Jeg er for vaksinering av barn, både av solidaritetshensyn til andre barn og av hensyn til mine egne unger, som heldigvis de fleste her ser ut til å være.
Storebror har fulgt vaksinasjonsprogrammet etter planen. Han reagerte ikke på noen av vaksinene, og er i grunn en sterk og frisk guttunge. Har aldri hatt en barnesykdom ennå. :banker hardt i bordet:
Lillemann kom veldig seint i gang, for han var så inn i hampen sjuk som baby at legene på sykehuset og helsesøster krangla seg i mellom så busta føyk om hvem som skulle ta ansvaret for å vaksinere ham i tilfelle det gikk galt. Ingen ville sitte igjen som "Svarteper," fikk jeg inntrykk av. Ergo tok det ganske lang tid før de anså Lillemann som sterk nok til at de turte sette vaksina. Hvem som endte opp med å sette første sprøyta, husker jeg ærlig talt ikke, men de andre vaksinene er blitt satt av helsesøster.
Guttungen har blitt sjuk av alle vaksinene - dvs noen dager med feber og urvenhet, men det er pokker meg verdt prisen i forhold til hva som kan skje dersom han skulle få skumlere sykdommer.
Lillemann er blitt vaksinert mot vannkopper en gang. Jeg fikk inntrykk av at dette var en slags "akuttvaksine," i mangel av et bedre ord å kalle det, som hadde virkning i bare 14 dager. Denne vaksina fikk han fordi vi var innlagt på SSE da de fikk utbrudd av vannkopper på et av barna der. Lillemann var da på sitt bortimot dårligste, og legene var livredde for at han skulle smittes. De vurderte å sende oss hjem, men anså at det var så viktig at vi var på sykehuset, at de heller vaksinerte guttungen.
Lillemann har ennå ikke hatt vannkopper, og jeg skal tilstå jeg er livredd den dagen han evt. får dem, for når han får en infeksjon av noe slag, blir han som regel veldig sjuk. Ergo får han influensavaksine hvert år, sammen med meg og faren, da helsesøster mener vi ikke har tid til å få influensa med den guttungen i hus.
Nei - takk og lov og amen for at jeg lever i en tid hvor barn kan vaksineres. :høyst personlig syn: