Husker forresten en gang jeg satt barnevakt for en ettåring hos noen bekjente av mine foreldre, som jeg knapt nok hadde møtt, og aldri vært hjemme hos før. Jeg var ikke så gammel, og skulle sitte der sent utover kvelden, barnet hadde de lagt til å sove før jeg kom, så jeg skulle bare være der. Av en eller annen grunn ble jeg litt husredd der (merkelig, jeg har aldri vært husredd noe annet sted, verken før eller senere), så jeg vekket ettåringen, tok henne opp og lekte med henne en lang stund. Hun var kjempeblid og kjempesøt og kjempekosete,
men hadde ikke lyst til å legge seg igjen da det begynte å nærme seg at foreldrene skulle komme hjem (næ). Hadde fortsatt ikke fått henne til å sove da de kom hjem, så jeg løy, og sa at hun akkurat våknet av en lyd utenfor.
Jeg fikk MYE mer betalt der enn de andre plassene hvor jeg brukte å sitte barnevakt (som f.eks hos tidligere nevnte familie med tre jenter, hvor jeg fikk veldig lite), og husker jeg ble kjempeflau og prøvde å gi tilbake halvparten. Hadde dårlig samvittighet i flere år etterpå, til jeg ble gammel nok til å skjønne at det faktisk ikke er verdens undergang om en ettåring en gang i livet blir vekket for å leke med en fremmed, husredd og alt for ung barnevakt.
Dette gjorde jeg også (bortsett fra sykkelturen i pysj 
), men fordelen da var at jeg kunne snakke til 3- og 6-åringen, og forklare at jeg måtte bruke tid på å få lillesøster på 18 mnd til å sove, og kunne komme og lese for dem etterpå.
