Blir du "satt i bås" pga hårfargen din?

Blond, og aldri merka noko til at det skulle ha ført til spesielle oppfatningar hos andre.

Eg merka forsåvidt godt når eg var i begynnelsen av 20-åra, nyutdanna, blond og blåøygd, og skulle insturere grupper av godt voksne, hardbarka mannfolk, kva som var rett og galt. Det var vanskelig å bli tatt alvorlig, særlig når dei ikkje var enig med meg. Men eg trur det handla meir om alder enn hårfarge.

Ja, men bare i "liksombås". Alle som kjenner meg vet at det siste jeg er er en blond og dum bimbo.

Rødt hår og fregner passer når det regner. Har jeg hørt.

Jeg har også fått den senge-kommentaren, samt endel temperament-kommentarer. Men jeg kan bli rimelig sint, så det er egentlig helt greit.

Det var ikke så kult med rødt hår når jeg var liten, men nå er jeg glad i håret mitt.

Jeg har vært blond i mange år, dog hjulpet av frisøren, er jo mørk blond sånn inne ved bunnen. Men har ikke merket noe til det nei.

Frisyrebås derimot, det har jeg følt.

Da jeg var 18 og rebelsk barberte jeg av meg alt håret. Samtidig jobbet jeg som renholder og hadde en meeeeget kledelig blå uniform. Vasket trappeoppganger, og ble skulet på og unngått til den store gullmedaljen av gamle damer med vesken knuget til brystet.

Jeg har hatt de fleste hårfarger med unntak av svart. Jeg merket ingen forskjell i måten jeg ble behandlet på, nei.

Når jeg har vært rødhåret har jeg fått høre at håret matcher personligheten min fordi jeg enten er hissig, full av temperament, eller god i senga. (Fra mannen da. ) Når jeg har vært blond har jeg også fått høre at "nå står hårfargen i stil med vettet". Og når jeg har vært mørk/mørkbrun så har jeg fått høre at jeg er litt sånn mørk og mystisk. Så jeg har visst en allround personlighet.

Ikke på grunn av fargen nei.

Ben "gammel og skallet" Murphy

kristine skrev:

Rødt hår og fregner passer når det regner. Har jeg hørt.

Det var ikke så kult med rødt hår når jeg var liten, men nå er jeg glad i håret mitt.

Nå er jeg også glad i hårfargen min, selv om den er blitt mørkere og mindre rød. Jeg er glad for at jeg har fått fire rødhårete unger, og jeg får positive kommentarer på håret deres.

Særlig med fordommer har jeg vel ikke fått høre, men kanskje det med temperamentet.

En mannlig venn av meg bleket håret i en periode, og mente det var så behagelig, for det var ingen som stilte krav til ham.

Ja. :grå mus:

Mamma mente vi burde få flere unger, for å se om noen av de fikk rødt hår.

Ja. Båsen min er Nerd/Sær/Akademiker/Brunette. Sitter der og skuler mistenksom over til Nerd/Sær/Akademiker/Blondine-båsen.

Nei det har jeg aldri opplevd. Har mørkeblondt/brunt hår.

Nei - har kjedelig norskt kommunefarget mørkeblondt hår.

Ja, leverposteibåsen.

Ja!

Blonds have more fun, og er tydeligvis pittelitt dummere enn andre.🙄

Vel, jeg fikk noen kommentarer da jeg studeret matte og biokjemi på Univ: skal du ta dette kurset??? Jøss, du er smart til å være blond!

teit 😛

En jeg fikk på sykehuset da jeg jobbet: det er de lyse som er snillest....:D

Jeg har hatt svart, brunt, rødt, blondt i tillegg til min egen kommunefarge. Har ikke merket noen forskjell i behandling fra andre. Altså, ikke satt i bås.

Rødt hår, ingen kommentarer. Bortsettfra mannen i kebabsjappa som syns det var pent, siden jeg var så veldig hvit.

Rødhårete damer er fyrrige ja - sånn mytemessig sett.

Jeg er blond som er blitt mer og mer kommunefarget. Da jeg farget håret mitt mørkt, så opplevde jeg at folk trodde jeg var smartere. FIkk flere mentalt stimulerende samtaler da enn som blond innbiller jeg meg...(eller kanskje jeg bare byttet utested )