Er du flink til å ta ansvar i forhold til barnas aktiviteter?

Noe jeg har oppdaget når man har barn, er at det gjerne er en del frivillige aktiviteter som fordrer at foreldre ønsker å bidra i form av å være trenere, ledere, arrangementsansvarlige etc. I tillegg selvfølgelig til klassekontakter o.l.

Er du en av de som tar ansvar, eller en av de som stirrer i gulvet og avventer? 🙂

I den forrige klassen til Vesla var det aldri noen som helt frivillig ville være klassekontakt (så jeg endte opp der i to runder), mens i den nåværende er det alltid flere som rekker hånden i været når det skal velges. Når vi bodde i byen deltok Vesla på aktiviteter som iblandt fordret foreldredeltakelse (men ikke fast), og det var like vanskelig å få frivillige alltid...Her vi bor nå er deltakelse i fritidsklubb etc forutsatt at foreldre er villig å stille som svømmevakter, klubbvakter etc. Fotballklubben er foreldrestyrt og krever at foreldre kan stille som trenere og sjåfører. Og slik fortsetter det.

Det jeg ser, er at det alltid er noen som er mer ivrig enn andre i så måte. Her vi bor nå, er det ikke slik at noen direkte unndrar seg, men det er alltid noen som slike ildsjeler (og godt er det), mens andre helst åpenbart vil slippe. Alle har jo selvsagt forskjellig belastning i hverdagen, men av og til stusser jeg litt...Det finnes jo mindre og større oppgaver, og i alle fall her vi bor nå, ville det ikke vært et tilbud i det hele tatt dersom ikke folk hadde bidratt. Av og til virker det litt "urettferdig" at det alltid er noen som må ta det største trykket. Det finnes jo både små og store oppgaver man kan bidra med i de fleste sammenhenger, burde man hatt en lavere terskel for å si "jeg har mye å gjøre denne måneden, men jeg kan alltids fikse ei kake eller lign..."?

Jeg var en sånn som var kasserer i musikkforeningen og styremedlem i barnehagen. Nå syns jeg at jeg har mer enn nok med å være mor til et barn med spesielle behov og har mer og mer blitt en sånn som ser vekk eller sier nei og beklager.

Jeg er en av de som bidrar mye på de fleste områder ja.
Både på skolen og fritidsaktiviteter. Som feks to år på rad som klassekontakt, leder av 17.mai komitèen, oppmann, hjelpetrener og senere hovedtrener på fotballen og sånn.

Det gikk til slutt på helsa løs, så jeg måtte dessverre si fra meg fotballtrenerjobben.
Så akkurat nå er jeg bare en vanlig forelder på ungenes aktiviteter og bidrar med å møte på konserter, heie på kamper, ta dugnadsvakter etc. Og akkurat nå er det mer enn nok. Jeg håper dog at jeg kommer tilbake til der jeg kunne engasjere meg og involvere meg mye mer. For jeg syntes det var veldig gøy.

Senere kanskje, ikke nå. Nå er jeg bare en mamma som følger opp, for det gjør jeg!

Jeg har og vært sånn som i mange år har stilt opp på alt og vært klassekontakt i 4 år. Nå må jeg pga helseproblemer oftere se vekk eller ta på meg mindre oppgaver, og det føles alldeles ikke greitt sjøl om jeg vet at jeg har gjort min del i mange år. Men det er jo ingen som ser utenpå meg at jeg er syk.

Jeg hater pinlig stillhet, og ender derfor opp med masse verv.

Men det går faktisk ikke å fordele ansvaret på de samme hele tiden, så jeg tar én sesong og overlater høyt og tydelig stafettpinnen videre. Eller - rettere sagt - det er dette jeg øver meg på.

Luftslottet skrev:

Jeg hater pinlig stillhet, og ender derfor opp med masse verv.

Mannen vurderte faktisk en periode å "nekte" meg å gå på slike møter hvor jeg kunne ende opp med et eller annet verv.

Nå har jeg kun et styreverv i HLF lokalt. 😉

Jeg er i alle fall FAU nestleder.

Bloppy skrev:

Mannen vurderte faktisk en periode å "nekte" meg å gå på slike møter hvor jeg kunne ende opp med et eller annet verv.

