av en dag på skolen nødvendigvis må forsvinne. Vel, det viser seg at det dukker opp digitalt i stedet- - og at det tar tid å forberede nettundervisning når man ikke er vant til det. Opplegg man bruker i klasserommet kan ofte ikke overføres direkte til Meet. Men- jeg er frisk, nærmeste familie er frisk, og jeg er heldig som har en jobb og fast lønn i disse tider. :takknemlig:

Blondie skrev:

Ja, eller mer tid til å kjenne på at en er mutters alene.

Kjenner litt på ensomhet jeg og. Har jo barna her, men treffer ikke andre voksne.

Vel, jeg har ikke tid til å være syk engang, så da både læreren og ppt ringte for å høre hvordan vi mislykkes helt med å prøve å få til undervisning for skolevegreren i kveld så kjente jeg at tårene rant og migrene/hodepinen smalt på toppen.
Om vi kommer oss helskinnet gjennom dette er det på tide å søke om avlastning. 🙁

Har ikke fått så mye bedre tid, hvis jeg rekker mer av noe så er det forhåpentligvis jobb.

Pusher minsten sånn at han kommer ut av senga og er klar til kl. 9. Det går overraskende bra. Tror jammen at han synes det er litt stille med denne isolasjonen for han har gått tur med vofsen hver dag og har vært ganske flink med innleveringene. Det er også fin tilbakemelding fra lærerene, vi får også så det er egentlig bedre respons nå enn til vanlig. (noe jeg har etterlyst)

Jeg har ryddet i klesskap og gått 3 lange turer med voffen ila dagen. I morgen skal jeg vaske vinduer. Ellers strikker jeg sokker og glaner endel på nyhetene på nrk.

GydaG skrev:

Vel, jeg har ikke tid til å være syk engang, så da både læreren og ppt ringte for å høre hvordan vi mislykkes helt med å prøve å få til undervisning for skolevegreren i kveld så kjente jeg at tårene rant og migrene/hodepinen smalt på toppen.
Om vi kommer oss helskinnet gjennom dette er det på tide å søke om avlastning. 🙁

Unødvendig av de.

Jeg har heller ikke mye mer tid, men jeg disponerer den tiden jeg har annerledes.
Den eneste gangen i døgnet jeg har bedre tid enn før er om morgenen. Jeg slipper tross alt å hale opp to trøtte unger kl 6-6.30, gjøre klar lunch og frokost, springe ut av dørene for å nå bussen til jobb.
Nå står vi opp kl 8 har frokost sammen (noe som snaut skjer i helgene vanligvis) før de setter seg ved spisebordet kl 9 for å gjøre skoleoppgavene sine.

De ER ekstremt greie, men himmel og hav hvor de maser! En ting er når de trenger hjelp til skolearbeidet, men alt utenom..å trøste meg! De må mase om ALT (spesielt D, den gutten har munndiaré!)

Jeg prøver å få gjort mine arbeidsoppgaver i løpet av formiddagen, men det er sjelden det blir tid for det før sene ettermiddagen, tidlig kveld.

I tillegg så er det matlaging, følge opp litt fysisk aktivitet, komme seg ut litt i finværet, og så alt vanlig husarbeid. Nei tid har jeg like (nesten mindre) lite av.

Men det positive er jo at vi er i sammen! Når jeg går på jobb er jeg sliten når jeg kommer hjem, orker lite, i tillegg har gutta masse fritidsaktiviteter, så de er sjelden hjemme.
Så selv om øra svetter (og av og til blør) når kvelden kommer, nyter jeg å se gutta så mye, høre hva de har å fortelle, kunne svare dem grundig når de har spørsmål osv.

De sier jo at denne pandemien tydeliggjør veldig store ulikheter både i type jobb og ansvar. Jeg er i en jobb som er av dem som aldri vil bli stengt eller som kan gjøres hjemmefra, og jeg kan nesten ikke huske sist jeg var så sliten eller jobbet så mye. Og jeg får nesten inntrykk av at det er litt enten eller - enten så har man gode dager i feriemodus med oppussing og Coronaferie på hytta, eller så er det skummelt og sinnsykt travelt. Enten fordi man er i førstelinja, eller fordi man er i en utsatt bransje hvor permitteringene sitter løst.

Vi er ganske mange som er mellom der også, altså. Jeg har ikke noen førstelinjejobb, men jeg jobber mye likevel på toppen av hjemmeskole og alt. Ikke sinnsykt travelt, men absolutt ikke feriemodus. Riktignok føles ikke min jobb like viktig som mange andres nå, men samtidig trengs sånne som meg for å holde driften gående og ta vare på dokumentasjonen og alt.

Ikke en skit, mer enn at jeg kan spise middager som bare jeg foretrekker, bare de går fort å lage.

Jobber som en idiot for å få tilstandene nå til å fungere. Bor i vår sekundærbolig (også kalt hytten men er egentlig ikke feriebolig) dor st familien min skal kunne unngå smitte ettersom begge de andre to er spesielt utsatte akkurat nå. Sliten, sliten, sliten og vil kunne krabbe opp i fanget til mannen min og å ikke være alene (om dette). Takk til FaceTime. Samtidig føler jeg at jeg gjør en innsats som er føles veldig viktig.

Men jeg får tid eller mulighet til å spise hva JEG har lyst på, det andre var avsporing.

Har vel egentlig bedre tid enn vanlig, da jeg kun jobber sånn ca vanlig dag. Men i og med at vi alle sitter hjemme hele dagen, blir det mer tid som går med til husarbeid, så får egentlig ikke gjort noe mer enn vanlig.

rine skrev:

Ingenting. Jeg trodde jeg kom til å få litt bedre tid med hjemmekontor siden "alt det andre" som plutselig dukker opp i løpet av en dag på skolen nødvendigvis må forsvinne. Vel, det viser seg at det dukker opp digitalt i stedet- - og at det tar tid å forberede nettundervisning når man ikke er vant til det. Opplegg man bruker i klasserommet kan ofte ikke overføres direkte til Meet. Men- jeg er frisk, nærmeste familie er frisk, og jeg er heldig som har en jobb og fast lønn i disse tider. :takknemlig:

Samme her. Jobber meir enn noen gang. Men eg klager ikkje, og eg veit at rausheten og forståelsen hos elever og kolleger, er stor, sjølv om ikkje opplegga mine er så spennande heile tida.

Jeg burde nok fått tid til å gjøre husarbeid, siden jeg ikke trenger å bruke 2 timer på reising hver dag, og ikke trenger å kjøre unger på fritidsaktiviteter. Men jobben min kan fint gjøres hjemmefra, og med masete 6-åring hjemme blir det foreløpig til at et par timer må tas igjen på kveldstid. Resultatet er hittil enda mer rotete og møkkete hus, fordi alle er hjemme og roter hele dagen.

Jeg har fått tid til å kjenne på hvor sliten og stressa jeg egentlig har vært, selv om jeg egentlig ikke har synes det og ting bare har vært gøy og kjekt. Så jeg har ikke gjort noe som helst annet enn det jeg må på hjemmekontoret og koser meg ungene.

Tid er det jeg har minst av akkurat nå etter at vi plutselig ble digitale lærere. Lenge siden jeg har lært så mye på så kort tid, må sies. Kanskje jeg får mer tid etter hvert? :håpefull:

Dagen min er egentlig bare litt snudd. Frøkna har time for time planer, chatterom med klassen og lærer og skypeundervisning daglig, så hun spør bare når det er ting hun ikke får til. Junior derimot, har kun fått en ukesplan over hva han skal gjøre, så han må jeg være lærer for. Foreløpig har jeg hatt mindre å gjøre på jobb, men får jeg normal mengde oppgaver, må jeg ta igjen jobb på kveld/helg. Nå slipper jeg leksearbeidet etter middag, men siden fritidsaktiviteter er stengt bruker jeg den tiden på å enten få dem gjennom en treningsøkt hjemme eller vi gjør noe annet sammen, kortspill el.l. Jeg synes det «kryr» av folk ute så vi holder oss hjemme, kun en tur på butikken i uka og det sparer vi jo tid på. Jeg tror jeg egentlig bare bruker den tiden til å late meg. Gjør litt mer husarbeid siden vi er mer hjemme og det trengs mer vasking og rydding.