Spinnoff - sydentur med surt barn

Jeg vokste opp med camping i Norge, pluss et par Danmarksturer og så bygget vi hytte og dro stort sett dit. Aldri aktuelt med turer til "Syden". Min far reiste mye i jobben og ønsket absolutt ikke å bruke ferier på reising. Vi barn syntes vel at det var "greit", ikke mange venner som dro på mer spennende ferier heller.

Da jeg ble 17, dro jeg for første gang utenlands med kjæresten min, typisk Sydentur med alt som hører med. Ble en del sånne turer i årene fremover, men jeg fikk aldri helt sansen for det. Det var først da jeg møtte mannen min i slutten av 20 årene at jeg virkelig fikk sansen for å reise, men da aldri charter. I stedet dro vi enten med bil i Europa eller langt avgårde til fjerne himmelstrøk med spennende markeder, templer og strender med palmer. Denne interessen for å oppdage spennende kulturer og steder har bare vokst seg større og vi har fortsatt med reisingen etter at sønnen vår ble født. Ved konfirmasjonsalder hadde sønnen vært i 35 ulike land jevnt fordelt over fire kontinenter, flere av dem mange ganger. Spør jeg han i dag hva han helst vil gjøre i ferien, er svaret at han gjerne vil være hjemme. Man vil vel ha det man ikke er vant til, men enn så lenge blir han med oss.

Teofelia skrev:

Tja. «Hæ! Skal vi ikke på ferie i år!?» Var reaksjonen det året da mine ble fortalt at sommerferien ville bli tilbragt hjemme og hos besteforeldrene på vestlandet. De tenker nok på «ferie» som ensbetydende med «å reise til et sted». Og da fortrinnsvis til noe mer eksotisk enn besteforeldrene.

Sånn hadde mine også reagert. Men det hadde jeg nok selv også. Vi prioriterer reiser høyt, og de vet at vi har en egen sparekonto øremerket til feriereiser.

Mannen min har vel knapt tilbrakt en eneste feriedag hjemme siden vi ble kjærester for 18 år siden, så han hadde nok syntes det var aller verst. Men vi reiser ikke så langt alle dagene altså. Min mors hytte i Rygge er også et reisemål (en times kjøring hjemmefra).

Jeg var i Danmark og Sverige på ferie , husker det som fine ferier.
Mim har nok ikke reist langt men har vært i Danmark , Sverige, Tyskland,London, Spania ( Barcelona og Torrevieja.Vi er på utenlandsferie hvert år , men både mann og barn kunne nok vært hjemme hele tiden.

Vi har reist en del, men har ikke vært ute av landet (annet enn Sverige) hver år, aldri på charter og bare en gang i Spania, på en mer typisk "sydenferie". Hiawata liker i grunn hjemmeferie. Vi dro aldri på "fly-ferie" da han bar baby og bitteliten. Jeg studerte, og sommeren ble tilbragt i mine foreldres kolonihagehytte. Ettersom han har blitt eldre og vi har fått bedre råd så har vi reist mer, ofte i forbindelse med noe. Det har blitt tre USA-turer (den første da han var 5 år), alle for å være sammen med gode venner av oss (nesten som familie). London-tur var for å besøke en annen venn, Berlin var for å dra i et jubileum, og Stockholm reiser vi til årlig for å besøke familie. Danmark er litt "default"-ferien vår, den vi lander på når vi skal gjøre noe som føles annerledes enn å være hjemme, men som er lavterskel og kanskje ikke alt for dyr.

Hiawata har aldri vært sur fordi vi har reist på feil sted, mener det ikke er bra nok eller noe sånt, men selvsagt kan han være feriemuggen! Det er gjerne i forbindelse med varmt vær, eller at vi er for mye på farten. Han liker langsommere tempo. Vi prøver så godt vi kan å finne ferieformen vi alle tre setter pris på, med elementer som alle liker. Alle må kompromisse litt, men vi er også ganske flinke til å være entusiastiske over hverandres foretrukne aktiviteter.

Sammenliknet med meg på samme alder er han både mer bereist og ikke. Han reiste lengre tidligere enn meg, men siden jeg på samme alder hadde vært på to bilturer til Spania så har vi nok vært i omtrent samme mengde land da vi var 14.

Jeg prøver å behandle hjemmeferier på samme måte som jeg gjør med reiseferier; jeg gjør masse research og finner aktiviteter som er gøyale og som ikke er det samme vi gjør i hverdagen. Vi tester ut nye museer, små dagsturer til steder vi ikke har vært før og har piknik i parken.

Trikset er å sørge for at man ikke har ferie om sommeren, sånn at du og ungene savner hverandre såpass mye når de er med besteforeldre og du jobber, sånn at dere alle er strålende fornøyd om dere klarer å ha noen fridager sammen hjemme.

Dvs, vi var for to somre siden en uke på sykkeltur i Danmark.

Maverick skrev:

Trikset er å sørge for at man ikke har ferie om sommeren, sånn at du og ungene savner hverandre såpass mye når de er med besteforeldre og du jobber, sånn at dere alle er strålende fornøyd om dere klarer å ha noen fridager sammen hjemme.

Ja, det er nettopp det jeg har begynt å innse...

Maverick skrev:

Trikset er å sørge for at man ikke har ferie om sommeren, sånn at du og ungene savner hverandre såpass mye når de er med besteforeldre og du jobber, sånn at dere alle er strålende fornøyd om dere klarer å ha noen fridager sammen hjemme.

Eller veksle mellom å være innlagt på sykehus og ellers sengeliggende. Man får senket familiens forventninger en del da!

Niobe skrev:

Eller veksle mellom å være innlagt på sykehus og ellers sengeliggende. Man får senket familiens forventninger en del da!

