Abort grunnet tvillinger?

Jeg er for selvbestemt abort, og føler på ingen måte at jeg har rett til å dømme henne for hennes valg, selv om jeg aldri hadde kommet til og tatt abort av same grunn. Aldri.

Jeg hørte en historie om et sykehus der de fikk inn den samme damen som skulle ta abort 7-8 ganger i løpet av like mange år. Det passet visst aldri, de skulle til syden, hun hadde akkurat fått ny jobb, hun var blitt arbeidsledig, ungen ville bli født midt i juleferien, osv, osv. Til slutt ble hun sendt til samtaler med en psykiatrisk sykepleier, Hvordan det gikk videre, vet ikke jeg, men noen bruker dessverre abort som prevensjon, og tillater seg å ta slike luksusvalg, sett fra en UFB'ers synspunkt.

Jeg tenker nett-troll. Når jeg ikke kjenner at jeg blir uvel av tanken på at det kanskje ikke er det.

Men så tenker jeg litt på måten vi sitter og rangerer grunner. Gode grunner og dårlige grunner og hvordan det gjør en forskjell.

For hvem er det det egentlig utgjør en forskjell? Det må da vitterlig være like ille/ikke ille for fosteret uansett hvilken årsak det aborteres for?

Og hvis det i et gitt tilfelle er en forferdelig ting å gjøre mot et foster, så er det vel det uansett årsak? Om man f.eks. mener at det er drap så blir det ikke mindre drap bare fordi mor ble voldtatt? Drap er drap, liksom.

Så er det vi egentlig driver med når vi reagerer med avsky (jeg gjør det jeg også) fordi noens grunn ikke er "gode nok", bare enda en form for moralisering?

Hvis det er det samme for fosteret uansett hvilken årsak aborten tas, så er det egentlig oss andre den gravide skal ta hensyn til? Er det oss hun skal stå til rette for?

Veldig vanskelig problemstilling, kie. Det blir som debatten om "verdige trengende". Det føles ikke alltid riktig at alkoholiserte latsabber skal kunne leve på trygd (empatisk formulering, ikke sant 😀), men det MÅ være slik hvis vi skal kunne kalle oss et velferdssamfunn.

Grunnen til at vi blir moralsk indignerte er vel at vi blir opplært til en moralsk standard, og for at den skal kunne fortsette å være felles i samfunnet vårt, må vi prøve å påvirke andre i samme retning. Ønsker vi at abort skal være en prevensjonsform? Da må vi gi (vennlig) uttrykk for at det ikke er riktig å ta abort for enhver grunn.

Klart man rangerer. Klart man tenker annerledes om dette, utifra erfaring, modenhet, barneønske, egen kapasitet, alder og situasjon. I min situasjon, ferdigutdannet, med god jobb, grei inntekt, fin mann i stabilt forhold, snart plassert i hus som har plass nok, med nettverk av familie og venner, greie svangerskap, så kunne jeg tatt i mot både tvillinger og trillinger, så tett som helst. I tillegg er jeg oppvokst i stor familie, så et stort antall barn skremmer meg ikke. Tvert om.

Grunnen til at vi reagerer er at hun foretar et "luksusvalg", hun ville bare ha en, men fikk to. Det ville hun ikke ha, for hun ønsket seg jo bare en.

Men de fleste ville ikke ha reagert på noen som tok abort fordi de var blitt utsatt for overgrep, at de var blitt gravide tross prevensjon med noen det virkelig ikke fungerte å få barn med, at de var veldig unge, at de ble veldig dårlig i svangerskapet, at de var syke, at fosteret var sykt, at de hadde veldig krevende barn allerede, osv.

Kjønn og antall er kanskje ansett som mer "uverdige" grunner, men vi har ingen rett til å sette oss til doms over noen. Også dumme nek må få bestemme dette selv. Sånn er selvbestemmelse. Alle mulige slags folk har stemmerett også.

Vi diskuterer gjerne her på FP, men da på generelt grunnlag. Vi ønsker ikke at konkrete problemstillinger blir hentet fra andre fora til diskusjon her. Tråden låses herved.