En halv dag på passkontoret

A skal ha sitt første pass. Vi har med oss fødselsattest og samtykke fra far.
Jeg finner frem skjemaet og begynner å fylle ut.

Høyde?
Ja, nå opererer vi foreløpig i lengde, og er det lengden nå, eller når vi reiser om tre uker, som er interessant? Vi setter 53 cm. Eller bør vi legge til noen cm? Passet skal jo vare i to år...

Øyefarge?
Blå? I alle fall foreløpig blå, men i og med at storebrødrene har blå er dette nok riktig.

Hårfarge?
Mellomblond? Mørkblond ytterst og lys blond i røttene?

Spesielle kjennetegn?
Hormonutslett, skurv, lukter gulp og har et deilig, skjevt smil?
Nei, vi får la den stå blank.

Så var det bildene da.
Bakgrunnen må være hvit. Øynene må være åpne og se i kamera. Utrykket skal være alvorlig. Fikk du det med deg, A?

Vi går inn i fotoboksen, putter på penger, og funderer på hvordan dette skal gjøres. Jeg holder A til beste evne, men i og med at hodet jo må holdes og bakgrunnen skal være hvit, noe som ikke matcher min sorte genser, må jeg jo henge ut av boksen. Vel vel. Fire mislykkede forsøk. Vi fikk da med noe i bildet om intet annet.

Snurrer stolen høyere, putter på nye penger. A, ha åpne øyne, se i kamera, og husk nå å være alvorlig. Igjen forsøker jeg å holde slik at den hvite veggen kommer med og ikke mor. Åpne øyne A, åpne...Vel vel.

Vi forsøker igjen.. Der ble mor med ja. Linselus...

Etter 12 forsøk og 120 kr kommer damen bak luken og sier at jeg skal holde en plastplate mellom meg og A for å få hvit bakgrunn. Jaha? Det forteller du nå? Jeg skal altså holde spedbarnet mitt, og en plastplate, samtidig som jeg passer på at hun ser i kamera med alvorlig mine? Putter på nye 40 kr og gjør et helhjertet forsøk. Vel vel. Fire nye forsøk og endelig har vi kanskje et bilde som kan brukes. Øvelse gjør mester!

Putter på nye 40 kr, for å ta et bilde til pappas lommebok. Mye enklere!

Leverer skjemahaugen og bildene til damen, som heldigvis er fornøyd.

Vi fikk da en herlig samling bilder 🙂

Fantastisk! De som leverer de passbildeautomatene på politistasjoner må tjene rått på sånt.

Søt snuppe, da!

Kjenner meg godt igjen jeg. 🙂

Sist gang var det en ny regel om at munnen ikke skal være åpen. Jeg var da så dum at jeg sa til Lillebror (da 2 og et halvt) "Nå må du ikke åpne munnen da!" resultatet var at han selvfølgelig ikke gjorde noe annet enn å gape. Moro.

Så fine bilder.

Men kjipt at de ikke sier sånt på forhånd ang den platen.

Du fikk jo masse fine bilder av lille A da. 😀 Ikke bare bare og skaffe seg pass. Igjen så er jeg veldig fornøyd med at vi har valgt å ta passbilder hos fotograf av ungene hver gang. Jeg tror det har blitt billigere.

Gikk til fotograf - han la ungen ned på gulvet oppå en hvit plate. Genialt?

Vi tok passbildet selv vi! :smart:

Fin bildesamling da!

Fine bilder. Strevde også veldig da vi skulle ta, fikk ikke beskjed før etterpå at jeg kunne ha ham på fanget. Men den automaten kunne ihvertfall slette de bildene som ble mislykka, ellers hadde det jo kostet en formue.

Fantastisk beskrivelse!

Det ble noen fine bilder, da!

Blir helt svett av å lese soga. Og kjenner meg ytterst godt igjen.

Snuppa var litt eldre da vi skulle fikse pass og særdeles interessert i skjermen vi skulle trykke på, og trykket i vilden sky og valgte galt bilde hver gang. Vi fikk godkjent 5. forsøk under tvil.

Synes du skal være godt fornøyd med As bilde. Hun er nydelig.

Jeg var og søkte om pass til minstemann på torsdagen, dro til forograf og fikk dem til å ta bilde, etter 3 forsøk gikk det bra og det kostet meg bare 80 spenn.

På poltistasjonen tok det meg 10 minutter og i dag lå passet i postkassa.

Gjett om jeg kjenner meg igjen!

Poden på fire år er allerede på sitt tredje pass, så vi har hatt mye fotoboks-moro, gitt. Men sist gang måtte vi gi opp, så vi gikk til første og beste fotobutikk og der tok de heldigvis passbilder. Fyren der var kjempeflink med barn, og tok mange bilder helt til han fikk tatt et som var perfekt. Vi betalte selvsagt bare for dette ene (eller et sett på fire, rettere sagt).

Da vi kom tilbake til politistasjonen, ble damen i skranken overrasket over at bildene kunne godkjennes. Det var hun visst ikke vant til. Jeg fortalte hvor vi hadde vært, og da sa hun at de anbefalte denne fotografen hvis folk spurte. Himmel, burde de ikke henge opp denne anbefalingen et eller sted i stedet for at folk slet seg helt ut? Men det er kanskje ikke lov? Det ville kanskje vært ulovlig reklame? Hva vet jeg.


Fine bilder, forresten, Hønni. Og NYDELIG liten A. 🙂

Divine skrev:

Da vi kom tilbake til politistasjonen, ble damen i skranken overrasket over at bildene kunne godkjennes. Det var hun visst ikke vant til.

Det sa de visst til sambo også. Vi hadde tatt 3 bilder, og laget farge og s/h av dem alle i riktig størrelse, og alle sammen kunne godkjennes! Det var visst ikke så vanlig.

Nydelig snuppe!

Og vi kjenner oss absolutt igjen, ja. Rhett satt med Sneipen på fanget og sugde febrilsk til seg et hvitt papirark mellom ham og seg. Det var et syn! Det var heldigvis også en digital boks, for det tok sin tid.

Beklager trådkupping, men jeg kan ikke motstå muligheten til å vise frem resultatet: Marlon "Sneipen" Brando.

Marlon "Sneipen" Brando er absolutt nydelig!

Scarlett skrev:

Mafioso, men dog aldeles fortryllende skjønn!

🙂 Enkelt skal det ikkje vere. Vi skulle nettopp ha nye pass til mann og barn. Eg leste nøye gjennom krava: opne auge, begge øyrene skal vise, kvit bakgrunn, lukka munn osv... Lagde til kvit bakgrunn, knipsa maaaaaange bilde, tilpassa dei til rett storleik og fekk alle tre framkalla på eit 10*15 cm bilde til 2 kroner. Litt jobb, men der gjekk iallefall veldig fint.

For en herlig historie, Hønni! Syns jeg ser deg bale med ungen inni fotoboksen og deg selv utenfor.

Bildene ble kjempefine, og lille A. er da absolutt fotogen.

Veldig kjent stoff! Vi rakk heldigvis å skaffe baby-pass til begge våre FØR regelen kom om at munnen må være lukket. Tror nemlig det ville vært helt ugjørlig. Vi har møtt mange kneggende passkontrollører og hørt mye "Cool picture!" for våre.

Åsså så nusselig som lille A er, da!