Hvordan tenker du når du gir gaver?

Etter alle gavetrådene får jeg med meg at noen liker lette løsninger, noen synes det er kjipt å gi penger, noen synes gavekort er kjedelig og andre elsker dem, noen er svært opptatt av tanken som teller og noen tolker "tanken som teller" som at det er helt ok med ræl fordi det var jo tanken telte. Noen legger sin lit i personlige gaver mens andre vil ha dem mest mulig anvendelige og fits-all. Noen synes koster lite er synonymt med dårlig gave, mens andre igjen synes at koster mye er ufint det også.

Så jeg lurer; hvordan tenker du når du gir gaver?

Selv har jeg ganske enkel filosofi, som både legger føring og setter grenser/legger rammer for gaver jeg gir.
Jeg gir ikke bort noe som jeg selv ikke ville hatt eller syntes var noe særlig til gave, og om jeg ikke klarer å finne (på) noe som egner seg for mottaker eller er noe jeg synes noe om, kan jeg like godt la være og heller kjøpe en flaske vin.

Jeg gir som regel ikke gaver til voksne. Til barn gir jeg svært gjerne penger. Rett og slett fordi jeg ikke aner hva den enkelte vil like og jeg foretrekker rett og slett å gi penger så kan de kjøpe selv det de vil ha.

Skal jeg gi noe til en voksen så er det som regel sjokolade eller vin det går i.

Til min kjære og ungene gir jeg jo ikke penger, de får spesialtilpassede gaver. Men det er enklere for budsjettet er jo større og jeg vet hva de vil ha.

Jeg følger stort sett mottakerens ønsker, om det være seg gavekort, penger eller ting/klær. Ønsker rett og slett å gi en gave det er behov for/et ønske om å ha.

Jeg tenker på hva mottaker liker. Om jeg ikke vet det, spør jeg om det er noen ønsker. Til voksne hender det vi kjøper vin eller cognac, for dem som liker det. Ungdommer er verre å kjøpe til, og der ender jeg som regel opp med gavekort på sportsbutikk eller klesbutikk.

Jeg tenker også som Inka, jeg kjøper ikke noe jeg ikke liker selv, med mindre mottaker liker det da.

Gir sjelden penger, om det ikke er et spesifikt ønske fra mottaker.

Jeg liker å finne gaver som jeg tror passer den personen. Jeg synes å bytte penger er kjedelig og om gaver handler om det så synes jeg det er på tide å droppe gaveutvekslinge.

Jeg har ingen problemer med å gi bort noe kjøpt på salg, men da blir gaven gjerne større. Dessuten må jeg være sikker på at det treffer.

Ellers synes jeg bytting er helt greit.

En gave blir ikke finere for meg om den er dyr. Eller mindre fin fordi den er kjøpt på salg.

Jeg ønsker å gi bort noe andre kan ha glede av. Jeg har en tendens til å legge for mye penger i gaver, og det har jeg bestemt meg for at jeg skal slutte med. For jeg synes ikke gaver skal være et pengemas, og at jula ruinerer meg. Jeg synes salg er ok, og burde være flinkere til å handle på salg. Og jeg skal bli flinkere til å tenke "lite". Det må ikke være så stort og dyrt, og det kan liksom være en "liten oppmerksomhet".

Jeg har egentlig ingen nyttårsforsetter, men jammen tror jeg at jeg har funnet ett!

Jeg satser på at de vi faktisk gir gave til er mennesker vi kjenner såpass godt at vi vet hva de vil like eller ikke. Store deler av familien opererer med ønskelister også, det er veldig praktisk. Ellers gir vi bort forgjengelige ting slik som vin eller julekaffe og en liten pose konfekt i gavepakning til de som har alt og ikke ønsker seg noe hvis man likevel har veldig lyst til å gi dem en julegave.

Jeg er vettskremt når jeg skal gi gaver. Jeg har visst bommet et par ganger, og fått gaver i retur, og det er ganske kjipt. Men stort sett er folk fornøyd, altså. Jeg satser på bøker og blomster til voksne, og så har jeg en femåring som hjelper meg med barnepresanger.

Mex skrev:

Jeg følger stort sett mottakerens ønsker, om det være seg gavekort, penger eller ting/klær. Ønsker rett og slett å gi en gave det er behov for/et ønske om å ha.

Samme gjør jeg. De jeg evt synes det kan være vanskelig å finne på gave til uten ønsker gir jeg evt gavekort fra steder jeg tror vedkommende vil like. Eks. jente student, 20 år = gavekort fra HM.

Kanutte skrev:

Jeg er vettskremt når jeg skal gi gaver. Jeg har visst bommet et par ganger, og fått gaver i retur, og det er ganske kjipt.

Det er da utrolig frekt å sende gaver i retur??? Det hadde jeg aldri gjort samme hvor bomkjøp det hadde vært.

Jeg kjøper gaver som jeg tror mottakeren vil like. Den yngste brodern med familie har ønskelister til jul som nesten ikke inneholder noe under 1000 kr. Jeg handler ikke fra den syke lista jeg får fra de.