Både jeg og mannen stiller opp, vi har dessverre sønnen vår i en klasse hvor omtrent ingen foreldre stiller opp. Derfor blir det gjerne de samme som stiller opp.
Fotballen har en engasjert fotballgruppe, mange stiller opp og samtlige foreldre er på kamper og cuper mange også på treninger.
Dugnader har vi alltid stilt opp på.

Luftslottet skrev:

Jeg hater pinlig stillhet, og ender derfor opp med masse verv.

Oh jess! Har kuttet ut noe nå så faktisk er det bare mannen som har verv i år. Stiller opp i kiosk, dugnader og slikt da.

Vi har engasjert oss ganske mye.

Jeg er lagleder for fotballaget til Snuppa. Mannen min er hovedtrener og lagleder for fotballaget til Knerten og hjelpetrener for laget til Snuppa. Sistnevnte håper jeg at han kan bli kvitt, for det lar seg ikke kombinere.

Jeg sitter også i FAU og fra høsten av også i driftstyret på skolen.

Jeg bidrar på dugnader, og jeg baker kaker og leverer vaffelrører når det trengs. Jeg var en sånn som alltid ble valgt før, men når som jeg er alene har jeg ingen verv, men når ungene blir større kommer jeg nok til å stille opp på sånt. Jeg har vært klassekontakt i storebrors klasse, og vurderer å melde meg i lillebrors klasse til neste skoleår.

Jeg er en som "tar min tørn", men ikke av de ivrigste og mest engasjerte. For tiden er jeg i styret til korpset, og jeg har vært klassekontakt/Fau-representant noen ganger.

Høst skrev:

Er du en av de som tar ansvar, eller en av de som stirrer i gulvet og avventer? 🙂

Jeg peker på mannen min og sier at han stiller gjerne opp.

Jeg har alt for krevende jobb og jobber så ujevnt i perioder at jeg ikke har mulighet til å hjelpe til noe annet enn sporadisk, men jeg stiller opp når jeg kan da.

Men som sum i familien så bidrar vi mye, da jeg gjør litt mindre enn gjennomsnittet og mannen min gjør mye mer.

Her vi bor er det små klasser så det er slik at alle små stille opp som k før eller siden. Eller vel, det er jo noen som aldri viser seg og da må endel stille opp to ganger. Jeg stiller på dugnader og som klassekontakt med glede, men har ikke engasjert med i fritidsaktivitetene mer enn nødvendig. Men jeg bidrar gjerne med kjøring, kakebaking og sånt da:).

Hos oss er det lobbying og kampvotering for å komme inn i FAU, så ingen grunn til å gjøre noe annet enn å trekke pusten.

Luftslottet skrev:

Jeg hater pinlig stillhet, og ender derfor opp med masse verv.

Der er jeg også, derfor har jeg sittet i FAU i altfor mange år. Nå har jeg sagt ganske tydelig fra at dette er siste året. Jeg har vært kasserer i turnforeningen i mange år, med fulltidsansatte trenere og alt det medfører av regnskapsmessige oppgaver. Jeg er lagleder for fotballagene/årskullene til begge ungene noe som i fjor var 2 jentelag og 4 guttelag. I år er det "bare" 1 jentelag og 3 guttelag. Laglederjobben trives jeg med og kommer til å fortsette med så lenge ingen andre har veldig lyst å ta over.

Jeg har blitt mye flinkere til å si nei til verv nå siste årene. Har bl.a. sagt nei til å være lagleder på håndball, styreleder( 😱 ) i fotballklubben og FAU leder siste året

Jeg har sittet i styrer siden eldste gikk i 3.klasse, sånn siden 2004 deromkring. Lei, men det blir visst 1 år til..

Vi har et barn. Han spiller både håndball og fotball. Mannen er trener både på håndball-laget og fotball-laget og jeg? Joda. Foreldrekontakt for håndball-laget og for fotball-laget. Så jeg føler absolutt at vi bidrar

Jeg engasjerer meg mest i barnehage- og skolesammenheng (FAU-rep og SAU-rep) i tillegg til at jeg er aktiv lokalt og sentralt i fagforeningen jeg tilhører. Jeg jobber for mye til å kunne gjøre så veldig mye styrearbeid for idrettslaget akkurat nå, men er alltid med på dugnader og stepper inn der det er behov. Mannen er veldig aktiv og brenner for lokalmiljøet, så jeg tenker at til sammen så bidrar vi over snittet her vi bor.