Spinoff - Tatoveringer

Hvorfor er det så mange som tatoverer navnet til barna sine? Kjenner mange som aldri ville tatovert seg ellers, men med en gang de har fått barn så har de fått et behov for å tatovere inn navnet til barnet. Til og med jeg har lekt med tanken om å tatovere et bilde av det navna til barna betyr (men skal altså ikke gjøre det).

Føler meg truffet.

Jeg liker tatoveringer, jeg liker tanken på at det er evigvarende, og navnene til barna kommer alltid til å bety noe for meg. Når i tillegg min ekstremt talentfulle svoger lager et vakkert "smykke" av navnene, vil jeg tatovere inn det.

Og så er det jo greit i tilfelle jeg plutselig glemmer navnene deres. :flåser:

Men er det like greit når man er åtti? Hva vil unga synes om at man har tatovert inn navnene deres? :grøsser og ser for meg mamma med navnet mitt over magen sin:

Jeg vil tro tatoveringer generelt er helt greit når vi blir åtti, siden tidene forandrer seg og man sikkert nesten må lyve på seg en tatovering når man sitter på gamlehjemmet, for å være kul nok.

Iset skrev:

Jeg vil tro tatoveringer generelt er helt greit når vi blir åtti, siden tidene forandrer seg og man sikkert nesten må lyve på seg en tatovering når man sitter på gamlehjemmet, for å være kul nok.

Jeg tror nok ikke det, så vanlig som det er nå så blir det vel ikke akkurat kult, men tvert imot.

Nå har jeg aldri valgt tatoveringer ut i fra hva andre synes om det. Jeg håper jeg tenker på samme måten når jeg blir 80, og helt ærlig hadde jeg synes det hadde vært fint om mamma hadde tatovert inn sine barns navn, hvis hun hadde villet det selv.

Bundbury skrev:

Jeg tror nok ikke det, så vanlig som det er nå så blir det vel ikke akkurat kult, men tvert imot.

Jeg tror iallfall det er helt vanlig på den tiden, at man ikke akkurat hever øyenbrynene om man ser en åttiåring med tatovering(er).

Jeg har ikke navnet hennes, men jeg har håndavtrykket hennes på skulderen min.

Iset skrev:

Jeg tror iallfall det er helt vanlig på den tiden, at man ikke akkurat hever øyenbrynene om man ser en åttiåring med tatovering(er).

Jeg er enig i at det nok blir vanlig, men valig er ikke kult i mine øyne det var liksom poenget.

Tatovering er ikke så moderne at det ikke er gamle folk med det nå heller, selv om den i mine øyne er langt kulere med en av 100 som har det, enn når 99 har det.

Jeg får litt Beckham-vibber sånn med det første jeg da.
Jeg har selv lyst på tatovering, men podens navn er så langt at det hadde gått fra hoften til ankelen.


De fleste jeg kjenner som har tatovert seg, har for øvrig ikke barnets/barnas navn.

I min bekjentskapskrets er det også mange tatoverte, men ikke med barnas navn. : pioner :

Jeg kjenner ikke Beckham.

Jeg har barnas navn på armen. Nå har jeg endel annet også, så de står ikke og roper ut til den som ser, tror jeg.
Det nederste synes ganske godt foreløpig (ved albuen), men det glir bedre når jeg får på litt mer nedover tenker jeg.


Hvorfor navn? Fordi barna mine alltid vil være barna mine, om de er 10 eller 60.

Jeg har flere tatoveringer, men det kunne ikke falle meg inn å tatovere inn navnene til ungene, for meg er det blodharry. Jeg har derimot en liten løveunge på skulderen. Emma er løve. Hun sitter der foreløpig alene.

Sitron skrev:

Jeg har derimot en liten løveunge på skulderen. Emma er løve. Hun sitter der foreløpig alene.

Min venninne har også et symbol på sin datter, ikke navnet hennes.
Det er ei lita humle.

Jeg har vurdert en minnetatovering etter lille S som ikke fikk bli stor. Har sett mange gjort det med hell. Jeg ville nok ikke hatt navnet hans, men et lite symbol eller noe slikt..
Jeg har likevel lagt tanken på is, tatoveringer er ikke helt meg og jeg har jo tre barn til. Føler det blir feil å bare ha noe som symboliserer han...

Har løst det med et smykke istedet. 🙂

Olympia skrev:

Hvorfor er det så mange som tatoverer navnet til barna sine? Kjenner mange som aldri ville tatovert seg ellers, men med en gang de har fått barn så har de fått et behov for å tatovere inn navnet til barnet.

De er vel redd for å glemme det da.

Teofelia skrev:

De er vel redd for å glemme det da.

Jepp. Se #3.

Teofelia skrev:

De er vel redd for å glemme det da.

Ja ?! På gamlehjemmet, 80 år og senil.

"Hva heter barna dine?"
"To sek. så skal jeg sjekke" :bretter opp ermene: :finner frem brillene og leser:

Genialt.

Når jeg tenker på det burde jeg tatovere inn pinkodene mine til ting og tang også, men det strider kanskje mot noen sikkerhetsbestemmelser.

For ikke å snakke om oppskrifter o.l.