Dette kan vi.

Maverick skrev:

Dette kan vi.

Ungene har reist mye, de har vært tosifret antall i Spania, 2 ganger i USA (og skal tilbake til jul), og vært på endel småturer i Norge.

Det var så mye snakk om at det ikke er viktig å reise på ferie og det viktigste var at man var med venner i klassen til lillesøster at hun hulkegråt av dårlig samvittighet fordi hun skulle til Spania.

Men de ukene er ikke stort annerledes enn hjemme, annet enn været og basseng. Vi lager all mat i huset, og ungene får ikke mer på ferien enn hjemme.
Og det er deres tid med besteforeldre som er mye bortreist ellers.

Typisk sydentur vet de ikke hva er.

Aldri vært på Sydentur, verken i løpet av egen oppvekst eller med egne barn. Stort sett går turen til Sør-Frankrike noen uker om sommeren fordi vi disponerer en leilighet der, men ellers er vi hjemme i de andre skoleferiene. Verken jeg eller mannen har ønsket en typisk Sydenferie selv om ungene ofte maste om det da de var yngre.

Jeg ble ganske voksen da jeg innså at jeg var en av få som var "rutinert" på hotellovernatting som barn. Med skilte foreldre fikk jeg også oppleve mye i ferien, ofte var vi nok rett og slett hjemme hos mamma eller hos pappa, men ettersom de bodde langt fra hverandre så var det en opplevelse å ha det som i dag kalles staycation på to ulike steder.

Mine barn er nok også godt vant opplevelser, og vi bruker nok en god del av budsjettet vårt på reise selv om vi sjelden har de helt store utskeielsene. De fleste somrene har vi norgesferie, og veksler mellom å bo i telt og besøke venner og famile hjemme og på hytta. Vi er heldige som har et rikt nettverk med folk som vil huse oss.

Etter min mening er sydenferie det samme som å reise til et solsikkert land. Vi har heller ikke vært på chartertur med bamseklubb og all inclusive, men den sommeren vi var på vingård i Italia med storfamilien er jo en slags sydentur. Synes heller ikke at en sommer på hytta er Staycation som jeg så en miljøblogger erklærte på instagram i helga. Det er ikkea alle som har hytte. Men kanskje jeg har misforstått begrepet, trodde staycation var å være hjemme i ferien.

Jeg hadde ikke vært lenger enn Danmark med mine foreldre da jeg dro til Sør-Amerika med kjæresten da jeg var 19. Min 13-åring har reist mye, både innenlands og utenlands. Med skilte foreldre får hun dobbelt opp, og er i tillegg på turer med speideren etc. Men: Jeg opplever henne ikke som blasert og utakknemlig. Godt vant, ja, men hun setter også veldig pris på det.

Jeg tenker at man drar til "Syden" om man drar til et solsikkert land sørover i Europa. Og at reisemåten mange har et anstrengt forhold til er charterferie. Det er dog min definisjon.

Mine barn har vært på en drøss ferier i inn- og utland. Både charterferier og reise-rundt ferier vi orger selv. Jeg tenker de er heldige, men de hadde nok vært minst like fornøyd hvis vi hadde hatt en hytte ved sjøen der de kunne finne roen, kanskje sammen med besteforeldre og søskenbarn.

Jeg var på svært få ferier som barn, men til gjengjeld dro vi så langt det er mulig å komme på den ene skikkelige ferien vi var på.

Jeg befinner meg på Kreta, og føler meg i aller høyeste grad at jeg er i «syden» selv om vi reiser med rutefly og bor privat.

Tjorven skrev:

Jeg befinner meg på Kreta, og føler meg i aller høyeste grad at jeg er i «syden» selv om vi reiser med rutefly og bor privat.

Ja, jeg tenker ikke at det trenger å være charter for å være sydentur, ei heller at det må være i Sør-Europa. For meg er sydentur egentlig bare en ferie til et varmt sted som i stor grad handler om å bade, få sol og strand og være sammen med familien i større grad enn å oppleve kulturen og se mange attraksjoner.

Tjorven skrev:

Jeg befinner meg på Kreta, og føler meg i aller høyeste grad at jeg er i «syden» selv om vi reiser med rutefly og bor privat.

Alt som er sørover og varmt er jo Syden.

Jeg er oppvokst med foreldre som var knallharde på prioritering slik at vi skulle få råd til ferie. De første årene var det bilferie sørover i europa med telt. Etterhvert som økonomien ble bedre, ble det slutt på telt. Vi reiste også på et par typiske sydenturer, samt en tur til USA.

For meg 'må' ferie være til et varmt sted - ihvertfall minst to uker. Jeg tror knapt jeg har hatt en eneste feriedag hjemme noengang - det er liksom ikke ferie for meg.

Arvingen har reist mye og vært i mange land. Vi har til og med vært på charterferie. Veldig greit da hun var liten. Etter at vi kjøpte leilighet i Spania, har det blitt færre reiser til andre destinasjoner - ikke minst etter at vi kjøpte hest. Da måtte feriebudsjettet redusered betraktelig...

Det er nettopp slike uttalelser som får mange voksne og barn til å føle seg skikkelig dritt. Helt på ekte. For meg handler det ikke om å være beintøff på prioriteringer heller, det er bare ikke noe feriebudsjett. Det er bemerkelsesverdig mange som skal mene noe om det. Bare denne uka har jeg måttet diskutere dette flere ganger.

(Og det handler ikke om deg spesifikt, Løve, men holdninger som er gjengs i store deler av samfunnet. Vi har jo beviselig ferie selv om vi må være hjemme. Alle er forskjellige).