Simone skrev:
Det finns heilt sikkert masse god japansk animé-film, men Pokemon kan umulig vere ein av dei. Og utifrå det lille eg såg av Bakugan trur eg ikkje dette heller stiller i klassen god animé-film.
For meg er tida brukt på å lage filmen eit av kriteria for å vurdere kvalitet. Ein tegnefilm-serie som ein klarar å spy ut nye episodar av kvar veke kan umulig bli særlig bra.
Men du snakker ikke nedlatende om ting de liker slik at de hører det? Jeg reagerte bare litt på ordbruken din. Så voldsomt fordømmende. Jeg er ikke i målgruppen for barne-tv, og ser på det med andre øyne enn et barn. Det "riktige og gode" er kanskje ikke alltid det som er populært.
Når
jeg tenker på Bakugan, så er det en kule som det spretter et dyr ut av. Lillebror på 4,5 har foreløpig
en slik, og han er for liten til å forstå spillet helt. Men denne kulen (som han hadde i hånda da han sov), er magnetisk. Den kan plasseres på ting som skittentøysdunken, kjøleskapet, et.c. Den kan slippes, slik at figuren kommer ut. Den kan rulles og den kan lekes med. Det er utrolig hvor fasinerende den kan være, og det var utrolig hvor glad han ble for den. Denne interessen og den gleden de viser ovenfor en del ting i perioder av livet, synes jeg er interessant. Så heldig de er som lever i ei tid da ikke alt er så uoppnåelig. Økonomien er annerledes, prisene er lavere enn da jeg var barn, og verden er blitt mindre med Internett. På ebay finner man alt. Jeg har aldri følt noen form for forrakt over produksjoner rettet mot barn, da det ligger et økonomisk aspekt i det meste. Selv Kuraffen og Fantorangen kan kjøpes.