Bruksanvisning i Pratchett

Spørsmålet "Hvordan begynner man å lese Terry Pratchett?" har jeg sett stilt på FP opptil flere ganger i årenes løp. The A. V. Club har en serie som heter "Gateway to Geekery" der de tar for seg et felt (en genre, en forfatter, en artist) som det er tidkrevende å sette seg inn i, og gir gode tips til hvor det kan være lurt å starte, hvor man går etter den første starten, og dessuten hvor det ikke er lurt å starte. (I tillegg til litt om hvorfor man i det hele tatt bør ta seg bryet.) For et par måneder siden hadde de en artikkel i serien som tok for seg Terry Pratchetts romaner:
http://www.avclub.com/articles/terry-pratchett-novels,64917/

Etter å ha svart på spørsmålet om hvor man ikke bør begynne følger et avsnitt om hvor man ikke bør fortsette, der man får følgende tips (som jeg også tror er godt):

The sheer volume of Discworld books, combined with the ease with which Terry Pratchett’s books can be read, and their quality, can trigger the impulse to binge on them. Try to avoid that. Reading too many of Pratchett’s books in a row doesn’t necessarily expose inherent weaknesses, but it does lessen enjoyment when the rhythms of his prose and tenor of his jokes become too predictable. To avoid burnout, it’s best to stick with no more than three to five books at a time before reading something else for a little while.

Det siste rådet der følger jeg faktisk uten å egentlig ha tenkt på det selv. Jeg hører en Pratchett på lydbok og så hører jeg av en annen forfatter. Leser en av bøkene i papirutgave, men så er jeg tom og leser noe annet. Begrenser seg egentlig selv.

Takk for linken, jeg skal lese artikkelen.

Jeg har bare én igjen. Det er The Light Fantastic, og jeg er egentlig ikke særlig fristet etter å ha lest The Colour of Magic.

Moral: Begynn for guds skyld ikke på begynnelsen!

Toffskij skrev:

Jeg har bare én igjen. Det er The Light Fantastic, og jeg er egentlig ikke særlig fristet etter å ha lest The Colour of Magic.

Moral: Begynn for guds skyld ikke på begynnelsen!

Jeg begynte med første bok, og den var morsom nok når du ikke hadde de andre å sammenligne med.