Kanutte skrev:

Jeg er vettskremt når jeg skal gi gaver. Jeg har visst bommet et par ganger, og fått gaver i retur, og det er ganske kjipt. Men stort sett er folk fornøyd, altså. Jeg satser på bøker og blomster til voksne, og så har jeg en femåring som hjelper meg med barnepresanger.

Men altså, hallo! Om du får gaver i retur, så sier det mer om personen som returnerer enn at du har bommet, altså. Retur? Gjør folk det? Det er så langt ut i verdensrommet for min del at jeg ikke engang klarer å forestille meg situasjonen.

Sitron skrev:

Men altså, hallo! Om du får gaver i retur, så sier det mer om personen som returnerer enn at du har bommet, altså. Retur? Gjør folk det? Det er så langt ut i verdensrommet for min del at jeg ikke engang klarer å forestille meg situasjonen.

Enig. Å bytte gaver er nå en ting, men "return to sender", liksom?

Jeg gir ikke penger til jul. Om man ikke ønker seg noe eller trenger noe, kan jeg heller kjøpe en geit. De voksne får forøvrig stort sett vin og geiter og tenåringene får stort sett sminke/dussjåpe/deo etc (merkevarer selvfølgelig) - ellers er det bøker det går på.

Sitron skrev:

Men altså, hallo! Om du får gaver i retur, så sier det mer om personen som returnerer enn at du har bommet, altså. Retur? Gjør folk det? Det er så langt ut i verdensrommet for min del at jeg ikke engang klarer å forestille meg situasjonen.

Jeg var vel ca tolv år, og kjøpte en telysestake til bestemoren min. Hun sendte den tilbake fordi hun mente hun ikke hadde plass. Ikke noe jeg ville ha gjort, og - som sagt - ganske kjipt. En annen gang regiftet en venninne konfektesken hun fikk av meg rett foran nesen på meg. Hun skulle skrives ut fra sykehuset, og gav konfekten til sykepleierne (jeg skulle kjøre henne hjem). Litt mer forståelig, kanskje, men jeg tenkte nå mitt.

Inka skrev:

Selv har jeg ganske enkel filosofi, som både legger føring og setter grenser/legger rammer for gaver jeg gir.
Jeg gir ikke bort noe som jeg selv ikke ville hatt eller syntes var noe særlig til gave, og om jeg ikke klarer å finne (på) noe som egner seg for mottaker eller er noe jeg synes noe om, kan jeg like godt la være og heller kjøpe en flaske vin.

Jeg synes det er gøy å gi bort gaver som "treffer," og kjøper og lager gaver gjennnom hele året.
Juleboka mi er gull verdt, der er i hvert fall de siste fem årene skrevet ned, og jeg vet hva de forskjellige har fått tidligere.

Inka skrev:

…
Jeg gir ikke bort noe som jeg selv ikke ville hatt eller syntes var noe særlig til gave …

Gjelder dette også dersom noen har ønsket seg noe spesielt? Som du altså ikke ville hatt?

Jeg forsøker å gi noe mottaker vil like å få. Dersom det foreligger en ønskeliste, velger jeg gjerne fra den.

Jeg prøver alltid å finne en gave som jeg tror mottageren vil like, og nesten alltid blir det bøker eller filmer eller musikk. Jeg lager aldri gaver selv, bortsett fra fotokalendere til beste- og oldeforeldre til jul. Skal jeg kjøpe til barn, hender det jeg spør foreldrene om hva han/hun ønsker seg eller liker, men til egne venner og familie skjer det nesten aldri at jeg spør. Jeg har noen ganger gitt gavekort på Amazon.com til folk som bor i utlandet (fordi det da er raskt og billig å "overlevere" gaven), men ellers gir jeg i praksis aldri penger eller gavekort. Jeg er ikke enig i at det er bare tanken som teller - hvis det faktisk bare er tanken som teller, skriver jeg heller noen hyggelige ord på et kort (og selv setter jeg også mye større pris på et hyggelig kort eller brev enn på ting jeg ikke trenger eller liker) - så jeg synes det er viktig at gaven "passer", men akkurat hva den koster, er ikke så viktig. Man kan finne "passende" gaver i de fleste prisklasser.

Jeg kjøper eller lager det jeg er nesten 100% sikker på at mottaker liker eller ønsker seg. Det kan godt være ting som jeg selv ville synes var helt pyton å få, f.eks. spa og vin, samtidig som jeg selvsagt ikke gir bort friluftsutstyr til folk som hater å gå på tur bare fordi jeg selv kunne tenkt meg det. At det er tanken som teller kan være gyldig i enkelte tilfeller, som når man får en oppmerksomhet fra mennesker man ikke kjenner så godt. Ellers ikke.

Jeg liker best å gi gaver. Jeg har sikkert bommet noen ganger, og det er sikkert noen barn i familien som synes jeg er litt kjip som ikke gir dem penger (de får som regel bøker, lydbøker, filmer eller musikk).
Når de eldste ungene mine har eller er i barnebursdag, er det omtrent ingen som gir gaver lenger. Det synes jeg egentlig er litt dumt -det blir veldig mye penger i omløp hver bursdag. Vi gir alltid gave, og både barna og foreldrene pleier å kommentere og være glad for at de i alle fall fikk en gave, ikke bare penger.