Banning

Er det rarere at blonde barn banner enn mørkhårede? I såfall er jeg dekka. Meg, altså. Og halvparten av barna mine.

:can't help it, I'm darkhaired:

torsk skrev:

Heldigvis har du lært å bringe kvinner og barn i sikkerhet når jeg nærmer meg verktøy.

Og varmt vann og tunge ting. 🙂

torsk skrev:

Er ARRRRRRRRRRRG! lov? Selv om det er sagt med samme hatet som resten av bannordene?

Arrrrrggggh er flott!

Monsoon skrev:

Jeg bruker ikke kjønnsorgantypeord, men [...] føkk kan jeg glatt si.

Sokk: Føkk er ikke et kjønnsorgan.

Kjønnsorgan i bevegelse er nemlig helt greit.

alfaCharlie skrev:

Kjønnsorgan i bevegelse er nemlig helt greit.

Stor forskjell.

Jeg affektbanner, men prøver å nøye meg med SVARTE!!!!! i ungenes påhør. Og i går lærte jeg (litt utilsiktet) storesøster å si «Takk skal du faen meg ha». Jeg ble så opptatt av å forklare henne ironigehalten i dette uttrykket og relatere det til «Ja, særlig!» som vi hadde tatt tidligere på dagen, at jeg helt glemte å hekte på en moralpreken.

«ARRRRRGGGGHHH!!!!» er selvsagt helt greit. Det har begge ungene vært racere på i flere år.

Jeg banner ikke, men har laget meg diverse andre sinnaord uten personnavn. "Svarte indre Hæjleroa" duger fint som bare det.
Herremin sier jeg ganske ofte, ikke helt pent, men bedre enn herregud, synes nå jeg.
Nåde min kjære om han skulle komme med en glose, da får han så hatten passer av sin eldste sønn (moralens vokter i heimen)
Mamman min banner mye, det irriterer meg veldig og jeg har bedt henne prøve å ta seg sammen. Det hjalp fint lite.

Er dette blitt den store "hvilke banneord bruker du"-tråden? For jeg kom plutselig på at jeg kjører bil innimellom også.

Hattifnatten skrev:

Jeg banner ikke og har heller ikke gjort det de siste 16 årene. Jeg bruker heller ikke personnavn som kraftuttrykk da jeg anser dette som galt overfor mennesker som bærer navnene. Jeg tror stort sett jeg klarer å uttrykke meg tydelig uten så mange sterke gloser, kanskje nettopp derfor.

Men, som Karsten Isaksen sier, det finnes situasjoner hvor det liksom ikke holder med Au, for søren! Klarer du alltid å beherske deg?

alfaCharlie skrev:

Er det rarere at blonde barn banner enn mørkhårede? I såfall er jeg dekka. Meg, altså. Og halvparten av barna mine.

:can't help it, I'm darkhaired:

Nei, det var vel ikke helt sånn jeg mente den historien om datteren til venninna mi, det var bare en beskrivelse av henne for å illustrere hvor ufattelig malplassert de ordene virket fra munnen til den yndige lille frøkna.

Monsoon skrev:

Sokk: Føkk er ikke et kjønnsorgan.

Jeg syntes nemlig du sa kjønnsorgantype ord. My wrong!

alfaCharlie skrev:

Kjønnsorgan i bevegelse er nemlig helt greit.

Aha. :notere:

Jeg banner ikke, og har en lei tendens til å rette på alle rundt meg hvis de gjør det etter å ha bodd sammen med brødre som trengte korrigering i mange år. Og det er ren beinmargsrefleks, ofte ubevisst.
Typ; Person: "Den var jævlig fin!" Jeg: "Den var veldig fin ja." med tilhørende blikk. Hvilket resulterer i at venner og slikt ikke banner i nærheten av meg heller, ikke engang om det er fredagspils og barnefri.
Jeg synes ikke banning er pent.
Mannen banner ikke i nærheten av barn.

Eg seie ikkje dei typiske banneorda foran ungane mine. Men herregud, søren, helsike, fy flate og slikt høyre dei nok daglig. Einaste dei har tatt etter er herregud.

'Nordnorsk Bryggesjauer*

Har lært meg en god del gloser fra Sortir Bokjir i sin tid og må jo desverre si at noe av det er blitt overført til gutta.
Prøver å skjerpe meg på det området, men av og til er det faen meg helt umulig....

Jeg syns ikke det er så farlig om folk banner litt, og kan nok banne litt selv i blant også. Jeg har forklart Vesla at det er mange som ikke liker banning og at mange syns det er ekstra stygt å høre at barn banner.

Tosse skrev:

*stiller meg i skammekroken mutters aleine*

Neida, sammen med meg. Ja, jeg banner. Mulig jeg kommer sikkert til å moderere meg litt når Poden begynner å herme. Foreløpig har han ikke gjort det.

Hattifnatten skrev:

Kremt.. Jeg må kanskje innrømme at jeg i mitt stille sinn har kalt folk for kjønnsorganer, men det skal veldig mye til før jeg gjør det.

"Hei ditt kjønnsorgantryne! Slutt med det der!
"Kjønnsorgan!"
"Kjønnsorganhelvete!"
"Kjønnsorganjævel!"

Hmmmm akrobat.

Jeg prøver hardt å ikke banne foran ungene, men det hender det glipper og det er ikke helt heldig. Blant annet har min nydelige, uskyldige 3-åring fått for vane å gjenta alle styggord jeg sier i det uendelige.

Jeg banner veldig sjelden, enda jeg er nordlending. Og jeg banner aldri sammen med f.eks. pene gamle damer eller småbarn. Banning hos andre plager meg ikke (og kan være riktig underholdende), men jeg skvetter litt innvendig når folk banner i nærheten av barn, fordi det er uvant for meg å ikke filtrere på det. (Jeg tror faren min har omtrent det samme forholdet til banning som jeg har; han banner litt i passende situasjoner, helt sikkert mer enn jeg gjør, men jeg tror faktisk den første gangen han har bannet i mitt nærvær var nå sist jul (da han sølte smeltet sukker på fingeren sin). )

Skilpadda skrev:

Jeg banner veldig sjelden, enda jeg er nordlending. Og jeg banner aldri sammen med f.eks. pene gamle damer eller småbarn. Banning hos andre plager meg ikke (og kan være riktig underholdende), men jeg skvetter litt innvendig når folk banner i nærheten av barn, fordi det er uvant for meg å ikke filtrere på det. (Jeg tror faren min har omtrent det samme forholdet til banning som jeg har; han banner litt i passende situasjoner, helt sikkert mer enn jeg gjør, men jeg tror faktisk den første gangen han har bannet i mitt nærvær var nå sist jul (da han sølte smeltet sukker på fingeren sin). )

Det er en absolutt nødvendighet å banne når man søler smeltet sukker på fingrene.

Jeg skvetter litt når jeg hører mannen min banne, han gjorde det ikke de første årene jeg kjente ham, så jeg er redd det er min påvirkning som gjør at han har begynt med det nå. Svigerfamilien har et helt annet syn på hva som er banning enn jeg er vant med, så der tråkker jeg ofte i salaten.