Hvor lang tid før barnet fikk navn?

Mellom en og to uker på begge to.

Vi kalte datteren vår opp etter hennes italienske oldemor, og det navnet hadde vi hatt klart hele 5 år før hun ble født, faktisk. Nå er Camilla ikke noe sært navn, så jeg regnet med det ville passe barnet uansett, og det gjorde det til DE grader. Hun ER en Camilla. Uansett vokser de fleste barn inn i navnene sine etterhvert.
Vi har navnet klart nå også, til gutten jeg bærer på. Det har egentlig også (mest fra mannens side) vært klart i noen år nå, for det var aktuelt da jeg var gravid med Camilla også (visste ikke kjønnet hennes før etter fødselen).

Jeg MÅ ha navnene klare, evt. en liste med noen få navn, før fødselen. Så uenige jeg og mannen kan være om navn, så blir det uaktuelt at vi sitter og diskuterer dette i ukesvis etter at barnet er født, uten å bli enige.

Er man alene om valget, blir det jo lettere.

Mine hadde navnene klare.

Navnene var klare da barna ble født.

Snupp het det han heter fra han var to streker på testen. Jeg var helt sikker på at jeg skulle ha en gutt. Strengt tatt har jeg "alltid" visst at hvis jeg fikk en gutt så skulle han hete det Snupp heter og mannen hadde ingen innvendinger.

Jeg var litt for kjapp og stemte bare for Lillebror.

Vi hadde to mulige navn til Storebror og han fikk navn bare et par timer etter fødselen.

Med Lillebror hadde vi bare ett guttenavn på listen, men da han kom ble vi veldig usikre på dette navnet. Vi lagde en liste (med hele tre navn på), men kom ingen vei. Etter 21 dager landet vi på det navnet vi opprinnelig hadde tenkt å bruke.

Navnet var klart et par måneder før han ble født. (Også jentenavnet vi hadde i bakhånd.)

Sitron skrev:

Jeg har vært nødt til å bli kjent med barnet før jeg har klart å velge navn jeg liker.

Ja, man er forskjellige. Vi var ganske klare på at vi ønsket å introdusere ham for familie og venner fullt ferdig med navn når han var født (vi sa hverken hvilket kjønn barnet var, eller hvilke navn vi tenkte på, før det). Og jeg syntes på én måte ideen om å "dikte opp" et navn til en person var ganske absurd, og samme hvilket navn (og hvilken fornavn-/etternavnkombinasjon) vi prøvde, syntes jeg det hørtes rart og kunstig ut - for det var jo ingen som het det (enda)! Men jeg innså at når ungen nå fikk et navn, ville det jo faktisk være det han het, og at vi ville venne oss til det ganske fort. Og det ville vi nok uansett hvilken farge han hadde på håret og hvor mye han veide og om han skrek mye de første dagene, og hva man nå ellers kan bli kjent med når det gjelder et spedbarn. 🙂

Sitron skrev:

Jeg har aldri skjønt hvordan man kan ha navnet klart før fødsel. Mulig det har sammenheng med (se annen tråd et eller annet sted) hvor knyttet man er til barnet i magen. Selv har jeg jo hatt navnelister med navn jeg liker, men ingen av dem har blitt valgt. Jeg har vært nødt til å bli kjent med barnet før jeg har klart å velge navn jeg liker.

Mens jeg har vanskelig for å begripe hvordan man kan kikke på et nyfødt barn og si - Nei, det var visst ingen Andreas likevel. Ei heller forstår jeg hvordan et navn skal tre frem i løpet av de første ukene hvor man blir kjent.

Et navn er jo noe foreldrene gir barnet, ikke en mystisk hemmelighet som skal avdekkes? Sånn er det i hvert fall for meg.

Vi har hatt navnet klart i årevis - i hvert fall hvis det blir en jente.

Vi hadde ett jentenavn og ett guttenavn klart mens jeg gikk gravid, jeg husker ikke lenger hvor langt jeg var på vei, men det var ikke så veldig langt inn i svangerskapet.

Med førstemann hadde vi navnet klart før vi reiste hjem fra sykehuset etter at han ble født.
Med mellomste hadde vi navnet klart før han ble født.
Minsten brukte vi derimot litt tid på, så da tok det 3 uker før vi ble enig om et navn.

Xian skrev:

Et navn er jo noe foreldrene gir barnet, ikke en mystisk hemmelighet som skal avdekkes? Sånn er det i hvert fall for meg.

Og meg! 🙂

Fire dager med Storesøster. Da hadde vi tre jentenavn vi hadde blitt enige om mens jeg var gravid, og så måtte vi bare enes om hvilket av dem.
To dager med Plutten. Det ble et navn som aldri har stått på noe navneliste her i huset, det bare datt ned i hodene våre siste kvelden på barsel.

Sånn ca. minus 2,5 år for førstemann og minus 6 år for sistemann.

Sitron skrev:

Jeg har aldri skjønt hvordan man kan ha navnet klart før fødsel. Mulig det har sammenheng med (se annen tråd et eller annet sted) hvor knyttet man er til barnet i magen. Selv har jeg jo hatt navnelister med navn jeg liker, men ingen av dem har blitt valgt. Jeg har vært nødt til å bli kjent med barnet før jeg har klart å velge navn jeg liker.

Samme med meg.
Navnet fikk de etter noen uker.
Minstamann ville jeg skulle hete Bendik, men mannen streika,så det ble ikke det,men han heter Sander og det er like fint syns jeg nå da:D.

Storebrors og Prinsessa sitt navn var klart før de ble født. Til Snuppa stod det mellom to navn, men da hun ble født var det helt klart for oss hva hun skulle hete.

Den som fikk navnet før fødselen er vel den som paser best til navnet.
I allefall om man tar med den vrianten man kan høre.
Gale Matias altså...............
Et uttrykk jeg ikke hadde hørt før mellomste fikk det navnet, men som det passer.
Han er den som alltid er høyest i trær osv osv.

Men så vanskelig som folk har for å skrive det riktig.
De vrianten med th eller tt, men vi har da ikke noen ekstra bokstaver en akkurat de man sier.

Begge to hadde navn før de ble født.

Mams skrev:

Men så vanskelig som folk har for å skrive det riktig.
De vrianten med th eller tt, men vi har da ikke noen ekstra bokstaver en akkurat de man sier.

De fleste skriver vel det som er mest vanlig, så det ser jeg ikke på som så "sjokkerende". Jeg hadde helt klart skrevet "Mathias" om jeg bare hadde hørt navnet og ikke visste om det ble skrevet annerledes, for jeg har aldri sett det skrevet på andre måter. På samme måte ville jeg feks. ikke skrevet "Sesilie" selv om Cecilie uttales nettopp sånn.

Jeg hadde en liste med forskjellige navn klare. Jeg ville se barnet før vi gav han/hun navn først. Jeg måtte jo se om barnet passet til hete det vi valgte.

Eldstemann fikk et navn som ikke stod på listen. Når jeg fikk se og holde han for første gang så visste jeg hva han skulle hete. Heldigvis kom ingen protester fra pappan.

Nr 2 fikk et navn fra listen som pappan ville ha. Det tok meg en uke å bli vandt med navnet.

Nr 3 klarte vi ikke å bli enige om så hun fikk dobbeltnavn og det tok vel 4-5 uker før vi var enige.