Ang. toleranse mot andres religion og kultur

Skal vi leve sammen i dette samfunnet så må vi bli kjent med hverandre. Her har politikerne, skolen, barnehagen osv. et ansvar. Jeg tenker da på å lage møteplasser for minoritet og majoritet. Det som ofte viser seg er at minoriteten er mer interessert i å bli kjent enn majoriteten. Majoriteten har sine nettverk og er ikke opptatt av å bli kjent med nye mennesker. Har ingenting med diskriminering å gjøre, men rett og slett prioriteringer og interesse.

Det man må gjøre er å skape interessefellesskap. Da kan man få en positiv dialog

Jeg har, tro det eller ei, ingen problemer med å akseptere eller respektere andres tro og religion. Det jeg har et problem med, er at mennesker fra andre land kommer til Norge for å få hjelp, for deretter å ta seg til rette ved å voldta, drepe, rane og ødelegge for alle andre. Jeg syns oppriktig talt ikke sånne mennesker bør få en ny sjanse- her til lands.
Andre kan igjen være fantastiske mennesker, og jeg ville ikke drømme om å ikke bli kjent med de på grunnlag av religion og kultur. Mange av de er i alle fall langt mer hyggelig enn enkelte normenn.

Som Iset har jeg Førstemann i en fantastisk barnehage hvor hudfarge, religion og etnisk tilhørighet ikke er et issue, nettopp fordi det ikke blir gjort til det.

Jeg har vokst opp på et lite sted i fjellheimen, hvor dårlig organiserte asylmottak og ikke-eksisterende integrering ødela for de få fremmedkulturelle som bodde der.

Nå bor vi i en bydel som er, for å si det enkelt, full av innvandrere. Sønnene min vokser opp med andres kulturer som en naturlig del av livet, og det ELSKER jeg!

Jeg har et skjørt håp om at den generelle fremmedfrykten kommer til å stilne med årene, etterhvert som de som er barn i dag vokser opp, og forhåpentligvis lærer av de tidligere generasjoners feil.

:Optimist:

Jeg tror det er UHYRE viktig at man er bevisst på sine egne holdninger, måten man ordlegger seg på osv, og at man hele tiden minner seg selv på, som det står i hovedinnlegget, at det er OSS!