Annonse i avisen i forbindelse med bryllup

Når setter man inn det egentlig og hva skrev dere i deres?

:novise:

Vi hadde i hvert fall ikke noen annonse.

Annonse er kanskje feil ord?

Heter kanskje kunngjøring?

Min mor sendte inn bilde og slikt; det sto bare at Lille Ru og Ru-mannen gifter seg da og da i den og den kirken.

Vi hadde vel inn kunngjøring i lokalavisa noen få dager før bryllupet. Hadde kun tekst, sikkert noe sånt som; "Vi gifter oss i NN kirke lørdag 4.april kl ??.??. Adresse for dagen er PP Samfunnshus. Petra Prøvedukke og Espen Askeladd" 🙂

ingrid-lille skrev:

Annonse er kanskje feil ord?

Heter kanskje kunngjøring?

Man kan godt bruke annonse for en slik ting:

annonse [anångse] -n, -r betalt kunngjøring i avis o.l.; avertissement: sette, rykke inn en annonse / utsalget ble bekjentgjort med helsides annonser
Etym.: fr. avl.; ○annonsere (www.ordnett.no)

Det er 100 år siden jeg giftet meg, og familie (og ikke minst venner) satte inn noen rølpeannonser med rølpebilder.
Hadde jeg gjort det om igjen etter at jeg ble voksen, hadde jeg holdt meg til noe slikt som:
Liven og den kjekke Livenmannan gifter seg den og den dagen i den og den kirken klokka det og det. Adresse for dagen:.......... (man vil jo ha gaver. 😀)

Vi satte inn annonse mandag før vielsen lørdag.

Husker den som det skulle vært i går:

"Kjære venner og famile. Dagen er endelig kommet. Vi gifter oss i .. kirke kl... Adresse for dagen : livit og mannen"

Hvorfor har man en slik kunngjøring, egentlig? De inviterte er da allerede informert, så hvorfor spre det til gud og hvermann? Er det for å fiske etter gaver? 😉

Å gifte seg er jo en slags offentlig erklæring; jeg synes det er en av de mer rimelige tradisjonene å offentliggjøre at man gifter seg/har giftet seg. Vi ville neppe tatt oss bryet med å gjøre det selv, men jeg mener å huske at mødrene våre satte inn en liten kunngjøring i de to aktuelle lokalavisene noen dager i forveien. Bare sånn "Skilpadda og BenMurphy gifter seg i Nidarosdomen lørdag 10. juni". Jeg tror ikke vi fikk noen bryllupsgaver vi ellers ikke ville fått på grunn av dette. 🙂

Skilpadda skrev:

Å gifte seg er jo en slags offentlig erklæring; jeg synes det er en av de mer rimelige tradisjonene å offentliggjøre at man gifter seg/har giftet seg.

Sant nok. Personlig hadde jeg nok valgt å kunngjøre det i ettertid, tror jeg. Jeg vil presisere at jeg overhodet ikke ser noe galt i en slik kunngjøring altså, men jeg har alltid lurt på hva begrunnelsen var.

Divine skrev:

Sant nok. Personlig hadde jeg nok valgt å kunngjøre det i ettertid, tror jeg. Jeg vil presisere at jeg overhodet ikke ser noe galt i en slik kunngjøring altså, men jeg har alltid lurt på hva begrunnelsen var.

Det var det med "offentlig erklæring/kunngjøring" som var begrunnelsen min - og så det at mødrene våre gjerne ville, da. 🙂

Jeg mener det at det var fotografen som sendte inn bilde og tekst, er ikke det ganske vanlig? (Vi godkjente bildet først, men jeg har hørt om fotografer som sender inn uten godkjenning først også. Da hadde jeg blitt pissed.)

ingrid-lille skrev:

Når setter man inn det egentlig og hva skrev dere i deres?

Når? Neppe ni og et halvt år etter, i alle fall. :jubilerer sånn halvveis i dag: Vi fikk aldri somlet oss til det, vi, verken kunngjøring av bryllup eller fødselsannonse for Liv.

