Hvor mye kan du tenke deg å legge på reise til dåp når du er fadder?

Den typen hendelser (dåp, navnefest, konfirmasjon, bryllup)prioriteres høyt hos oss, men økonomien tilsier ikke at vi kan betale hva som helst for å få det til. Hadde vi hatt mer å rutte med hadde nok ikke økonomien stoppet oss fra å reise til slike anledninger.

Jeg hadde gjerne blitt fadder også selv om jeg ikke hadde sett meg råd for å komme meg til dåpen.

Hadde jeg først takket ja til å være fadder, hadde jeg strukket meg langt for å få det til. Ikke så langt økonomisk at det gikk utover feks familiens sommerferie, men hadde jeg hatt penger tilgjengelig, så hadde jeg brukt dem.

Er man ønsket som fadder så er man også ønsket aktivt inn i barnets liv, og da er dåpen den første av mange anledninger det er naturlig å være med på.

Jeg setter nok også de formelle anledningene som bryllup, dåp og konfirmasjon høyt, og mener de bør prioriteres over det meste annet hvis man blir invitert. Det er ikke dermed sagt at jeg alltid har så lyst til å prioritere dem.

På linje med Timar.

Det kommer helt an på hva man har av penger. For meg var grensen «inntil 5000». I en annen periode av livet mitt brukte jeg en del penger jeg ikke hadde på et tilsvarende arrangement, og fant i ettertid at det ikke var verdt det. Så takket pent nei til noe tilsvarende for en tid siden med svært kostbare tillegg på reise og opphold (hadde antakelig blitt rundt 10’, som jeg hadde, men ikke syns var verdt prisen, fordi det jo hadde gått av familiens ferie og kun jeg var bedt).

Jeg kom på et nylig eksempel som gjør at jeg trekker tilbake påstanden om at de store anledningene alltid prioriteres. Vi var bedt i et bryllup sist sommer som vi ikke dro i, delvis pga økonomi.

Da hadde brudeparet, som til vanlig ikke bor langt unna oss, valgt å feire bryllupet på den andre siden av jorda OG lagt det utenom skoleferien. I slike settinger så må det være greit å takke nei, selv om det også satt langt inne. Det hadde vært annerledes hvis det var faktorer som gjorde at det var viktig for brudeparet å feire akkurat der, akkurat da, selv om vi neppe hadde hatt penger til å dra uansett.

Hadde jeg sagt ja til å være fadder hadde jeg strukket meg langt for å få til å være tilstede, men ikke så langt at jeg hadde måttet låne penger.

Eg var vore fadder utan å reise i sjølve dåpen, og det går an det og. Hos meg var det helsemessige årsaker til at eg ikkje reiste og mannen og ungen reiste utan meg. Eg tenker i utgangspunktet at argument som at sjukdom blir forverra av reisa er meir «legitimt» enn økonomi, når ein først er ønska som fadder. Men eg ville ikkje tatt opp lån for å reise.

I ein slik situasjon synest eg det er stor forskjell på «å ikkje ha pengar til reisen» og «å synest det blir for dyrt».

Vi var i bryllup innover i Sognefjorden en helg for 10 år siden. Da ble det fly til Bergen, båt til Vik i Sognefjorden. Og bodde på det dyreste og dårligste hotellet jeg noen gang har vært på. Sur for det for det er så sjelden jeg er på hotell... 😡 Bare reisen t/r kostet 7tusen. Så var det gave og drikke + + og parkering på Gardermoen. Ble sikkert bortimot 10tusen for den helgen. 😱🙄