Egoistisk å hoppe i fallskjerm som gravid?

Det er jo akkurat like langt ned til bakken uansett om man er toppidrettsutøver eller ikke?
I forhold til kontrollert landing, så er det jo selvsagt en fordel med erfaring, men er man uheldig med vind etc, så hjelper det kanskje ikke så mye annet enn at man vil kunne tenke mer rasjonelt i forhold til skadebegrensning ved landing?

Kanskje hun bare har en svimete og ignorant fastlege? En sånn en som oppfordrer til å kose seg med et glass rødvin i ny og ned, reise til Spania og spise Serranoskinke og Manchego hver dag en tre ukers tid samt spille fotball på toppnivå frem til fødsel? :btdt:

Jeg hadde ikke gjort det, men hun må da gjøre som hun vil

Tjorven skrev:

Yesssss. Endelig. Jeg er elendig på å ta ironi på FP, men Irma kjenner jeg så godt at denne gangen skjønte til og med jeg det.

Jeg tok den ikke og trodde hun hadde blitt gal.

Lynett skrev:

Jeg hadde ikke gjort det, men hun må da gjøre som hun vil

Det er klart hun får gjøre som hun vil, det er ingen som sier at hun skal fengsles. Men det må da vel være helt legitimt å ha et synspunkt på dette?

Jeg synes legen til min gravide venninne sa det veldig bra, da hun var gravid i andre trimester og skulle til Vietnam. Min venninne spurte om det var ok å dra, hvor legen svarte at "ja, det er ikke slik at jeg vil fraråde det på det sterkeste. Men er det nå nødvendig å reise akkurat nå, i den lille perioden av livet hvor du er gravid?" Slik tenker jeg om Kari Traa også. Jovisst er hun erfaren, men er det virkelig så viktig å gjøre slike stunts de få månedene dette er snakk om? Hun mener ja. Jeg mener det er egoisme.

For min del må hun både hoppe i fallskjerm og strikk og base, det er hennes kropp og hennes to liv å ta vare på. Mener hun at hun er trygg med det, er det ok for meg, jeg vet for lite om fallskjermhopping til å uttale meg. Men jeg skjønner ikke at det er så "kult" å stå frem og fortelle hvor riktig det er å hoppe i fallskjerm fem måneder på vei, for det er det faktisk ikke. Ja, det er riktig å være aktiv i svangerskapet, men gå deg heller en tur, Kari...

At jeg selv ikke hadde hoppet i fallskjerm verken gravid eller annet, ikke engang om det sto om livet, er nok helt sikker ikke viktig....! ;-)

MegaMie skrev:

Jeg tok den ikke og trodde hun hadde blitt gal.

ja, for Irma er av den irrasjonelle typen, altså.

Monsoon skrev:

Jeg synes legen til min gravide venninne sa det veldig bra, da hun var gravid i andre trimester og skulle til Vietnam. Min venninne spurte om det var ok å dra, hvor legen svarte at "ja, det er ikke slik at jeg vil fraråde det på det sterkeste. Men er det nå nødvendig å reise akkurat nå, i den lille perioden av livet hvor du er gravid?" Slik tenker jeg om Kari Traa også. Jovisst er hun erfaren, men er det virkelig så viktig å gjøre slike stunts de få månedene dette er snakk om? Hun mener ja. Jeg mener det er egoisme.

Sånn tenker jeg og. Klart ingen kan stoppe henne i å hoppe og mest sannsynlig vil det gå bra. Men er det virkelig nødvendig å ta den risikoen de få månedene hun er gravid? Jeg mener nei.

Jeg synes det er dumt og egoistisk å ta slike risker når en er gravid. Akkurat som jeg synes det er dumt å røyke, drikke eller spise skikkelig usunt med baby i magen. En toppidrettsutøver vet mer om sin kropp og sine grenser enn de fleste andre når kroppen er i normaltilstand, men det å være gravid er ikke normaltilstanden for kroppen, og derfor mener jeg en bør ta helt andre hensyn, og lytte til mer enn sin egen erfaring rundt hva man kan gjøre og ikke gjøre fysisk under svangerskapet.

Jeg synes det er en tåpelig og egoistisk ting å gjøre. Etter hva jeg ble fortalt, kan selv et kraftig fall på isen være skummelt fordi man KAN risikere å ødelegge blodåreforbindelsen til morkaka (det den er festet i). Å gjøre et slikt hopp må da nødvendigvis kunne medføre langt hardere fall/støt. Når man bærer på et barn, utsetter man potensielt farlige og unødvendige ting som fallskjermhopping.