Vi (nuvel, det var vel helst jeg) satte inn annonse i ettertid. Bare at vi gifta oss 8. juni. Vi gifta oss i all stillhet, så det var nok mest for at mora mi skulle slippe å få kjeft i ettertid fordi hun ikke hadde fortalt det til folk.

Divine skrev:

Hvorfor har man en slik kunngjøring, egentlig? De inviterte er da allerede informert, så hvorfor spre det til gud og hvermann? Er det for å fiske etter gaver? 😉

på Skilpadda, jeg.

Og så må jeg nevne at jeg er litt rar, og er barnslig glad i å se denslags på trykk, jeg da (litt på samme måte som jeg begeistret konstaterer at jeg står i telefonkatalogen når den kommer på matten).

Jeg er også en av få jeg kjenner som faktisk leser fødsels-, bryllups- og dødsannonsene i Aftenposten. Ser frem til vår adopsjonsannonse, som er bestilt til i morgen. 🙂

Det jeg derimot synes er en svært merkverdig skikk, er å rykke inn en Dagen feires ikke-annonse når man fyller runde, høye tall. Dette er faktisk ganske vanlig, bragte jeg i erfaring da jeg hadde som jobb å lese alle landets aviser.

Som:

Edvin Klattstølen fyller 70 år 7. februar. Dagen feires ikke.

Nehei. Hva er hensikten med dét, liksom?

Divine skrev:

Hvorfor har man en slik kunngjøring, egentlig? De inviterte er da allerede informert, så hvorfor spre det til gud og hvermann? Er det for å fiske etter gaver? 😉

Selvsagt. Jeg liker gaver. (Fine gaver.) 😀

Xian skrev:

Edvin Klattstølen fyller 70 år 7. februar. Dagen feires ikke.

Nehei. Hva er hensikten med dét, liksom?

Pappa vurderte å ha en sånn inne da han fylte 70. Dette for å unngå å fa "uønskede elementer" på døra. Han vurderte også å skrive at han var bortreist på dagen, men jeg tror det ble noe av det.

Jeg leser også dødsannonser. Alle synes jeg er sær som gjør det, men jeg er vokst opp med at det på en måte er det viktigste som sto i avisa. Jeg husker at mormor alltid fulgte med for å se om noen hun kjente var død. Helt til det var bare henne igjen. Da sa hun at hun like godt kunne dø hun også, for hun kjente jo ingen lenger. Det må være en merkelig følelse. :digresjon:

Vi hadde ingen sånn annonse/kunngjøring. Bare bilde etterpå som fotografen sendte inn.

Xian skrev:

Edvin Klattstølen fyller 70 år 7. februar. Dagen feires ikke.

Nehei. Hva er hensikten med dét, liksom?

På mange småsteder er det vel fremdeles vanlig at venner og slektninger møter ubedt opp til runde dager og forventer at det er selskap og åpent hus (slik var det på min mormors runde dager, husker jeg), så en sånn annonse kan jo være for å fortelle at det ikke er et slikt selskap denne gangen? (På den annen side har jeg også latt meg fortelle at en slik annonse er en bakvendt måte å minne om dagen og be om å få gave/blomster, så hva vet jeg, jeg har aldri bodd på landet. )

Skilpadda skrev:

På mange småsteder er det vel fremdeles vanlig at venner og slektninger møter ubedt opp til runde dager og forventer at det er selskap og åpent hus (slik var det på min mormors runde dager, husker jeg), så en sånn annonse kan jo være for å fortelle at det ikke er et slikt selskap denne gangen? (På den annen side har jeg også latt meg fortelle at en slik annonse er en bakvendt måte å minne om dagen og be om å få gave/blomster, så hva vet jeg, jeg har aldri bodd på landet. )

Ah. Jeg har heller aldri bodd på landet. Og godt er nok det, for det går kaldt nedover ryggen min ved tanken på å nærmest bli beleiret i eget hjem på fødselsdagen, av naboer, familie og bekjente som forventer kaker og selskap.

Jeg husker nå at da jeg var på besøk i Berlevåg som 11-åring, sto det rett som det var en kaffegjest midt i stuen, som bare hadde lukket seg inn på egenhånd. Jeg likte det godt da, men hadde hatet det nå.