Hvorfor sender folk snap av maten og vinglasset sitt?

Kjente med tak- og pannebilder fra ungdommene her også.

Jeg tar veldig gjerne del i andre sine interesser, gjøremål og hverdagsliv på sosiale medier - som Matilda (skriver) har jeg ikke et særlig spennende liv selv.
Akkurat mat kan jeg styre begeistringen for, saftige biffer til en vegetarianer men det gjør meg ingenting.

Matilda skrev:

Elevene mine sender jo bilder av kun ansiktet sitt - gjerne tatt nedenfra med telefonen i fanget, så hele nesegrevet synes, til Gud og hvermann. Gjerne midt i timen. Når jeg fersker dem og sier sånt som «Ikke snap i timen! Flott at du kan lyse opp noens dag med det pene ansiktet ditt, men det kan faktisk vente til friminuttet», så gliser de og svarer «jeg må bare si hei tilbake». Så der har du en greie jeg ikke skjønner. Kjenner jeg begynner å bli gammal.

De må holde på snapstreaken. Og sender ikke bilder av folk, for da må man be om lov.

Det er meg, jeg er De.

Dessuten har jeg ikke hund å sende bilde av. :pelsdyrallergiker:

Miromurr skrev:

De må holde på snapstreaken. Og sender ikke bilder av folk, for da må man be om lov.

Jeg spurte om det var derfor, men det var visst ikke det. De sender flere sånne bilder til de samme folka, om igjen og om igjen. Jaja. Samma for meg, bare de legger bort telefonen i timene mine.

For meg er sånne bilder en stemning eller en følelse. Jeg liker at folk deler glimt fra livet sitt og klarer som oftest å glede meg på deres vegne, også hvis det er bilde av noe jeg personlig ikke liker eller har et forhold til. Jeg legger også ut bilder av ting som gir meg en god følelse. Andre får bare synes det blir for mye hage/tur/kaffekopp/bok.

Morsomt at denne tråden kom opp, fordi en herifra har lagt meg til på snap Ja, jeg måtte facebooke navnet...Er’e Pøblis?

Cumulus skrev:

Takk. Det var nemlig ikke ment som shaming. Men jeg er vant til at mange er utrolig hårsåre.

Jeg er ikke hårsår, for det traff ikke meg. Jeg synes bare innlegget ditt var arrogant i stilen med at du ikke skjønner hvorfor folk gidder å være så uinteressante. Veldig bra om det ikke var det du mente. Jeg blir fort irritert av sånt, fordi det er så mye av det. (Hvorfor legger hun alltid ut bilde av løpeturene/bikkja/maten/kjæresten/huset?!?).

Men altså, en ting jeg ikke skjønner bæret av er Snapstories av folk som kjører bil - med utsikt til dashbordet og det de tilfeldigvis kjører forbi. Med arabisk musikk i bakgrunnen. Og de varer gjerne flere minutter. Hva er poenget her liksom?

Altså fremmede historier som man kan se på Snapkart sine «hotsones» i storbyer. Veldig rart!

Hva hjertet er fullt av renner Snapchat over med. Eller Instagram og Facebook for den saks skyld. Jeg bruker ikke snap og fb så mye, men Instagramkontoen min reflekterer hva jeg liker å drive på med. Blant løpe-, hund-, strikke- og turbilder finnes det mange bilder av mat. Rett og slett fordi jeg er veldig glad i god mat. Og i enkelte tilfeller rene skrytebilder når jeg - med en del strev - har jobbet meg fram til et vellykket resultat.

Selv har jeg en tendens til å reagere negativt på elementer i tekst, tale på instatories, mer enn motivet på bildene. Typiske SoMe klisjéer og overdrevent bruk av det jeg kaller influensersjargong med engelske innslag i annenhver setning. Sistnevnte mest på stories, da.

