Ludvigsen er død

Barndomshelten min også. Heldigvis ble ungene mine litt melankolske også, så vi har sunget "Grevling i taket" på morgenkvisten.

Kondolerer til alle som har et forhold til Lorentzen, Knudsen & Ludvigsen. Jeg og ungene synger "Hallo, hallo" hver eneste dag. Jeg skal fortelle dem i dag at Ludvigsen nå er død. Sarah synger alltid "hei på deg Ulriken" istedenfor Ludvigsen.

Uff, ja det er trist. Hørte det i bilen på vei til jobb - rimelig overraskende og uventa.

Jeg lar meg egentlig ikke berøre så mye av at kjendiser går bort, men dette syns jeg var trist.

polarjenta skrev:

Jeg lar meg egentlig ikke berøre så mye av at kjendiser går bort, men dette syns jeg var trist.

det samme her. Dette var trist 🙁

Gustav Lorentzen var mer enn en genial artist. Et fantastisk menneske og eksempel til etterfølgelse. Så trist

Drittår.

Jeg ble skikkelig lei meg. Dette var megakjipt.

🙁




(Kilde: youtube.com)

Kjempetrist. En av min barndoms store helter er borte. 🙁

Husker godt da mamma tok meg med på min første "konsert" i Trondheim med disse karene.

Fryktelig trist. Det var det siste jeg fikk høre før jeg la meg i går, og det var ikke noe fint å legge seg til en slik nyhet. Jeg er veldig glad for at både vi og Glitterbarnet fikk oppleve dem på konserten på Øya, det var en stor opplevelse.

Å, dette er så leit. Jeg kan ikke si det til sønnen min i dag, for han har bursdag. Men vi hører på Knutsen og Ludvigsen hver dag jo!

Jeg synger forresten alltid kjenningsmelodien til Knutsen og Ludvigsen når vi kjører gjennom tuneller. Og så gjelder det å bli ferdig før man er ute, så noen ganger må man synge slutten kjempefort. Pappa gjorde det da vi var barn, og så har jeg bare fortsatt. Jeg tror søsteren min gjør det også. Mannen min tror jeg er gal, men jeg har ikke tenkt å stoppe av den grunn!

Den var fin, Floksa.

Veldig trist.

Hei på deg (og hvil i fred), Ludvigsen!

Jeg hadde en fin minnestund med sekstenåringene mine i første time i dag, hørte på musikk og sang litt med. Noen av dem hadde tårer i øynene.

Jeg ble lei meg, når jeg leste det i gårkveld. Føles nesten som om en i nær familie er borte. 🙁

Som mangeårig fan; dette var trist. Jeg hørte ham på P2 sammen med Magne Raundalen for en stund siden; de fortalte om arbeidet de gjorde med traumatiserte barn i norske asylmottak, og om hvordan Lorentzens sang og gitar bidro til at de fikk kontakt med barna til tross for traumer og språkbarrierer. Det var sterkt.

Første gang Jeg så Knutsen & Ludvigsen live var på Trøndelag Teater på midten av 70-tallet. Jeg har sett dem flere gange siden. De leverte alltid. På et releaseparty for en Knutsen & Ludvigsen samleplate på Café 3B på 90-tallet avslørte Lorentzen, for medlemmer i DumDum Boys og andre fans som var der, følgende om opptredene deres på 70-tallet: «Vi spilte ikke for dere. Vi spilte for mødrene deres.» Men vi som bare var med mødrene våre satte altså stor pris på det likevel. Og det husker jeg at junior gjorde også, da han satt på skuldrene mine og sang med på «Grevling i taket» på Øyafestivalen i 2006.

Hvil i fred Gustav Lorentzen.

Ben "tar mikrofonen" Murphy