I følge min mann, som har hoppet i fallskjerm, er det vanlige å ha en myk landing. (Jeg trodde man fikk et rykk når skjermen løste seg ut og et støt når man landet) Men landingen er ikke alltid myk, da. Man kan være uheldig.

Jeg ville fremdeles ikke hoppet.

Eller ridd, syklet off road, raftet, jogget, løpt eller spilt tennins eller badminton for den del. Det er noen ganske få måneder av et helt liv man er gravid og hvertfall hvis man har mistet så er man gjerne på den forsiktige siden.

Madam Mim skrev:

Eller ridd, syklet off road, raftet, jogget, løpt eller spilt tennins eller badminton for den del. Det er noen ganske få måneder av et helt liv man er gravid og hvertfall hvis man har mistet så er man gjerne på den forsiktige siden.

Jeg som trodde badminton var en ganske så ufarlig sport..

Ine skrev:

Jeg som trodde badminton var en ganske så ufarlig sport..

Det er mye rykk og napp, hopp og høyt tempo, og det føles ikke bra for min del i hvertfall.

Madam Mim skrev:

Det er mye rykk og napp, hopp og høyt tempo, og det føles ikke bra for min del i hvertfall.

Skjønner

Jeg har ridd som gravid, men jeg hadde ikke stor mage da. Løpt også, faktisk. Barnet er vel mindre beskyttet jo større det og magen er, eller? Slik har iallfall jeg tenkt. Når magen står ut og er i veien, er det greit å ta det litt med ro.

jeg kjørte tømmerrennene da jeg var gravid med snuppa. 7-8 mnd på vei.. Det kunne jo skjedd noe der..? det er jo alltid en sjanse..

men ja jeg syns det er rimelig over streken med en som hopper fallskjerm som gravid..

Ine skrev:

Jeg som trodde badminton var en ganske så ufarlig sport..

Sånn badminton som jeg og min bror spilte er ganske så ufarlig, vi samarbeidet om å klare flest mulige treff før den traff bakken.... badminton som idrett er en helt annen sak... ja eller på hjemmebane med en mer konkurransepreget motspiller også. (Vi var/er MEDspillere vi, ikke motspillere)

Jeg synes at det er en smule uansvarlig, men dama må ta avgjørelsene selv.

Jeg husker at en eller annen sjef for fødeavdelingen her i byen hyllet ei som jogget over 1 mil hver dag helt frem til hun fødte via lokalavisen.

Jeg følte meg som ei mislykket gravid som var parkert pga. bekkenløsning og måtte fordele søpla i to poser for å fordele vekten slik at jeg kunne bære den ut, stoppe på veien dit (50 meter) for det gjorde så inni salaten vondt.

Misunnelig? Jeg? Ja selvfølgelig var jeg det, omgivelsene sier jo til deg hele tiden at du ikke er syk, "bare" gravid.

Gidder ikke lese hele tråden jeg, men jeg syns vel ikke det er egoistisk akkurat.
Men jeg syns absolutt det er en veldig unødvendig risiko å ta når man er gravid. Hvorfor i all verden skal man gidde å ta en slik sjanse når man bærer på den viktigste i livet?
Det syns jeg er ganske tullete.

Jeg syns personlig det var ganske lett å ikke spise spekemat mens jeg var gravid, hvor vanskelig er det da å unngå å kaste seg ut av et fly mens man bærer på et barn?

Og litt tullete tanke kanskje, men ville hun hoppet i fallskjerm med babyen sin etter den ble født? Ville ikke det blitt nesten det samme?

Jeg synes vel kanskje litt mange er vel komfotable med å kaste sten, tross at de later som de ikke gjør det.
Jeg har aldri hoppet i fallskjerm og for meg framstår det som det glade vannvidd, med eller uten barn i magen. Men for en med 700 hopp bak seg så antar jeg hun ser det noe annerledes. Flere her nevner at det er uansvarlig og egoistisk å ri. For meg som har ridd siden jeg var bitte liten virker det litt pussig kanskje? Å ri er ikke akkurat risikorsport om man tar litt hensyn. Da er jo sykling bortimot llike ille. For min del ville det vel nesten vært mer uansvarlig å la det være. Selv om det selvfølgelig skjer tragiske ulykker der barn omkommer i mors mage som følge av fall eller støt mot magen er vel ikke akkurat det daglig kost?