Pust inn, pust ut, trykk på avfølg og kos med hunden, sier jeg til meg selv. Men ikke alltid jeg lytter til den indre stemmen. 😀

Forøvrig viser disse små hverdagsglimtene mye personlighet også. I går fikk jeg mange snapper av mpgjr-parties, mens jeg sendte tilsvarende snapper i innspurten av presidentvalget. Både interesser og alder på barna blir avslørt med en gang. Jeg liker det.

Jeg synes det er koselig med bilder av mat og vin, selv om jeg er den minst mat- og vinteresserte jeg vet om. Det jeg skulle ønske folk slutta med var å sende lange videoer av konserter de ser på pc-skjerm. Det er misbruk av (oftest god) musikk.

Jeg elsker snapper, snapstories og instastories, uansett innhold. En liten flik av andre hverdag, om det bare er bilde av en hage, en horisont eller en tallerken med mat. Det aller beste er de som er små fortellinger om hverdagen.

I mitt hode er snap og stories en måte å fortelle andre enten om noe som gir en god følelse, eller noe som var overraskende eller litt morsomt. Jeg er veldig av og på hvor mye jeg snapper selv. Men jeg syns uansett snapper er hyggelig å få, og andres stories er morsomme å se på. Det fine med snap er jo at det er et medium hvor det ikke er nødvendig å svare (med mindre man er streak-freak, da.)

Input skrev:

Jeg synes det er koselig med bilder av mat og vin, selv om jeg er den minst mat- og vinteresserte jeg vet om. Det jeg skulle ønske folk slutta med var å sende lange videoer av konserter de ser på pc-skjerm. Det er misbruk av (oftest god) musikk.

Ja!! Snap er IKKE egnet til å formidle konsertopplevelser på den måten.

Jeg syns det er gøy og hyggelig med snapper fra hvem som helst og hva som helst! Aller kjekkest er det med dem som blir sendt direkte til meg...men jeg går ofte inn på snapstories og ser hva folk har lagt ut. Jeg liker like godt matbilder, treningsbilder, naturbilder, folk og dyr osv. Hvis det er noe jeg IKKE liker så er det lange sekvenser med reklame for Forever Living og det greiene der.... Da hopper jeg over. Og det er nettopp det: Jeg kan skippe de jeg ikke vil se! Jeg velger jo selv!

En selfie, bilde av scene, folkemengde, plastøl e.l. for å si "hey, folkens, sjekk her, jeg er på konsert! er bare hyggelig. Men opptak av konserten er unødvendig ja. Men jeg blar bare forbi.

Jeg synes sånne snapper fra venner av hunden/strikketøyet/middagen/tv-serien/boka/kaffekoppen er helt super for da ser jeg at andre har like kjedelige liv som meg. Ikke bare konserter og toppturer og ferie.

Jeg syns det kan være koselig å se bilder av lekker mat og fine drinker i solnedgangen. For ikke å snakke om fristende kaker og desserter. Ikke like stas med bilder av halvspist middag med brun saus, men pytt pytt, bare å bla forbi. 🙂

Jeg liker også å få sånne bilder på snap. Ofte ser jeg dem jo bare på mystory hos folk jeg har som venner, men noen får jeg direkte. Samme gjør jeg med mine venner. De jeg har mest kontakt med og som jeg vet ikke hater det hender får det, og de som ser på mystory velger jo selv om de blar fort over. I den kjedelige hverdagen vi har nå så blir jeg heller inspirert og synes det er kos å se at andre koser seg.

Det er bare et hyggelig lite hverdagsglimt. Om det er en tulipan eller et måltid eller en hund eller tær i gresset eller joggebukse på hjemmekontoret eller en nymalt vegg. Fint, uansett.

Jeg elsker snap, det gir akkurat den der hverdagskontakten som man ellers ville gått glipp av.

Niesen min sender snaps av baby som krabber, baby som spiser selv, baby som har gått seg fast i et hjørne, baby som har oppdaget at hun kan slurve med leppa (eller hva det heter), baby som sitter og glor på vaskemaskinen. Elsker det.