Morsdag

Jeg synes det er hyggelig å markere slike dager. Ikke med gaver og blomster, men med oppmerksomhet, tegninger, hjemmelagede kort eller liknende. Det er fint å bli gjort litt stas på.

Vi har alltid feiret mors- og farsdag. Ikke med overdådige gaver, men med kort, litt gaver og blomster. De siste årene har jeg satt ekstra pris på å feire morsdag og farsdag for mine foreldre, for det har skjedd en ting som har fått oss til å kjenne på kroppen at de ikke vil være her for alltid. Jeg feirer morsdag og farsdag med glede for at de fortsatt er sammen med oss i år. Det er nok hverdager i året, så jeg bryr meg egentlig ikke så mye om det er skapt av handelsstanden eller ikke. Som noen nevnte over, det er ingen som tvinger en til å bruke mer penger enn en ønsker selv.

Tiåringene mine på skolen lagde kort til mødrene sine i dag.

Jeg har aldri blitt vartet opp på morsdagen. Hverken min mann eller jeg har vokst opp med sterke tradisjoner på den fronten, så det gjør meg egentlig ikke så mye. Min mor var ikke spesielt begeistret for dagen fordi man da skal frita mor fra de vanlige pliktene og gjøre for henne det hun gjør for andre resten av året. Og på det viset bekrefter man dermed nettopp det kjønnsrollemønsteret. Og jeg synes absolutt det er et poeng. Men jeg hadde ikke blitt grinete hvis gutta mine hadde kommet med blomst og kake til mamma, selv om det nok aldri kommer til å skje med den pappaen vi har i hus.

Jeg har vokst opp uten mamma og har aldri feiret morsdag. Mannen min derimot har vokst opp med å feire både mors og farsdag. Han ordner gaver til foreldrene selv.

Jeg synes disse dagene er bare tullball på linje med Valentines day. Jeg hverken får eller forventer noe som helst. Det kommer ofte en tegning fra eldstemann fra SFO.
Jeg har snart bursdag, det betyr mer for meg.